Spørsmål fra leserne
• I 1 Mosebok 7: 4 blir det vist at Noah sju dager i forveien ble underrettet om nøyaktig hvilken dag vannflommen skulle komme. Betyr dette at Guds folk på forhånd vil bli underrettet om nøyaktig når Harmageddon skal komme? — E. G., USA.
I 1 Mosebok 7: 4 står det: «Om sju dager vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt.» Noah hadde arbeidet i mange år med å bygge arken, og nå, bare sju dager før vannflommen skulle komme, fortalte Gud ham nøyaktig hvilken dag den skulle begynne. Hvorfor gjorde han det? Var det for å tilfredsstille Noahs nysgjerrighet og for å oppmuntre ham? Nei, det var for at han kunne begynne å føre dyrene inn i arken. De sju dagene var tilstrekkelig lang tid til at Noah kunne gjøre dette.
Vi kan derfor ikke fortolke 1 Mosebok 7: 4 slik at Jehova Gud engang i framtiden, men i god tid før Harmageddon, vil underrette sitt folk på jorden om når Harmageddon skal begynne. Jesus sa dessuten for lang tid siden: «Om den dagen og timen vet ingen, ikke engang englene i himmelen og ikke engang Sønnen — ingen uten Faderen, han alene.» — Matt. 24: 36, LB.
Jesus sa naturligvis ikke at ingen noensinne skulle få vite det. Når det engang i framtiden blir nødvendig for Jesus å få vite når Harmageddon skal komme, slik at han kan mønstre sine himmelske hærer for dette slaget, vil han selvfølgelig bli underrettet om det.
Men det er ikke noen grunn til at de som er på jorden, skal bli underrettet om det. Det som er profetisk, er derfor det som fant sted i løpet av de sju dagene, nemlig det at Noah og hans familie og alle dyrene gikk inn i arken for å bli spart, og det at de brakte inn i arken de forsyninger de trengte for et år og ti dager, den tiden de skulle oppholde seg i arken. Det er særlig i tiden etter 1931 at Guds folk har tatt del i arbeidet med å samle alle mennesker av god vilje overfor Gud inn i den motbilledlige ark, den nye tingenes ordning.
Da Noah og hans familie begynte på arbeidet med å føre dyrene inn i arken i løpet av de siste sju dagene, var det et varsel for alle dem som så det, om at det var like før vannflommen skulle komme. I vår tid er derfor innsamlingsarbeidet i seg selv et varsel for den ugudelige verden om at Harmageddon-slaget er nær forestående og vil finne sted i denne generasjon. Før Harmageddon kommer, er det mye arbeid Guds folk kan gjøre for å hjelpe mennesker av god vilje til å ta et rett standpunkt og komme inn i den motbilledlige ark. I stedet for å studere på nøyaktig når Harmageddon vil begynne, bør alle innvigde kristne følge Peters råd: «Ettersom alle disse ting altså oppløses, hvor burde dere ikke da vise en hellig oppførsel og gjøre gudfryktige gjerninger, mens dere venter på og har Jehovas dags nærvær i tankene, dagen som vil føre til at himlene blir oppløst i brann og elementene vil smelte i en intens hete!» — 2 Pet. 3: 11, 12, NW.
• Hvilke beviser er det for at Lukas skrev sitt evangelium før Markus skrev sitt, slik det framgår av tillegget i New World Translation, revidert utgave? — N. W., USA.
Mange teologer i kristenheten hevder at Markus’ evangelium og en annen opplysningskilde, som har kjennetegnet «Q», som står for det tyske ordet Quelle og betyr «kilde», var grunnlaget for Matteus’ og Lukas’ evangelium, og at Markus’ evangelium og «Q» må ha blitt til først. Grunnen til at mange hevder dette, er at de prøver å forklare likhetspunktene mellom evangeliene, ettersom de ikke tror at de er inspirert. Men alle slike vantro menneskers teorier blir motbevist når de blir stilt opp mot kjensgjerningene, for eksempel det uimotsigelige vitnesbyrd tilsynsmenn i urkirken kom med om at Matteus var den første som nedskrev evangeliet. Origenes (185—254 e. Kr.) sa: «Det første evangelium ble skrevet av Matteus.»
Hvem var så den neste, Markus eller Lukas? Kristne bibelstudenter mente lenge at Markus skrev sitt evangelium før Lukas, men undersøkelser som senere er blitt foretatt, viser at Lukas høyst sannsynlig skrev sitt evangelium før Markus skrev sitt. Noe som kaster lys over dette spørsmålet, er beretningen i Apostlenes gjerninger 24: 27 til 27: 1, som viser at Paulus’ to år lange fangenskap i Cesarea sluttet kort tid etter at Porcius Festus hadde etterfulgt Antonius Feliks som landshøvding, nemlig da Festus sendte Paulus til Roma som følge av at han innanket sin sak for keiseren. Når fant dette sted?
En er ikke helt sikker på nøyaktig i hvilket år dette fant sted, men de fleste autoriteter mener at Festus etterfulgte overløperen Feliks i år 58. A New Standard Bible Dictionary sier således: «I det store og hele er det mest sannsynlig at han [Festus] ble prokurator i 58 e. Kr.» Youngs uttømmende bibelordbok oppgir også dette årstallet, og på side 528, i artikkelen om Bibelens kronologi, sier The Encydopædia Britannica, 1959-utgaven, blant annet: «Overensstemmelsen mellom disse to bevisrekkene tyder på at det var i år 58 Feliks ble tilbakekalt og Festus ankom. Hvis St. Paulus ble arrestert i 56 og innanket sin sak for keiseren da Festus ankom i 58, ville han ha kommet til Roma i begynnelsen av det etterfølgende år, og han satt i fengsel der i to fulle år. Vi finner da at den tidsperiode som er omtalt i Apostlenes gjerninger, slutter tidlig på våren i 61.» — Ap. gj. 27: 1—28: 1, 11—16, 30.
Apostlenes gjerninger må følgelig ha blitt skrevet da, for hvis denne boken var blitt skrevet senere, er det rimelig å trekke den slutning at Lukas ville ha gitt oss ytterligere opplysninger om Paulus. I begynnelsen av Apostlenes gjerninger forteller Lukas sin venn Teofilus at han tidligere hadde skrevet sitt evangelium. Hans evangelium må derfor ha blitt skrevet før år 61. Men når skrev han det? Skrev han det mens han var sammen med Paulus i Roma? Nei, for der ville han ikke hatt adgang til de mange ’fortellinger’ som han omtaler, og han ville heller ikke hatt anledning til personlig å innhente opplysninger hos noen, noe han uten tvil gjorde, for eksempel hos de gjenlevende medlemmer av Jesu familie og de andre disipler og apostler. (Luk. 1: 1—4) Det er derfor rimelig å trekke den slutning at han gjorde dette før Paulus ble satt i fengsel i Roma, og det er mest sannsynlig at han gjorde det mens Paulus satt i fengsel i Cesarea i tiden fra år 56 til 58.
Det kan ikke herske noen tvil om at Markus’ evangelium ble skrevet i Roma og for romerne både på grunn av den stil det er skrevet i, de latinske uttrykk som blir benyttet, og de forklarende bemerkninger det inneholder, og dette er også i overensstemmelse med det vitnesbyrd tilsynsmenn i urkirken har kommet med. (Se Vakttårnet for 15. mai 1962, sidene 237 og 238.) Men når var det han skrev det? Vi leser om at Markus forlot Paulus og Barnabas, og at Paulus senere skilte lag med Barnabas på grunn av Markus, og at Barnabas tok Markus med seg til Kypern. (Ap. gj. 12: 12; 13: 13; 15: 37—39) Men deretter hører vi ikke noe om Markus på mange år, ikke før Paulus forteller at han var med ham i Roma. (Kol. 4: 10, 11; Filem. 24) Det ser ut til at Markus forlot Roma da Paulus ble løslatt, for i 2 Timoteus 4: 11, som ble skrevet da Paulus igjen var i Roma, ber Paulus Timoteus om å komme så snart som mulig og ta Markus med seg. Av dette må en trekke den slutning at Markus bare kom til Roma hver gang Paulus var der, og at det først var etter at Paulus var blitt satt i fengsel, at Markus skrev sitt evangelium for romerne.
Markus fikk uten tvil sine opplysninger fra Peter, og det er tydelig at han må ha tilbrakt en del tid sammen med Peter, for Peter omtaler ham som «Markus, min sønn». Dette var høyst sannsynlig etter at Markus hadde skilt lag med Paulus, og i tiden mellom Paulus’ første og andre fangenskap, da det ser ut til at Peter skrev sitt første og kanskje også sitt andre brev. — 1 Pet. 5: 13.
Ved å studere de forskjellige uttalelser i Bibelen kan vi forstå at det er rimelig å hevde at Lukas skrev sitt evangelium før Markus skrev sitt.
• Hvem er de konger som omtales i Esaias 60: 3? — L. H., USA.
Esaias 60: 3, som er rettet til Guds «kvinne» eller organisasjon, noe som framgår av vers 1 i dette kapitlet i New World Translation, sier: «Folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg.» Dette skriftstedet er nokså likt Åpenbaringen 21: 24: «Folkeslagene skal vandre i dens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den.»
Disse profetiene kan ikke sikte til denne verdens konger, for det er ikke de som kommer til eller anerkjenner Guds organisasjon, og de har heller ikke noen virkelig herlighet som de kan bære inn i den. De gleder seg ikke over den åndelige velstand som finnes i Guds organisasjon. De konger som omtales i disse skriftstedene, må være de på jorden som skal bli himmelske konger, konger fra Guds synspunkt, og som skal herske som konger med Kristus i 1000 år og sitte med ham på hans trone, liksom han sitter med sin Far på hans trone. (Åpb. 3: 21; 20: 6) I vår tid er det ennå en levning på jorden av dem som skal være konger, det vil si de 144 000, og det er denne levning disse profetiene sikter til. — Åpb. 14: 1, 3.
De folkeslagene som omtales, er heller ikke nasjonene i verden, for ingen av dem kommer til Guds organisasjon som nasjoner betraktet. Disse folkeslagene er mennesker av god vilje fra alle disse nasjonene i verden, nemlig de som omtales i Åpenbaringen 7: 9 som «en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger». — Se også Sakarias 8: 23.
• Jeg har hørt at en gruppe bibelforskere har foretatt en sammenligning mellom forskjellige bibeloversettelser. Var New World Translation blant de oversettelsene de studerte? — D. M., USA.
Det ser ut til at det du spør om i ditt brev, dreier seg om en bok som er skrevet av professor Ernest Cadman Colwell, og som heter «What Is the Best New Testament?» (Hvilket er det beste nye testamente?) Denne boken er utgitt av Chicago University Press og ble først trykt i 1952. I 1947 studerte professor Colwell en rekke oversettelser og satte dem på prøve ved å kontrollere 64 skriftsteder i Johannes’ evangelium. Boken inneholder professor Colwells redegjørelse for hva han mener er den riktige gjengivelse av disse 64 skriftstedene. New World Translation kom ikke ut før i 1950, og derfor kunne ikke professor Colwell ta denne oversettelsen med i sin liste over de oversettelsene han hadde kontrollert.
Hvis en leser det professor Colwell har å si om disse 64 skriftstedene, og sammenligner det med den måten New World Translation gjengir dem på, vil en se at New World Translation gjengir alle de 64 skriftstedene korrekt i likhet med dr. Goodspeeds oversettelse av de greske skrifter som boken viser gjengir alle disse skriftstedene korrekt. Colwells bok ble først utgitt i 1952, og den var derfor ikke tilgjengelig før to år etter at New World Translation of the Christian Greek Scriptures ble frigitt, noe som fant sted i 1950 på Yankee stadion. Oversettelseskomiteen kunne derfor ikke rådføre seg med Colwells bok da den utarbeidet New World Translation of the Christian Greek Scriptures.
• Ifølge Bibelens beretning var Ismael i slutten av tenårene da Abraham sendte hans mor, Hagar, og Ismael bort, fordi Ismael spottet Isak. Hvordan skal vi i betraktning av dette forstå det som står i 1 Mosebok 21: 14, 15? — G. M., USA.
Det skriftstedet spørsmålet dreier seg om, lyder slik: «Da sto Abraham tidlig opp om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og ga Hagar og la det på hennes skulder; han ga henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk av sted og fór vill i Be’erseba-ørkenen. Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra seg under en busk.»
At Ismael var i slutten av tenårene på dette tidspunktet, skjønner vi når vi leser at hans far, Abraham, var 86 år da Ismael ble født, og 100 år da Isak ble født, og merker oss at det var noen år senere at Isak ble avvent og Ismael spottet ham. — 1 Mos. 16: 16; 21: 5, 8, 9.
Beretningen gir oss ikke noen opplysninger om hvor sterk Ismael var fysisk sett. Han kan ha vært spebygd og svak, og som følge av det kan han ha blitt utmattet først, noe som gjorde det nødvendig for hans mor å løfte ham opp og bære ham. På den tiden var kvinnene vant til å bære tunge byrder, spesielt en trellkvinne, slik Hagar var, og det er derfor ikke utenkelig at hun kunne ha gjort dette. Det ser imidlertid ut til at også Hagar ble utmattet til slutt, og at det derfor ikke var noe annet for henne å gjøre enn å kaste gutten fra seg under den nærmeste busk hvor det var skygge.