Hvordan regnskapets dag blir til velsignelse for oss
1. Hvorfor kommer ikke nasjonene til å vinne seier i Harmageddon, og hva vil skje med dem?
«KRIGEN på Guds, Den Allmektiges store dag» nærmer seg ubønnhørlig for alle verdens nasjoner. Selv om de som aldri før er rustet til verdensomfattende krigføring, vil de aldri kunne seire over den allmektige Gud. Som øverstkommanderende for samtlige av himmelens hærer vil han gi seieren til sin store hærfører, Jesus Kristus, for han er «Kongenes Konge og Herrenes Herre». Han vil kreve alle de fiendtlig innstilte nasjonene til regnskap på regnskapets dag. De er blitt veid på den guddommelige rettferdighets vektskål og er blitt funnet å være for lette. De vil bli tilintetgjort for bestandig. — Åp. 19: 11—21; 17: 14.
2. Hvorfor ble ordene i Salme 45: 7, 8 rettet til kongen etter kampen, og hva innvarsler det for menneskeheten at han strekker ut sin kongsstav?
2 Seieren i Harmageddon vil herliggjøre den allmektige Guds universelle overherredømme. Fordi Gud vinner denne seieren ved Jesus Kristus, regner han ham verdig til å beholde sin himmelske trone. Så lenge Gud er til, vil hans salvede konges, Jesu Kristi, trone bli stående. Denne viktige kjensgjerning blir understreket med ordene i Salme 45: 7, 8, hvor salmisten sier til kongen: «Din trone, du guddommelige, står [Gud er din trone, NW] til evig tid, rettferds stav er din kongsstav. Du har elsket rettferd og hatet urett. Derfor har Herren, din Gud, salvet deg med gledens olje framfor dine frender [feller, NW].» Vi kjenner disse ordene igjen. Apostelen Paulus siterte dem for å bevise at Kristus er høyere enn englene. (Hebr. 1: 7—9) Fordi Kristus elsket rettferd og hatet urett, skulle hans kongsstav rekkes ut til gagn for rettferdigheten. Det innvarsler noe godt for menneskeheten.
3. Hvem var Jesu Kristi «feller», og hvorfor ble han salvet med mer av «gledens olje» enn de ble?
3 Som menneske hadde Jesus konger blant sine forfedre. Salmisten nevner at han skulle ha jordiske forfedre. Mange av disse, fra kong Jojakin og tilbake til kong David, hadde vært hans «feller» i og med at de hadde hatt en andel i det riket som Gud opprettet, og sittet på «[Jehovas] trone». (1. Krøn. 29: 23; 2. Krøn. 13: 5, 8; Matt. 1: 6—12) Hans kongelige forfedre gledet seg uten tvil over å kunne være konger over Guds utvalgte folk. Men ingen av hans kongelige «feller» kunne føle glede i en slik grad som den herliggjorte Jesus Kristus gjør det. Hans kongedømme er deres langt overlegent. Det er himmelsk og står over englene. Jehova, Jesu Kristi Gud, salvet ham med mer av «gledens olje» på grunn av hans fullkomne, ubrytelige hengivenhet for Guds rettferdighet.
EKTESKAP OG BARN
4, 5. Hva viser salmisten at den seierrike kongen deretter gjør, og hvorfor vil dette kanskje overraske oss?
4 Etter at Jesus Kristus har ført en seierrik krig mot sine fiender på jorden, kan han vende oppmerksomheten mot fredelige gjøremål. Salmisten beskriver det som om han gifter seg og stifter familie. Dette virker kanskje overraskende, for Guds Sønn ble ikke et menneske på jorden for å gifte seg med en av menneskenes døtre. Han fulgte ikke det eksempel som ble satt av visse engler, «gudesønnene», på Noahs tid. (1. Mos. 6: 1—4) Noen vil kanskje derfor lure på hvordan det som videre sies i Salme 45, kan være riktig:
5 «Av myrra, aloë og kassia dufter hele ditt skrud. Du gleder deg over strengespill fra haller, prydet med elfenben. Blant dine edle damer er også kongedøtre, og ved din høyre side står dronningen i Ofir-gull. Hør, datter, se hit og vend øret til! Glem nå ditt folk og din farsætt, så vil kongen glede seg over din skjønnhet! For han er din herre, ham skal du hylle. Fra Tyrus kommer de med gaver, folkets rikmenn søker din gunst. I all sin prakt trer kongsdatteren inn, hennes kjole er gjennomvevd med gull, i sin fargerike drakt blir hun ført til kongen.» — Sal. 45: 9—15a.
6. Hvem er den «kongsdatteren, som blir ført til kongen og hva hadde døperen Johannes med henne å gjøre?
6 Hvem er så denne «kongsdatteren» som kongen gleder seg over, og som til musikk fra strengeinstrumenter blir ført inn til ham for å bli forent med ham i ekteskap? Hun er virkelig datter av en konge, nemlig av Jehova Gud, «evighetens Konge». (Åp. 15: 3, NW) Hun er således en prinsesse. Hun er den herliggjorte kristne menighet på 144 000 medlemmer, som blir betraktet som en enhet, et sammensatt legeme. Døperen Johannes hadde det store privilegium å presentere de første medlemmene av denne brudeklassen for Jesus Kristus på jorden. Johannes sa: «Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg over å høre brudgommens stemme. Denne glede er nå blitt min, helt og fullt.» — Joh. 3: 29; 1: 35—43; Åp. 14: 1—5.
7. Hvem ble disiplene forlovet med, og hva utgjør alle disse disiplene til sammen i himmelen?
7 Ved at apostelen Paulus og de andre apostlene gjorde mennesker til Kristi disipler, forlovet de dem som en «ren jomfru» med Jesus Kristus, «og bare med ham». (2. Kor. 11: 2) Når en forlovet pike gifter seg, forlater hun foreldrenes hjem for å bo sammen med sin mann. De disipler som er «forlovet» med den himmelske brudgom, må likeledes glemme sitt jordiske folk og sin jordiske fars hus og ha sin hengivenhet rettet mot sin himmelske forlovede, Jesus Kristus. Når de har fullført sitt jordiske løp i trofasthet og bevart sin jomfruelige renhet, vil de lytte til brudgommens røst når han kaller dem fram i en oppstandelse fra de døde. (1. Tess. 4: 16, 17; Joh. 6: 54) I himmelen vil alle de 144 000 utgjøre Kongens, Jehovas, «datter», for ved hjelp av sin ånd har han avlet dem som deres adoptivfar. De utgjør i forening det nye Jerusalem, som blir omtalt som «bruden, Lammets hustru». De 144 000 er ved den anledning «gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom». — Åp. 21: 2, 9.
8. Hvem er med rette til stede under denne begivenheten, ifølge Salme 45, og hvem er de egentlig?
8 Bryllupet til en kongssønn og en kongsdatter er en stor begivenhet. Det vil være passende at de andre medlemmene av kongehuset, både «dronningen» og prinsessene, er til stede. Hele Guds himmelske organisasjon, som er som en dronning eller hustru for «evighetens Konge», gleder seg som en mor. Alle englene i denne organisasjon gleder seg likeledes sammen som prinsesser. Alle disse himmelske skapningene husker at det er Jehova Gud som har gjort det hele mulig. De sier derfor: «La oss glede oss og juble og gi ham æren. Tiden er kommet for Lammets bryllup! Hans brud har gjort seg i stand.» — Åp. 19: 7.
9. Hvor er det brudens venninner gleder seg, og hvorfor der?
9 Men er det noen på jorden som vil glede seg sammen med de hellige himler over denne store begivenhet av universell betydning? Ja! Salme 45: 15b, 16 viser det: «Etter henne [bruden] følger unge piker, hennes venninner som føres fram for deg [kongen, brudgommen]. De ledes fram under glede og jubel og går inn i kongens slott.» Hvor er det så disse unge pikene, brudens venninner, gleder seg? Det står riktignok at de går inn i kongens slott, som er i himmelen, men gifter de seg med kongen? Nei! De gjør naturligvis ikke det. De er ikke engang forlovet med ham. De blir derfor ikke avlet av Guds ånd med tanke på himmelsk liv. — Joh. 3: 3, 5.
10. Hvem er brudens venninner et bilde på i vår tid og hvordan har det seg at de er på jorden når bryllupet finner sted i himmelen?
10 De som utgjør «kongsdatteren», blir forlovet med Kristus mens de er her på jorden, mens de fremdeles er mennesker. Brudepikene, som bare er i brudens følge og ikke skal gifte seg med brudgommen, må derfor være en jordisk klasse. De trer fram på jorden idet det himmelske ekteskapet er i ferd med å bli fullbyrdet. Disse venninnene er derfor et bilde på den ’store skare’, som begynte å komme til syne nå i «endens tid», og som slutter seg til resten eller levningen av brudeklassen før den forlater jorden for å bli forent med brudgommen, Jesus Kristus, i himmelen. I samsvar med dette begynte den ’store skare’, som er omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17, å ta form i 1935 og sluttet seg til de siste medlemmer av den åndsavlede brudeklassen. Fordi de blir bevart gjennom den kommende «store trengsel», vil de være i live her på jorden når det himmelske bryllup finner sted. De vil glede seg storlig over den begivenheten. — Sal. 45: 16.
«FYRSTER PÅ DEN HELE JORD»
11. Er Kristi nåværende og framtidige herlighet avhengig av hans forfedre? Hvordan viser Salme 45: 17 at hans ekteskap med menigheten i himmelen bringer frukt?
11 Som menneske på jorden hadde Jesus Kristus berømte forfedre. Men hans nåværende og framtidige herlighet er ikke avhengig av forfedrenes glans. Kong Davids kongelige dynasti står fast ved ham, for han er kong Davids evige arving, og hans rike vil aldri bli overgitt til noen etterfølger. (Luk. 1: 31—33) Salme 45: 17 (EN) viser imidlertid at hans ekteskap med menigheten på 144 000 herliggjorte disipler bringer frukt, i samsvar med formålet med ekteskapet. I dette verset sies det således til brudgommen og kongen: «I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord.»
12. Hva er den høyeste stilling disse «sønner» på jorden kan oppnå, og hvordan vet vi at det vil være mange nok til at de kan tjene «på den hele jord»?
12 Ingen av disse ’sønnene’ vil etterfølge den himmelske konge på tronen. Den høyeste stilling noen av disse «sønner» kan oppnå, er stillingen som fyrster på jorden. Det må være mange av dem som blir det, ettersom de skal være «fyrster på den hele jord». Kongen vil ha mange nok «sønner» til det, for i tillegg til at han har tittelen «Veldig Gud», har han også fått tittelen «Evig Far». (Jes. 9: 6) Dette ble mulig på grunn av det fullkomne offer han brakte til gagn for hele menneskeheten. Han har kjøpt alle mennesker med sitt gjenløsningsoffer.
13. Hvordan blir kongen den livgivende far for alle gjenløste døde, og hvor vil de første «fyrster» komme fra?
13 Kongen kan følgelig bli livgiver for den ’store skare’ av brudepiker som overlever den «store trengsel» og blir underlagt hans tusenårige rike. Han kan også bli far for alle døde mennesker, hans jordiske forfedre innbefattet. Hvordan? Ved at han oppreiser dem fra de døde og gir dem liv her på jorden. (Joh. 5: 28, 29) Han kan så sette gudfryktige menn blant alle disse jordiske barn til «fyrster på den hele jord». På denne måten vil han utøve sitt herredømme over hele jorden. Det er rimelig at de første «fyrster» som skal tjene som kongens jordiske representanter, vil komme fra den ’store skare’ som overlever den «store trengsel» og blir de første jordiske undersåtter av hans rike.
14. Hvilke andre kommer til å tjene som «fyrster» på jorden, og hva utgjør det en garanti for?
14 For et enestående privilegium det vil bli! ’Fyrstene’ vil ikke bare komme fra den ’store skare’. Jesu Kristi forfedre og andre trofaste menn fra Abel til døperen Johannes vil bli oppreist fra de døde og bli utnevnt til Jesu fyrstelige representanter. Dette vil utgjøre en garanti for at menneskeheten får et ukorrupt, uforgjengelig styre! Dette sårt trengte styre skal erstatte alle de nasjonale regjeringer som nå eksisterer, og som om kort tid vil bli krevd til regnskap av den seierrike kongen, Jesus Kristus.
15, 16. a) Hvorfor ønsket salmisten å leve lenge, ifølge Salme 45: 18? b) Hvem kjenner kongens navn, og fortjener det å bli nevnt og prist så lenge?
15 Får ikke slike gode framtidsutsikter vårt hjerte til å strømme over, slik salmisten under inspirasjon sa at hans hjerte gjorde? Jo, og med vår tunge gjentar vi salmistens avsluttende ord til den herlige konge hvis regjering er støttet av Guds egen trone: «Fra slekt til slekt vil jeg minne om ditt navn; derfor skal folkene prise deg for evig.» — Sal. 45: 18.
16 Salmisten ønsket å leve lenge — «fra slekt til slekt» — bare for å kunne minne om kongens navn. Han nevnte ikke kongens navn. I virkeligheten kjente han ikke navnet på den kongen som han under inspirasjon skrev profetisk om. Men vi som lever nå, vet hvilken konge det var salmisten skrev om, og vi kjenner hans navn. Det er Jesus Kristus, Jehova Guds Sønn. Fortjener hans navn å bli nevnt «fra slekt til slekt»? Salmisten forutsa at det skulle finnes ’folk’ som ville være av den oppfatning, og som derfor ville «prise» ham som bærer dette navnet, «for evig».
17. Hva bør vi derfor nå gjøre, og hva vil det bety for oss?
17 Vi har nå mulighet til å overleve den kommende regnskapets dag for nasjonene og få del i Guds rikes velsignelser. I tro kan vi allerede nå juble med Guds salvede konge, for denne konges seier i Harmageddon er sikker, og det er hevet over tvil at han kommer til å herske over den rensede jord i 1000 år. Nå — i dag — bør vi slutte oss til de ’folk’ som vil prise den seierrike konge «for evig». Det vil bringe ære til Jehova Gud, Jesu himmelske Far, som selv er den store og suverene «evighetens Konge» og «folkenes konge». Det vil bety at vi «for evig» vil kunne ære og prise hans salvede konge. Og dette vil virkelig gi vårt liv mening.