Bestem deg nå for hvem du vil tjene
1. Hvilke forhold gjør seg gjeldende i vår tid når det gjelder folks innstilling til forskjellige stridsspørsmål?
VI LEVER i en tid da menneskene stadig tydeligere gir til kjenne hvilket standpunkt de har inntatt til forskjellige stridsspørsmål. Skillelinjene blir stadig tydeligere, og folk er raskere til å gi uttrykk for hvilken side de står på, og det ofte på en voldsom måte. Det blir anvendt press for å tvinge enhver til å gi uttrykk for hvilket standpunkt han har inntatt.
2. Hvilke følger har dette fått for dem som tror på Gud, og hvilken holdning inntar de fleste medlemmer av kristenhetens kirkesamfunn?
2 Dette er særlig tilfelle når det gjelder religion. Skillelinjene blir tydeligere og tydeligere. Før i tiden var folk ikke så snare til å gjøre innsigelser mot Gud eller mot religionen, men nå står de modig fram og gjør seg til talsmenn for ateistiske og evolusjonistiske teorier. Dette gjør at et spesielt ansvar blir pålagt dem som tror på Gud. Det er imidlertid mange, særlig i kristenhetens kirkesamfunn, som inntar en vaklende, veik eller likegyldig holdning. Deres tro er så godt som død.
3. Hvorfor kan mennesker som elsker rettferdighet, ikke fortsette å være i verdens religiøse organisasjoner?
3 Slik forholdene er i vår tid, kan mennesker som elsker rettferdigheten, ikke fortsette å være i kristenhetens kirkesamfunn eller i noen av de ikke-kristne religiøse organisasjoner. Hvorfor ikke? Nei, fordi de religiøse ledere hevder at Gud er død, og fordi de godkjenner homoseksualitet, «fri kjærlighet», lovløshet og mangel på respekt for myndighet. Hvis en som hevder at han er en tjener for Gud, ikke tar avstand fra slike ting og går ut fra de organisasjoner som lar dem gå upåtalt hen og til og med godkjenner dem, er han i virkeligheten ikke noen tjener for Gud. Han kan like gjerne slutte seg til alle dem som er imot Gud, for han kommer til å dø sammen med dem når den levende Gud, universets suverene Overherre, om kort tid gir sin makt til kjenne.
4. Hva har vært følgene for dem som ikke ønsker å tjene Gud?
4 Gud lar det gå så langt at de som ikke tilber ham, blir fullstendig fordervet og ikke fortjener noe annet enn å bli ødelagt. Han sier at de blir «dårlige i sine tanker», at de overgir seg til urenhet, «til å vanære sine legemer seg imellom». De har «byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen framfor skaperen . . . Derfor overga Gud dem til skammelige lyster; . . . og [de] fikk på seg selv det vederlag for sin forvillelse som rett var». Ja, de høster fruktene av sine gjerninger i form av motbydelige sykdommer, mentalt sammenbrudd og en mengde voldshandlinger, og Gud kommer til å utrydde dem fra jorden når han fullbyrder sin dom over dem. — Rom. 1: 18—32.
«Ringeakt ikke profetisk tale»
5. Hvorfor er en som påberoper seg å være kristen, men som gjør felles sak med verden, mer daddelverdig enn en vantro?
5 Når en som hevder at han er en kristen, en innvigd tjener for den allmektige Gud, følger den samme fordervede, gudløse handlemåte som verden, gjør han ikke bare felles sak med verden, men han ringeakter også profetisk tale. (1 Tess. 5: 20) Han ignorerer alle de ord som Gud har talt ved sine profeters og talsmenns munn. En som hevder at han er en kristen, har de ord Gud har talt. Han har Bibelen, men han ignorerer den til fordel for menneskers tanker, som appellerer til hans selviske lyster. Ved å gjøre det fører han forhånelse over Gud. Han er en hykler og er således mer daddelverdig enn en vantro. Han følger en selvmorderisk handlemåte og pådrar seg uten tvil Guds brennende vrede.
6. Hva må en som ønsker å tjene Gud, først gjøre, og hvorfor må han gjøre det uten å nøle?
6 Men noen sier kanskje: ’Hva kan jeg gjøre? Hvor kan jeg gå for å tjene Gud?’ Først og fremst bør du uten å nøle gå ut fra Babylon den store, det vil si, de falske religioners babyloniske organisasjoner, som spotter Guds navn. (Åpb. 18: 4) Hvis du nøler med å gjøre det, kommer du til slutt til å miste troen på Gud fullstendig. Profetiene viser dessuten at Gud snart skal fullbyrde sin dom. De som ønsker å redde livet, må benytte seg av den anledning de nå har til å gjøre det.
Hvor en kan tjene Gud
7. Hvor kan en som forlater de babyloniske, religiøse systemer, gå for å tjene Gud?
7 Det finnes et sted som en kan flykte til. Det finnes en gruppe mennesker som virkelig tjener Gud og gir akt på hans profetier. Det var dem Jesus omtalte da han sa at han skulle utnevne en ’tro og klok tjener’, som skulle gi hans folk åndelig mat i rette tid, og som han skulle sette over alt det han eier. Du finner denne «tjener»-klasse i Jehovas kristne vitners organisasjon i vår tid. — Matt. 24: 45—47.
8. Hvilken befaling blir gitt til dem som tilber Gud?
8 I Åpenbaringens siste kapittel sies det: «Gud skal du tilbe!» Apostelen Johannes, som var den som skrev ned Åpenbaringen, snakker tydeligvis om Jesus Kristus når han videre sier: «Og han sier til meg: Du skal ikke sette segl for de profetiske ord i denne bok; for tiden er nær.» (Åpb. 22: 9, 10) Åpenbaringen utgjør en mektig profeti som det er av største betydning å lytte til nå. (Åpb. 1: 1—3) Guds tjenere har fått befaling om ikke å sette segl for de profetiske ord i denne bok. Jehovas vitner har adlydt denne befaling.
9. Har Jehovas vitner adlydt denne befaling? Forklar.
9 I det første nummer av deres offisielle tidsskrift, som begynte å bli utgitt i juli 1879, og som da var kjent som Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence [Sions Vakttårn og forkynner av Kristi nærvær], ble det gitt en rekke kommentarer til Bibelens siste bok i artikkelen «Hvorfor skal det være et annet komme?» Siden den tid har de stadig sitert og forklart Åpenbaringen i sine publikasjoner. The Finished Mystery [Den fullbyrdede hemmelighet], som ble utgitt av Selskapet Vakttårnet i 1917, ga en sammenhengende forklaring av hele Åpenbaringen. I 1930 ble det utgitt en bok i to bind med tittelen «Lys», og den inneholdt en forklaring av Åpenbaringen som var i samsvar med nyere bibelforskning. I 1963 ble boken «Babylon the Great Has Fallen!» God’s Kingdom Rules! [«Babylon den store har falt!» Guds rike hersker!] utgitt. Den er på 704 sider og gir en omfattende og detaljert forklaring av Åpenbaringen, særlig kapitlene 14 til 22.
10. Hva er forskjellen mellom de publikasjoner Jehovas vitner har utgitt, og de publikasjoner kristenhetens religiøse organisasjoner har utgitt?
10 Alle disse publikasjonene er blitt distribuert over hele verden, og de er ikke blitt revidert eller forandret i samsvar med forskjellige religioner, skikker og tradisjoner rundt om på jorden. Nei, profetiens uforfalskede sannhet er blitt kunngjort for alle.
Et skarpt skille
11. Hva menes med det som sies i Åpenbaringen 22: 11?
11 Kristus Jesus viser deretter at to grupper kommer til syne mens dommen pågår: «La den som gjør urett, fremdeles gjøre urett, og den urene fremdeles bli uren, og den rettferdige fremdeles gjøre rettferdighet, og den hellige fremdeles bli helliggjort!» (Åpb. 22: 11) Han kommer ikke med en inntrengende oppfordring til dem som praktiserer urett, om at de skal angre og vende om fra sin dårlige handlemåte. Nei, tanken er: ’La dem fortsette å følge den handlemåte de hittil har fulgt, hvis det er det de ønsker. La dem vite at de vil få den lønn de fortjener, om ikke før, så når Herren Jesus kommer for å utkjempe «krigen på Guds, den allmektiges, store dag».’ — Åpb. 16: 14.
12. a) Hva vil skje med en som har tjent Gud, men så vender seg til urettferdighet? b) Hvordan forholder det seg med en som har fulgt en dårlig handlemåte, men som så begynner å følge en rettferdig handlemåte og fortsetter med det?
12 De som har innvigd seg til Jehova gjennom Jesus Kristus og praktiserer rettferdighet, er hellige i Jehovas øyne. De bærer hans navn. Hvis en av disse begynner å praktisere urette ting, fører han derfor vanære over Jehovas navn. Han er følgelig uten verdi for Jehova og sine medmennesker, og alle de rettferdige og hellige gjerninger han tidligere har gjort, vil ikke bli tilregnet ham. (Esek. 18: 24) Hvis en person på den annen side har praktisert dårlige ting, men vender om og blir en innvigd tjener for Gud og fortsetter å følge en rettferdig og hellig handlemåte, vil hans tidligere onde gjerninger ikke bli tilregnet ham. Han har omsider oppnådd å bli anerkjent av Gud. «Han skal visselig leve,» sier Herren Jehova. — Esek. 18: 5—9, 21, 22.
13. Hvorfor er det i vår tid særlig farlig å bli slapp med hensyn til å praktisere rettferdighet?
13 Deretter taler Jehova Gud til Johannes. Han viser hvilken kritisk situasjon en av Guds salvede tjenere ville komme opp i og hvilken fare han ville befinne seg i hvis han ble det aller minste slapp med hensyn til å praktisere rettferdighet. Jehova sier: «Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, til å gi enhver igjen etter som hans gjerning er.» — Åpb. 22: 12.
14. Hva vil sannsynligvis skje med en kristen som sysler med tanken på urette ting?
14 De som har begynt å gjøre hellige gjerninger, bør derfor ikke begynne å vandre på en usikker måte og se hvor nær grensen mellom riktig og galt de kan komme, slik at de sysler med tanken på umoral eller andre urette ting. En som gjør det, er lik en mann som går på kanten av et stup. Jehova Gud, den høyeste dommer, er en Gud som ikke kan tolerere urett. Det er ingen muligheter for å appellere den dom han avsier, for han utgjør siste instans, Alfa og Omega. (Hab. 1: 13; Åpb. 1: 8; se til sammenligning 5 Mosebok 23: 14.) Dommeren Jesus Kristus fullbyrder bare den dom som er blitt avsagt av Jehova, «alles Dommer». (Heb. 12: 23, NW) Han sparer bare dem som er fast besluttet på å fortsette å følge en rettferdig handlemåte.
15. I hvilken forstand vil Jehova komme snart for å holde dom over dem som praktiserer urett, og hva vil det bety for dem?
15 Den allmektige Gud har tatt sin makt og begynt å herske som konge, og tiden er nå inne til at han skal lønne sine tjenere profetene og de hellige og dem som frykter hans navn, og ødelegge dem som ødelegger jorden. (Åpb. 11: 17, 18) Jehova kommer meget snart for å fullbyrde dommen over sine fiender i den forstand at det bare er noen få år til han gjør det, og den tid som er igjen, vil virke ualminnelig kort for dem som vandrer i mørke, borte fra rettferdighetens vei, som om de sover. Hvis de skulle dø mens de praktiserer urene ting, har de fått sin dom, og de vil ikke få noen oppstandelse.
«Prøv eder selv!»
16. Behøver de kristne ikke å granske seg selv? Forklar.
16 Ingen bør tro at han er en unntagelse. Alle må passe på hva de gjør, for Gud er helt igjennom rettferdig og upartisk og lønner enhver etter hans gjerninger. Selv om vi kanskje ikke synes at vi gjør noe galt, bør vi nøye granske oss selv og våre gjerninger for å forvisse oss om at vi ikke hevder å være noe som vi i virkeligheten ikke er. (1 Kor. 4: 4) Husk at «Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd». — Heb. 4: 12.
17. Hvordan bør vi prøve oss selv, og hva bør vi ha klart for oss?
17 Vi må stadig prøve oss selv ved hjelp av Guds Ord. (2 Kor. 13: 5) Vi synes kanskje at vi har den rette ånd eller sinnsinnstilling, men er vår sjel, det vil si det liv vi lever, i samsvar med Guds normer? Lar vi oss virkelig lede av Jehovas ånd? Er vårt verk av det slag som vil bli stående? (1 Kor. 3: 12—15) Det kommer til å bli åpenbart hva vi er, for «ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med». (Heb. 4: 13) Vi bør alltid ha klart for oss at «Herren kjenner sine», og at «hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet». (2 Tim. 2: 19) Vi kan ikke føre Jehova bak lyset, og han lar oss ved våre gjerninger vise hva vi virkelig er, slik at alle andre kan se det, og slik at det ikke er noen unnskyldning for oss. Vi kan kanskje lure oss selv, men vi kan ikke lure Gud, den endelige Dommer.
Jehova er den eneste sanne Gud
18. Hvordan viser Åpenbaringen 22: 13 hvem som er den høyeste Gud?
18 Jehova sier videre: «Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste.» (Åpb. 22: 13) De som har studert Bibelen sammen med verdenshistorien, vet at dette ble ugjendrivelig bevist for mange hundre år siden. Ingen gud har vært til før ham, og ingen har gitt oss noen grunn til å tro at de skal komme etter ham. Han er heller ikke en gud som mennesker har laget. Han er Skaperen, Israels Gud, Jesu Kristi Gud og de kristnes Gud. (Joh. 20: 17; Rom. 3: 29) Hvis vi ikke ringeakter profetisk tale, vil vi sette pris på å lese hva Jehova sa for over 2600 år siden, over 800 år før Åpenbaringen ble skrevet: «Så sier [Jehova]. . . : Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten meg er det ingen Gud.» (Es. 44: 6, 7) «Min ære gir jeg ikke til noen annen. Hør på meg, Jakob, og du Israel, som jeg har kalt! Jeg er Gud, jeg er den første, jeg er også den siste.» — Es. 48: 11, 12; 41: 4.
19. Hva har skjedd med de guder som utfordret Jehova i gammel tid, og hva kommer til å skje med de falske guder i vår tid?
19 Jehova kjempet i gammel tid mot andre guder og viste sin overhøyhet. Hvilke guder har kunnet stå seg mot ham? Han gjorde Egypts, Assyrias, Babylons og alle andre nasjoners guder til skamme. Hvor er disse gudene i dag? De hører en svunnen tid til. Det er bare noen få som i det hele tatt har hørt om dem. Men Jehova lever, og hans navn blir stadig mer kjent. Jehova skal snart utøve sin makt og vise at han er begynnelsen og enden, i striden om hvem som er den høyeste Gud. Han vil gjøre ende på vår tids guder, nemlig vitenskapen, utviklingslæren, kommunismen og nasjonalismen, og bevise at de alle har vært falske guder. Han vil også ydmyke dem som har tilbedt slike guder, og vise at Jehovas vitner har hatt rett når de har framstilt ham som den eneste sanne Gud.
De som får adgang til Den hellige stad
20. Hvem er de som blir omtalt i Åpenbaringen 22: 14, og hva betyr det at de får rett til å spise av «livets trær»?
20 Jehova henleder nå oppmerksomheten på Kristi 144 000 trofaste etterfølgere, som har et himmelsk håp. De har godtatt Jesu Kristi offer og er på grunn av sin tro blitt fridd fra sine synder med hans blod, slik at de kan stå fram for Guds åsyn uten synd. (Åpb. 1: 5; 1 Joh. 1: 7) Han sier: «Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livsens tre [livets trær, NW] og gjennom portene komme inn i staden.» (Åpb. 22: 14) Dette er en himmelsk by. De 144 000 har seiret i og med at de har vært trofaste like til enden. De er blitt døpt til Kristus og til hans død og har fullført denne dåp ved å dø i ulastelighet i likhet med ham, og de er blitt oppreist som åndeskapninger. Det paradis som blir omtalt her, er naturligvis ikke bokstavelig, men symbolsk. De trofaste seirende får rett til å spise av «livets trær». Dette betyr at de får rett til evig, udødelig liv i Guds himmelske paradis. — 1 Kor. 15: 44, 52—54.
21. Hvilken by er det de 144 000 kommer inn i, og hvem får ikke komme inn i den?
21 De 12 perleportene til den hellige stad, det nye Jerusalem, blir voktet av 12 engler. Disse englene kjenner de 144 000 trofaste, åndelige israelitter og lar dem komme inn i byen, som er av rent gull. Men de som det blir funnet noen som helst form for urettferdighet hos, får ikke komme inn, akkurat som det luende sverd til kjerubene foran Edens hage hindret Adam og Eva i å komme inn i hagen og bort til livsens tre, som sto midt i den. — Åpb. 21: 12, 13, 18; 1 Mos. 2: 9; 3: 24.
De som ikke får komme inn
22. Hvordan beskriver Åpenbaringen dem som ikke slipper inn i byen, og hvilken dom får de?
22 Legg merke til hvem det er den allmektige Guds, Jehovas, vrede opptennes imot, hvem som i hans øyne er avskyelige og urene. De vil bli kastet i sjøen som brenner med ild og svovel, den annen død. (Åpb. 21: 8) Disse menneskene blir i dag godkjent av kristenhetens presteskap, og mange av presteskapets medlemmer hører selv med blant dem. Åpenbaringen beskriver dem med følgende ord: «Utenfor er hundene og trollmennene og horkarlene og manndraperne og avgudsdyrkerne og enhver som elsker og taler løgn.» — Åpb. 22: 15.
23. Nevn noen av dem som Åpenbaringen 22: 15 beskriver som hunder, trollmenn, horkarler og manndrapere.
23 Utenfor byen er de som praktiserer homoseksualitet, sodomi, lesbisk kjærlighet og grusomhet, og disse er som hunder. (5 Mos. 23: 18; Sl. 22: 17, 21; Matt. 7: 6; Fil. 3: 2) Trollmenn og spiritister, som kommer i kontakt med demonene, får ikke komme inn i byen. Denne gruppen innbefatter astrologer, spåmenn og åndemanere. I samme forbindelse nevnes horkarler, skjøger og de menn som begår umoralske handlinger sammen med dem, manndrapere og de som hater, hvis hat er jevngodt med mord. — 1 Joh. 3: 15; 5 Mos. 19: 4.
24. Hvem er det blant annet det siktes til med uttrykkene «horkarlene» og de som «taler løgn»?
24 Noen som også blir holdt utenfor, er avgudsdyrkerne, som viser troskap enten mot en bokstavelig avgud eller mot en symbolsk avgud, for eksempel «dyret» og dets bilde, og som benytter seg av religiøse statuer i det de kaller en relativ form for tilbedelse. De tror at deres avguder kan frelse dem. Materialister og de som nedbryter sitt legeme og sinn ved å nyte hallusinasjonsmidler, for eksempel LSD, får fortsette å ture fram i sin fordervede livsførsel. Aviser og tidsskrifter som gir slike mennesker god omtale og får dem til å virke respektable, «taler løgn». De som venter at fremtredende personligheter eller nasjonalismen skal kunne frelse dem, og som støtter et system som er bygd på løgner, får ikke adgang til Jehovas rene regjeringsby.
Davids rotskudd og morgenstjernen
25. Hvorfor skal vi tro det Åpenbaringen sier om disse tingene?
25 Det er ofte de vise i denne tingenes ordning som praktiserer slike ting som de som er nevnt ovenfor, og som anbefaler andre å gjøre det samme. Hvorfor skal vi da tro det Åpenbaringen sier? Jo, fordi den har sine opplysninger fra den høyeste kilde. Det blir deretter sagt til Johannes: «Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne dette for eder om menighetene; jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» (Åpb. 22: 16) Han er «det troverdige og sanndrue vitne», som den allmektige Gud har satt til en fyrste og en hersker over folkeslagene. — Åpb. 1: 5; 3: 14; Es. 55: 3, 4; 1 Mos. 49: 10.
26. På hvilken måte er Jesus «Davids rotskudd»?
26 Jesus Kristus var en jordisk etterkommer av kong David i Jerusalem. Han kalles «Davids rotskudd» fordi han er den viktigste etterkommer av kong David, den som Abrahams slektstavle gjennom David i virkeligheten ender med. (Åpb. 5: 5) Ingen jøder i vår tid kan bevise at de er etterkommere av David. Jesus Kristus var den som Gud hadde utpekt til å være Davids arving til Rikets trone. (Esek. 21: 27; Matt. 3: 17; Ap. gj. 2: 29, 30, 36) Ja, selve hensikten med at Davids hus ble opprettet, var at Messias skulle frambringes. Denne hensikten er blitt fullført. Ettersom Jesus er den evige arving til tronen, kan han med rette kalles «Davids rotskudd».
27. På hvilken måte er Jesus «den klare morgenstjerne», og hvordan ’gir’ han «morgenstjernen» til sine etterfølgere?
27 Han er også den «stjerne» som ifølge 4 Mosebok 24: 17 skulle stige opp. Kongene i det gamle Juda ble betraktet som «Guds stjerner», for de satt på «[Jehovas] trone». (1 Krøn. 29: 23) Babels konge trodde at han for bestandig hadde reist sin bokstavelige trone høyt over «Guds stjerner» da han hadde fjernet Sedekias i Davids ættelinje fra tronen i 607 f. Kr. Hverken det gamle Babel eller dets motstykke i vår tid, Babylon den store, kunne imidlertid forhindre at Gud til sin fastsatte tid lot «den klare morgenstjerne», Jesus Kristus, stige opp av Davids hus og sette seg på en trone som var uendelig mye høyere enn den trone den mektige kong Nebukadnesar i det gamle Babel satt på. (Es. 14: 4, 12, 13) Babylon den store har sittet som en dronning på en trone, men hun skal bli fjernet fullstendig. Jesus Kristus skal herske, ikke på en jordisk trone i likhet med kong David, men på en himmelsk trone som konge til evig tid etter Melkisedeks vis. Når de 144 000 har bevart sin trofasthet, får de den lønn å være sammen med ham, «morgenstjernen», i det himmelske rike. Det er på denne måten han vil «gi» dem «morgenstjernen». — Åpb. 18: 7; 2: 26—28.
28. Hvilken holdning må både den salvede levning og den ’store skare’ av «andre får» innta NÅ?
28 Gud krever at hans himmelske regjering skal være ren og respektabel. Kravene til dem som ønsker å vinne liv under denne regjerings styre, kan ikke være mindre rettferdige og opphøyde. Alle som tjener Jehova Gud, både de 144 000 åndelige israelitter, som har et himmelsk håp, og den ’store skare’ av «andre får», som håper å få leve i en ny ordning på en paradisisk jord under Riket, må derfor leve i samsvar med den beslutning de traff i og med sin innvielse, og følge en absolutt rettferdig handlemåte. Vi har ikke noen tid å miste. Tiden er nå altfor alvorlig til at vi kan sette vårt gode forhold til Jehova Gud i fare ved å begynne å gjøre urett. Vi må ikke så mye som tenke på å følge en urettferdig handlemåte. Dommen pågår nå, og den store dommer dømmer oss på grunnlag av våre gjerninger. Hver og en av Guds folk må derfor si som dommeren Josva i gammel tid: «Jeg og mitt hus vi vil tjene [Jehova].» De må alle sammen si det samme som folket svarte Josva: «[Jehova] vår Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde.» — Jos. 24: 15, 24.