Hva Bibelen sier
Hvem er «Alfa og Omega»?
I DE eldste greske manuskripter av Åpenbaringsboken forekommer uttrykket «Alfa og Omega» tre ganger. Sikter denne betegnelsen, slik mange tror, både til den allmektige Gud, Jehova, og til hans Sønn, Jesus Kristus? Hva betyr egentlig tittelen «Alfa og Omega»?
Ordet «alfa» er den første bokstaven i det greske alfabetet, mens «omega» er den siste bokstaven. Tittelen «Alfa og Omega» innebærer følgelig tanken om begynnelsen og slutten på eller fullførelsen av en ting. En person som denne betegnelsen anvendes på, vil derfor bli betraktet som iverksetteren av visse ting og som den som bringer disse tingene fram til en vellykket avslutning.
Av det som sies i de hebraiske skrifter om Jehova Gud, forstår vi at tittelen «Alfa og Omega» passer godt på ham. I Esaias 55: 10, 11 leser vi for eksempel: «For liksom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro og gir såmannen sæd og den etende brød, således skal mitt ord være, som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.»
Hvor kraftig blir det ikke understreket her at alt det Jehova Gud sier, vil bli brakt til en vellykket avslutning! Vann som faller ned i form av regn eller snø, trenger etter hvert ned i jorden, hvor det forbinder seg med næringsstoffer. På denne måten tilveiebringer nedbøren det som er nødvendig for planteveksten. Hva kornet angår, setter en gjerne noe til side for å bruke det til såkorn neste gang, mens mesteparten males til mel som skal brukes til å lage brød av. Derved gjennomføres det som i siste instans er hensikten med nedbøren, nemlig å skaffe såmannen sæd og den etende brød. Slik er det også med alt det Jehova Gud som den store Iverksetter setter i gang ved sitt ord. Det blir alltid brakt til en vellykket avslutning.
Men anvendes tittelen «Alfa og Omega» utelukkende på Jehova Gud? For å kunne besvare dette spørsmålet må vi undersøke i hvilken sammenheng dette uttrykket forekommer.
I Åpenbaringen 1: 8 sies det: «Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, den Allmektige.» Det er tydelig at det her siktes til den høyeste Gud, Jehova.
Selv om det i det foregående verset sies om Jesus Kristus at «han kommer med skyene», viser ordene i Åpenbaringen 1: 8 og versene omkring at det ikke kan være han som omtales som «Alfa og Omega» her. Det er bare Herren Jesu Kristi Far som omtales som «Gud Herren» og den «Allmektige» i Bibelen. Jesus Kristus omtaler til og med sin Far som «min Gud». (Joh. 20: 17; Åpb. 3: 12) Ifølge Åpenbaringen 1: 1 fikk Jesus Kristus åpenbaringen av Gud. Vi bør følgelig vente at den allmektige Guds ord blir sitert i beretningen. Den første henvisningen til «Alfa og Omega» er et tydelig eksempel på dette. I verset rett etter sier han som skrev Åpenbaringsboken, apostelen Johannes: «Jeg var på den øy som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld.» (Åpb. 1: 9) Dette utgjør en ytterligere bekreftelse på at Johannes forsto at Gud var Herren Jesu Kristi Far.
I hvilken forstand er Jehova Gud «han som er og som var og som kommer»? Som den evige Gud har Jehova til alle tider vært den Allmektige. (Sl. 90: 2) I evigheters evigheter har han vært den Høyeste. Han fortsetter dessuten å være den allmektige Gud og vil som den Allmektige komme for å fullbyrde sin dom. Som det blir vist andre steder i Åpenbaringsboken, kommer Jehova Gud til å gi sin allmakt til kjenne når hans Sønn ødelegger alle motstanderne av hans overherredømme. — Åpb. 16: 14; 19: 13—16.
Neste gang tittelen «Alfa og Omega» forekommer, er i Åpenbaringen 21: 6. I det neste verset sier han som anvender denne tittelen på seg selv: «Den som seirer, skal arve alle ting, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.» Ettersom Jesus Kristus omtaler seg selv som ’bror’ til disse som seirer, er det Herren Jesu Kristi Far som omtaler seg selv som «Alfa og Omega» i dette verset. — Jevnfør Matteus 25: 40; Hebreerne 2: 10—12.
Til sist leser vi i Åpenbaringen 22: 12, 13: «Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, til å gi enhver igjen etter som hans gjerning er. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste.» Denne uttalelsen står innimellom andre uttalelser, som en engel og Jesus Kristus kommer med. Før disse ordene blir sitert i Åpenbaringsboken, talte den engelen som overbrakte apostelen Johannes Åpenbaringen. (Åpb. 22: 8, 9) Etter den uttalelsen som begynner med Åpenbaringen 22: 12 og slutter med ordene i vers 15, kan vi så lese: «Jeg, Jesus, har sendt min engel.» (Åpb. 22: 16) Ettersom sammenhengen ikke tilsier at ordene i Åpenbaringen 22: 12, 13 hverken må tilskrives engelen eller Jesus, kan de ha blitt uttalt av en annen. I harmoni med resten av Åpenbaringsboken må «Alfa og Omega» være den allmektige Gud. Han er den som kommer i egenskap av dommer for å lønne eller straffe enhver etter hans gjerninger.
Den tanken som kommer til uttrykk i Åpenbaringen 22: 12, er også i harmoni med det apostelen Paulus skrev. Han sa: «Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte opphoper du deg vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares, han som ’skal betale enhver etter hans gjerninger: dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv, men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme. Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker; men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker.» (Rom. 2: 5—10) Dommen kommer naturligvis til å bli fullbyrdet av Jehova Gud gjennom hans Sønn, for apostelen sier også: «Ja, slik skal det vise seg å være på den dag da Gud ved Jesus Kristus skal dømme det som skjuler seg i menneskene.» — Rom. 2: 16, UO.
Den omstendighet at Jehova Gud omtaler seg selv som «Alfa og Omega», utgjør en forsikring for oss om at det han har bestemt, kommer til å bli gjennomført på en vellykket måte. Dette burde anspore oss til å gjøre vårt ytterste for å bli funnet godkjent av ham. Vi kommer da helt sikkert til å oppnå belønningen, for Bibelen sier: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn.» — Heb. 6: 10.