Et himmelsk tempel for hele menneskeheten
1. a) Beskriv de verdslige religionssamfunns templer. b) Hva har skjedd med mange av dem, og hvorfor?
DET finnes mange templer rundt om på jorden som menneskene i de forskjellige religionssamfunn betrakter som det sted hvor deres guder bor, eller som det sted hvor de kan være nær Gud og ha samfunn med ham for å få hans gunst. Disse templene er vanligvis rikt utsmykket og meget kostbare, og de legger derfor en stor økonomisk byrde på dem som støtter opp om tilbedelsen i dem. De er fulle av statuer av gull og prydet med kostelige juvéler. Noen av dem er kledd med gull. Mange av disse templene har imidlertid vist seg å komme til kort når det gjelder å dekke menneskenes åndelige behov og lede dem til den sanne Gud. Noen har derfor forfalt, og andre er blitt ødelagt.
2. Har de organisasjonene som templene representerer, skapt fred og enhet? Forklar.
2 Millioner av mennesker, hvorav mange befinner seg i kristenheten, går til sitt tempel eller gudshus for å tilbe Gud. Men kan en si at de dermed får sitt åndelige behov dekket og blir ledet til den sanne Gud? Nei, det kan en dessverre ikke. De organisasjonene som disse templene representerer, har ikke skapt fred og enhet, men har tvert imot forårsaket splittelse. En hører stadig om alvorlige omveltninger innen forskjellige religiøse organisasjoner. Noen av de blodigste kriger som er blitt utkjempet, har vært såkalte hellige kriger. Alle verdens religionssamfunn er blitt påvirket av de respektive lands nasjonalisme, og deres tilhengere er derfor ikke blitt ledet til den eneste sanne Gud i universet.
Templet i Jerusalem
3. Hvorfor ble ikke utgiftene i forbindelse med Jehovas tempel i Jerusalem lagt som en tung byrde på folket?
3 Templet i Jerusalem var en praktfull bygning. Utgiftene i forbindelse med byggingen av templet og presteskapets underhold ble imidlertid ikke lagt som en tung byrde på folket, slik det er tilfelle i verdslige religionssamfunn. Gud ga hele det lovte land til Israels 12 stammer. Levi stamme, tempelstammen, ville ha fått sin del. Gud utvalgte imidlertid levittene til å gjøre tjeneste som prester. De var travelt opptatt med å utføre offertjeneste i templet og å undervise i Guds lov. De ble derfor fritatt for å ta vare på et stykke land og ble i stedet underholdt ved hjelp av den tiende som de andre stammene ga. Det de andre stammene ga til presteskapet og templet, var i virkeligheten bare det levittene ville ha eid hvis de ikke var blitt brukt av Gud til å utføre denne spesielle form for tjeneste.
4. a) Tjente Jehovas tempel en god hensikt? b) Hvorfor ble det ødelagt?
4 Så lenge prestene og kongene i Israel var trofaste, tjente templet til å føre israelittene nær til Jehova Gud, noe som resulterte i stor framgang og velstand for folket. Men da israelittene falt fra den sanne religion, gikk det sterkt tilbake med dem, og til slutt tillot Jehova at templet ble ødelagt av Israels fiender.
5. Hva var forskjellen mellom templet i Jerusalem og de mange synagogene i Palestina?
5 Det fantes ikke hundrevis av templer rundt om i Israel. Landets eneste tempel lå på Moria-fjellet. Etter at israelittene hadde kommet tilbake fra fangenskapet i Babylon, kom de sammen i synagogene i de forskjellige byene, men disse møtestedene var ikke templer. De var utelukkende steder hvor folket kunne få undervisning og veiledning i Guds lov. Det var bare i Jerusalem, i templet med dets helligdom, at folket kunne komme nær til Gud gjennom det presteskap som tjente der. Alle menn var forpliktet til å dra opp til templet i Jerusalem minst tre ganger i året, og mange foretok en slik reise mye oftere.
Ett tempel for alle
6. Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med Guds løfte om å opprette ett tempel for hele menneskeheten?
6 Gud har sagt at han skal opprette ett tempel for hele menneskeheten. Et tempel hvor hele menneskeheten kommer sammen for å tilbe den eneste sanne Gud, vil i høy grad bidra til å skape enhet. Men vil det være praktisk med en slik ordning? Hvordan kan alle mennesker regelmessig komme til ett tempel? Jehova Gud, universets Skaper, holder nå på med å fullføre byggingen av et slikt tempel. Han lot Johannes få et syn av templet fullt ferdig. Den tid da alle mennesker skal komme til dette templet for gjennom det å bli velsignet av Gud, er nå meget nær.
7. Hvem var det som ga Johannes et syn av templet?
7 Det var en av de sju engler som hadde de sju skåler som inneholdt de sju siste plager, som viste apostelen Johannes dommen over den «store skjøge», Babylon den store, Kristi bruds bitre fiende. (Åpb. 17: 1—6) Det var derfor meget passende at en av disse englene også viste Johannes hvem Kristi brud er, den brud som blir bevart som en jomfru for Kristus, og som unngår å få noe av Babylons plager. Johannes skriver:
8. Hva viste engelen Johannes?
8 «Og en av de sju engler som hadde de sju skåler, fulle av de sju siste plager, kom til meg og talte med meg og sa: Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru. Og han førte meg i ånden bort på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige stad Jerusalem, som steg ned av himmelen fra Gud; den hadde Guds herlighet, og dens lys var som den kosteligste stein, som krystallklar jaspis.» — Åpb. 21: 9—11.
Ingen bokstavelig bygning
9. a) Hvordan kan vi vite at den hellige by Jerusalem også er et tempel? b) På hvilken måte kan alle mennesker over hele jorden komme til det?
9 Vi legger merke til at den åndelige tempelklassen her blir omtalt som Jerusalem. Templet i gammel tid ble bygd på Moria-fjellet i Jerusalem. I dette synet så ikke Johannes en tempelbygning, men den «hellige stad Jerusalem». Ettersom den kristne menighet, som blir omtalt som Kristi brud, er Guds tempel, må også det nye Jerusalem være Guds tempel, ettersom det likeledes blir omtalt som bruden. (1 Kor. 6: 19; 1 Pet. 2: 5; Åpb. 21: 2) Det nye Jerusalem er følgelig hverken en bokstavelig bygning eller en bokstavelig by, men et symbolsk tempel, hvor Jesus Kristus er hjørnesteinen. Det er en himmelsk organisasjon som stiger ned i den forstand at den utøver sin innflytelse til gagn for menneskene. Dette viser hvordan det er mulig for alle mennesker å komme til Guds sanne tempel, for det ligger ikke på et bestemt sted på jorden, men er i himmelen, og det kan av den grunn vise alle mennesker oppmerksomhet.
10. Hvordan så bymuren ut?
10 Johannes fortsetter med å beskrive byen: «Og den hadde en stor og høy mur; den hadde tolv porter, og på portene tolv engler og innskrevne navn, navnene på Israels barns tolv stammer; mot øst var tre porter, mot nord tre porter, mot sør tre porter, mot vest tre porter. Og stadens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler.» — Åpb. 21: 12—14.
11. Hva er det som hjelper oss til å forstå at byen representerer det åndelige Israel?
11 Det at navnene på Israels barns 12 stammer var innskrevet på de 12 portene, hjelper oss til å forstå hva som utgjør denne symbolske byen. Vi forstår at den symboliserer det åndelige Israel, som består av 144 000 medlemmer, slik det framgår av Åpenbaringen 7: 4—8.
12. Hva innebærer det at 12 engler vokter byens 12 porter, en forsikring om?
12 Tolv engler vokter byens porter. Dette er meget betryggende, for det innebærer en forsikring om at ingen som ikke er rettferdig, og som følgelig ikke hører hjemme i byen, vil få slippe inn i den. Ingen som ønsker å utøve falsk religion, eller som kan komme til å besmitte templet og tilbedelsen i det, slik prestene i det gamle Jerusalem gjorde, vil få komme inn i byen.
Templets grunnsteiner
13. Hva er det som hjelper oss til å avgjøre om det er Paulus’, Mattias’ eller Judas’ navn som står på en av grunnsteinene?
13 På hver av bymurens 12 grunnsteiner sto navnet på en av Lammets 12 apostler. Hvis Johannes i sitt syn hadde sett den kristne menighet da denne ble opprettet, nemlig på pinsedagen i år 33 e. Kr., ville et av disse navnene ha vært Mattias. Johannes fikk imidlertid se Guds fullstendige, herliggjorte menighet i himmelen ved begynnelsen av Kristi tusenårige styre. Det er derfor mulig at navnet Paulus vil være der i stedet for navnet Mattias, ettersom Paulus i likhet med de 11 andre apostlene ble utvalgt direkte av Jesus Kristus til å være en apostel. (Ap. gj. 1: 15—26; 9: 15; Gal. 1: 1) Navnet Judas Iskariot er naturligvis ikke med. En slik person som Judas kan selvfølgelig ikke ha del i denne symbolske byen, for han elsket ussel vinning og døde den «annen død» som «fortapelsens barn». — Joh. 17: 12; Ap. gj. 1: 16—20; 1 Pet. 5: 2.
14. Hvilke navn står skrevet på de 12 grunnsteinene?
14 Det vil derfor være følgende navn som er innskrevet på grunnsteinene: 1) Simon Peter, 2) Andreas, 3) Jakob, 4) Johannes, 5) Filip, 6) Bartolomeus (Natanael), 7) Tomas, 8) Matteus, 9) Jakob, Alfeus’ sønn, 10) Taddeus (Judas, Jakobs sønn), 11) Simon Kananeus og 12) Paulus. — Matt. 10: 1—4; Luk. 6: 12—16; Joh. 1: 45—49; Mark. 3: 16—19.
15. a) Hva symboliserer det at byen er kubeformet? b) Sammenlign den med andre hellige hovedsteder.
15 Det Aller-helligste i templet i Jerusalem var kubeformet. (1 Kong. 6: 20) Dette betegnet hvordan Jehovas himmelske tempel, som blir framstilt som en kube av enorm størrelse, er fullkomment. Det vil aldri kunne rokkes. Den himmelske by Jerusalem har tre dimensjoner, og den er mye større enn det gamle Babylon, som også var en hellig by, og som ifølge historikeren Herodotos hadde form av et kvadrat og lå på begge sider av elven Eufrat. Den er også mye større enn den assyriske hovedstaden, Ninive, som ifølge Diodorus Siculus likeledes hadde form av et kvadrat. Johannes fikk vite det nye Jerusalems mål:
Dimensjonene
16. Beskriv det nye Jerusalem.
16 «Og han som talte med meg, hadde et gullrør for at han skulle måle staden og dens porter og dens mur. Og staden ligger i en firkant, og dens lengde er så stor som bredden. Og han målte staden med røret: tolv tusen stadier; lengden og bredden og høyden på den er like. Og han målte dens mur: hundre og førtifire alen, etter menneskemål, som og er engle-mål. Og dens mur var bygd av jaspis, og staden var av rent gull, lik rent glass. Og grunnsteinene i stadens mur var prydet med allslags kostelig stein; den første grunnstein var jaspis, den annen safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd, den femte sardonyks, den sjette sarder, den sjuende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst. Og de tolv porter var tolv perler; hver av portene var av én perle; og stadens gate var rent gull, som klart glass.» — Åpb. 21: 15—21.
17. Hvor stor er byen regnet i de mål vi bruker i vår tid?
17 Selv om det ikke sies noe om hvor langt det røret som engelen hadde, var, kan vi forstå den måleenhet som ble benyttet, for Bibelen sier at byen ble målt «etter menneskemål». Dens mål blir oppgitt ved hjelp av uttrykk som vi kjenner. Engelen målte tydeligvis byens omkrets, som var 12 000 stadier eller 2400 kilometer. Hver av sidene må altså ha vært 600 kilometer lang. Byen må således ha raget 600 kilometer opp i luften, og bare en engel kan ha målt noe så høyt på Johannes’ tid. Hvis byen hadde ligget på jorden, ville toppen av den ha nådd opp i det som i dag kalles det ytre verdensrom.
18. Hvor høy er muren? Sammenlign med byens høyde.
18 Byens mur var 144 alen eller godt og vel 65 meter høy. Selve byen må derfor ha vært over 9000 ganger så høy som muren, og den må ha vært et fryktinngytende syn for apostelen og gitt ham et godt bilde av det nye Jerusalems storhet. Sammenlignet med den må alle andre byer med deres templer ha virket flate.
19. Hva er byens størrelse og rikdom et symbol på, og hvilket syn bør vi ha på denne byen?
19 Denne himmelske bys skjønnhet og rikdom overgår langt alle jordiske byers skjønnhet og rikdom, ettersom byen har slike enorme dimensjoner og er bygd av metaller og kostelige steiner. Alt i den er kostelig. De åndelige ting som den symboliserer, er enda mer verdifulle. Dette burde gjøre det klart at byen er meget kostelig for Gud, og at den også bør være det for hele Guds trofaste folk på den tid den stiger ned av himmelen fra Gud, ned av den nye himmel for Guds nye ordning. Det sies om Kristi brud at hun er ren, og denne byen er virkelig helt igjennom ren og rettferdig, noe som blir vist ved at den er av rent gull, lik rent glass.
Et palass for Gud
20. Hva foruten et åndelig tempel er denne byen?
20 Det er interessant å merke seg at det hebraiske ordet som i Bibelen vanligvis blir oversatt med «tempel», også betyr «palass». Ettersom dette templet er et hellig sted hvor Gud kan bo, er det universets store konges bolig, hans himmelske palass. Johannes sier:
21. Hvilke andre usedvanlige ting fikk Johannes se?
21 «Og noe tempel så jeg ikke i den; for dens tempel er Gud Herren, den allmektige, og Lammet. Og staden trenger ikke solen eller månen til å lyse for seg; for Guds herlighet opplyser den, og Lammet er dens lys [lampe, UO].» — Åpb. 21: 22, 23.
22. a) Hvorfor er det ikke noe tempel i denne byen? b) Hvilke stillinger innehar Jesus Kristus i denne tempel-byen?
22 Ettersom denne symbolske by i seg selv er et tempel og et palass hvor universets Gud og Konge bor, er det naturligvis ingen tempelhelligdom i den. Menneskene er vant til å gå til en tempelbygning for å tilbe Gud. Men byens 144 000 innbyggere behøver ikke å gå til noe tempel for å komme nær Jehova Gud, den Allmektige, for han bor der ved sin ånd. De kan nærme seg Gud direkte. På denne måten er Gud byens tempel. Byens innbyggere trenger ikke å nærme seg ham ved hjelp av en eller annen bygning som inneholder et eller annet som representerer ham. Av lignende grunn er Lammet, Jesus Kristus, også byens tempel. En yppersteprest tjente i templet i Jerusalem. Jesus Kristus er Jehovas yppersteprest. Han er også kjent som denne symbolske tempel-byens ektemann. Han er det åndelige tempels grunnvoll og hjørnestein, og ettersom templet blir stående gjennom hele tusenårsriket, kommer han alltid til å være der som dets yppersteprest og lede menneskene i tilbedelsen av Jehova Gud i samsvar med hans vilje og lære dem hans veier. — Ef. 2: 19—22; Åpb. 20: 4—6.
23. Hvorfor trenger ikke det nye Jerusalem solens eller månens lys?
23 I tabernaklet og templet i Jerusalem ble det Hellige opplyst av oljelamper, mens det Aller-helligste på mirakuløst vis ble opplyst av Jehovas Shekinah-lys. En jordisk by trenger å bli opplyst av solen om dagen og av månen eller ved hjelp av kunstig belysning om natten. Men det nye Jerusalem er en himmelsk by. Dens lys er Jehova Gud, og dens lampe er Lammet, og den trenger derfor hverken solen eller månen til å lyse for seg.
Lys for folkeslagene
24. Hvilken opplysning vil imidlertid folkeslagene trenge på den tid det nye Jerusalem stiger ned av himmelen?
24 Folkeslagene på jorden trenger imidlertid solen og månen, og de trenger også den åndelige opplysning fra det himmelske Jerusalem. Åpenbaringen sier videre: «Og folkeslagene skal vandre i dens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den. Og dens porter skal aldri lukkes om dagen; for natt skal ikke være der; og de skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den.» — Åpb. 21: 24—26.
25. Forklar hvordan denne himmelske byen vil tilveiebringe lys som folkeslagene kan vandre i.
25 De som er på jorden, vil bli ledet av denne himmelske byen. De vil få full forståelse av Bibelen, og de bøkene som blir skrevet, og som blant annet inneholder Guds rettferdige og opplysende forskrifter, lover og instrukser, vil være så klare og forståelige at ingen vil kunne handle i strid med dem på grunn av uvitenhet. Det åndelige tempel vil virkelig tjene sin hensikt og bringe alle mennesker inn i et godt forhold til Gud, slik at de uten å snuble kan gå på den vei som fører til evig liv. Ja, ved hjelp av dette templet, som består av Abrahams ætt, vil alle jordens slekter og folk bli velsignet. — 1 Mos. 12: 3; 22: 18.
26. a) Hvem er de «kongene på jorden» som her er nevnt? b) Kan vi ha tillit til disse kongene? I hvilken forstand vil de bære sin herlighet inn i byen?
26 Hvem er de konger på jorden som skal bære sin herlighet inn i denne himmelske by, det nye Jerusalem? Det er ikke de politiske nasjoners konger. De foregående kapitlene i Åpenbaringen viser at kongene på jorden blir drept i Harmageddon-slaget, som blir utkjempet før Jehovas by framstiller seg for menneskeheten. De eneste konger som er blitt utnevnt av Jehova Gud siden Judas kongers dager, er Jesus Kristus og de 144 000, som seirer over verden, og som sammen med Kristus skal herske som konger i himmelen i 1000 år. (Åpb. 5: 8—10, UO) Mens de som tilhører de 144 000, er på jorden, viser de Jehova Gud udelt hengivenhet, og de bevarer sin ulastelighet like til døden og gir sitt liv til Gud til støtte for hans universelle overherredømme. De er ikke konger mens de er på jorden. De blir prøvd mens de er her. Når de er blitt konger og prester i himmelen, vil de med nidkjærhet bære all sin gudgitte herlighet inn i den hellige by, det nye Jerusalem, for å opphøye den kongelige organisasjon til pris for Gud og til støtte for hans universelle overherredømme. (1 Kor. 15: 24—28) Under denne gudhengivne regjerings styre vil Jehovas hensikter bli gjennomført til minste detalj. Det vil bli fullkomne forhold på jorden, ja, jorden vil bli et paradis, til evig velsignelse for menneskene.
Resultatene
27. Hvordan vil folkeslagenes herlighet og ære bli båret inn i byen?
27 Som følge av dette vil folkeslagenes herlighet og ære bli båret inn i den himmelske by. Etter hvert som de glemmer de nasjonale og religiøse skillelinjer som før eksisterte mellom dem, vil de ved å utøve sann tilbedelse og ved å vise troskap mot den himmelske regjering prise Jehova Gud av hele sitt hjerte og gi uttrykk for sin takknemlighet overfor ham. Resultatene vil bli at det hersker sann kjærlighet og virkelig fred blant menneskene.
28. a) Hvordan vil forholdet bli mellom folkeslagene på jorden og den himmelske by? b) Hva er det som viser at hverken politikk, falsk religion eller korrupsjon vil få innpass i den hellige by?
28 De kristne i vår tid er bare i relativ forstand underordnet de «foresatte øvrigheter», denne verdens politiske myndigheter, for de er først og fremst underordnet Gud. Men når de ovennevnte ting skjer, vil de være fullstendig underordnet Guds messianske regjering, for templet, som utgjør sentret for tilbedelse, vil også være universets Konges palass. Folkeslagene vil underordne seg denne regjering med glede. Etter hvert som de får større forståelse av hvor herlig den er, vil minnet om de nåværende nasjonale, politiske regjeringers herlighet bli utslettet av deres sinn. De vil for bestandig sette hele sin lit til Guds messianske regjering. Politikk, falsk religion og korrupsjon vil ikke få innpass i Guds helligdom, den hellige by: «Og intet urent skal komme inn i den, og ingen som farer med stygghet og løgn, men bare de som er innskrevet i livsens bok hos Lammet.» (Åpb. 21: 27) Byens innbyggere, kongene over den ’nye jord’, vil med rette kunne vises full tillit.
29. Hva må vi gjøre for at vi skal kunne være blant dem som vandrer i lyset fra det nye Jerusalem?
29 Hvis vi skal kunne tilbe den sanne Gud i hans tempel og være blant de folkeslagene som vandrer i lyset fra det nye Jerusalem, må vi nå vise interesse for den Bok som forteller oss om Guds himmelske tempel. Der vil vi finne opplysninger som vil hjelpe oss til å bli blant de første av dem som skal vandre i lyset fra den hellige by. De vil hjelpe oss til å overleve den ødeleggelse som vil ramme all falsk religion og denne verdens politiske systemer, og til å drikke av det livgivende vann som vil renne ut fra templet. Gjennom sin Messias har Jehova allerede nå tatt sin makt og begynt å herske som konge. Han har nesten fullført byggingen av templet. Salmisten gir oss en vakker beskrivelse av det gamle Sions berg og gir oss samtidig visse formaninger, idet han sier:
30. Hvilken innstilling bør vi ha til denne tempel-byen ifølge det salmisten skriver?
30 «Stor er [Jehova] og høylovet i vår Guds stad, på hans hellige berg. Fagert hever det seg, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden, den store konges stad. Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern. Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn! Gi akt på dets voller, vandre gjennom dets borger, for at I kan fortelle derom til den kommende slekt. For denne Gud er vår Gud evinnelig og alltid; han skal føre oss ut over døden [lede oss til vi dør, NW].» — Sl. 48: 2—4, 13—15.
[Bilde på side 93]
Apostelen Johannes’ syn av det nye Jerusalem