-
Jehovas vitners fred og enhetVakttårnet – 1960 | 1. mars
-
-
litteratur og forkynnelsen fra hus til hus ble ikke alltid utført uten vanskeligheter. Hva selve organisasjonen angår, så var det fred og enhet blant de kristne den består av, men mange av Guds tjenere møtte sterk motstand, spesielt bak jernteppet og i kommunistiske land. Men selv der er det oppmuntrende å se at arbeidet har hatt framgang trass i at det har måttet foregå under jorden. I dag er det nemlig et gjennomsnitt på 120 952 forkynnere som virker i kommunistiske land, og de nådde i tjenesteåret 1959 et nytt høydepunkt på 131 996 forkynnere. Ja, i de kommunistiske landene har det vært en 22 prosents økning i antall mennesker som har sluttet seg til Guds folk, innvigd sitt liv til å tjene ham og gått ut og forkynt det gode budskap om Riket.
23. a) Hva framgår av Jehovas vitners årbok for 1960? b) Hvilket velsignet forhold vil fortsette å bestå blant Jehovas tjenere?
23 En som leser Jehovas vitners årbok for 1960 (foreligger bare på engelsk), vil se at det ikke er så lett å være en kristen i denne gamle verden. Det medfører sine vanskeligheter, men også sine grenseløse velsignelser. Paulus uttrykte det så fint: «Om ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene seg med.» (1 Kor. 12: 26) Hvor sant dette er! Jehovas synlige organisasjon er knyttet så fast sammen at hvis noe skjer med en del av organisasjonen, merkes det også av de andre medlemmene, for de utgjør alle ett legeme og er ett i ånd, ett i sinn, ett i tro, i sin tjeneste for Jehova. Innen Jehovas vitners organisasjon råder det fred og enhet, og uansett hvor stort press de blir utsatt for utenfra, vil de holde stand mot dette presset og gå på og godtgjøre at de er Guds kristne tjenere som jager etter fred og lovpriser Jehova dag og natt.
-
-
Spørsmål fra leserneVakttårnet – 1960 | 1. mars
-
-
Spørsmål fra leserne
• Når det i 1 Korintierne 6: 19 sies: «Vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd som bor i eder, og som I har fra Gud?» menes det da at en kristens dødelige menneskelige legeme er templet? — F. S., U.S.A.
I det foregående verset gir apostelen Paulus følgende formaning: «Fly hor! Enhver synd som et menneske kan gjøre, er utenfor legemet; men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme.» Her er det tydelig at han sikter til misbruk av ens kjødelige organisme. I versene 19 og 20 minner han dem så om at de som gruppe betraktet har en spesiell plass i Jehovas hensikt. Det er ikke bare legemet til ett medlem av menigheten som er templet, men han sier: «Vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i eder, og som I har fra Gud?» Bruken av uttrykket «eders legeme» her er i samsvar med uttalelsen i 1 Korintierne 10: 17, som er rettet til de 144 000 medlemmer av Kristi legeme, og som sier: «Fordi det er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.»
Apostelen Peter beskrev under inspirasjon Jesus Kristus som hjørnestenen i templet og de 144 000 lemmer på hans legeme som «levende stener», og han sa: «Bli også I oppbygget som levende stener til et åndelig hus.» (1 Pet. 2: 4—6) Det er ikke 144 000 slike åndelige hus eller templer, bare ett, og det består av mange medlemmer. Kristus Jesus kunne imidlertid med rette omtale seg selv som Guds tempel fordi han er det fremste medlem, hjørnestenen i Guds eneste åndelige tempel. — Joh. 2: 19—22; Åpb. 21: 22.
Andre skriftsteder støtter denne forståelsen av saken: «Vet I ikke at I er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i eder? . . . for Guds tempel er hellig, og det er I.» Han snakker her om ett tempel, ikke om mange. «Vi er jo den levende Guds tempel.» (1 Kor. 3: 16, 17; 2 Kor. 6: 16) Efeserne 2: 19—22 viser hvordan alle medlemmene føyes inn i det ene åndelige tempel, for det sies der til de 144 000 lemmer på Kristi legeme: «I som er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv, i hvem hver bygning føyes sammen og vokser til et hellig tempel i Herren, i hvem også I bygges opp med de andre til en Guds bolig i Ånden.»
Bibelen viser således helt klart at det ikke er den enkelte kristnes dødelige legeme som er Guds tempel, men at medlemmene av den kristne menighet blir
-