Kapittel 4
Trenger vi Guds styre?
1, 2. Hva kan en person tenke når han ser de dårlige forholdene på jorden?
NÅR du ser deg omkring på jorden og legger merke til sykdom, urettferdighet, kriminalitet, hat og krig, vil du kanskje finne det vanskelig å få alt dette til å harmonere med den tanke at det finnes en høyere makt som styrer universet.
2 Du sier kanskje: ’Hvis jeg var Skaperen, ville jeg gjøre noe med forholdene nå.’ Mange viser at de føler det på denne måten, når de spør: ’Hvorfor gjør ikke Gud noe? Bryr Gud seg i det hele tatt om oss?’
3. Ville en mann som hadde makt til å gjennomtvinge forandringer i verden, kunne gjøre folk lykkelige?
3 Men sett at du var mektig nok til straks å sette en stopper for alt som skaper problemer og vanskeligheter. Ville det gjøre folk lykkelige? Du måtte da foreta gjennomgripende forandringer i alle systemer og institusjoner i denne verden. Ja, du måtte sørge for en total forandring med hensyn til den måten verden fungerer på. Det ville kreve drastiske forandringer i forbindelse med hver enkelts planer og levemåte. Ville slike påtvungne forandringer bli hilst velkommen av alle? Neppe. Folk ønsker ikke å bli tvunget til å følge en bestemt levemåte. Nei, de ønsker selv å bestemme hvordan de skal innrette sitt liv.
DEN FRIE VILJE AV STOR BETYDNING
4, 5. Er folk lykkelige hvis andre bestemmer over dem i ett og alt? Nevn et eksempel.
4 For at folk skal kunne leve sammen i fred og lykke, må det finne sted en forandring i deres sinn og hjerte. En slik forandring kan ikke komme i stand bare ved at det blir gjort bruk av makt og myndighet. Folk må være villige til å forandre seg.
5 En mann kan for eksempel være en kjærlig far og gi sin sønn eller datter det nødvendige til livets opphold foruten enkelte ekstra goder. Men sett at faren bruker sin myndighet til å bestemme over alt i barnets liv, til og med etter at gutten eller piken er blitt voksen. Sønnen eller datteren ville riktignok leve et trygt liv uten materielle bekymringer. Men ville han (eller hun) være lykkelig? Nei. Vi hører ofte barn av rike og mektige menn si: ’Jeg ønsker å leve mitt eget liv. Jeg foretrekker å treffe avgjørelsene selv. Jeg kommer kanskje til å gjøre mine mistak, men jeg vil i hvert fall leve et normalt liv.’ Slike mennesker føler seg i virkeligheten usikre, til tross for sine tilsynelatende fordeler. Å være fullstendig dominert av andre kan ikke bringe lykke.
6. Hva er i første rekke grunnen til at menneskene ønsker å ha frihet til å gjøre som de selv vil?
6 Gud, som skapte menneskene, vet at denne følelsen er dypt rotfestet hos dem. Han skapte dem «i sitt bilde», noe som innbefatter at de har et stort mål av frihet og rett til selv å treffe avgjørelser. (1 Mosebok 1: 27) Gud kunne ha skapt menneskene som roboter, slik at de ikke kunne handle galt. Men han gjorde ikke det. De blir heller ikke ledet av et instinkt, slik som dyrene. Gud skapte dem med en egen, fri vilje og et ønske om å handle fritt.
7. a) Hva har Gud gitt menneskene for at de skal kunne gjøre bruk av sin frie vilje på en forstandig måte? b) Hvilke egenskaper har Jehova Gud lagt for dagen ved ikke å tvinge menneskene til å adlyde ham, slik det blir påpekt i Romerne 2: 4 og 2 Peter 3: 15?
7 Derfor verner menneskene noen ganger mer om friheten enn om livet. Men for at alle skal kunne følge en forstandig handlemåte når de gjør bruk av sin frie vilje, har Gud gitt dem veiledning i form av en samvittighet og vise råd og instrukser. Men Gud er ikke diktatorisk. Han tvinger ikke folk til å følge den handlemåte han anbefaler. Vi bør virkelig være takknemlige for at han behandler oss på en slik vis måte. — Romerne 2: 4; 2 Peter 3: 15.
8. Hvorfor foretrekker mange menneskenes styre framfor Guds styre?
8 Mange mener at hvis de innrømmer at Gud er til, og anerkjenner hans styre, vil det bli vanskelig for dem å bruke sin frie vilje. De foretrekker derfor menneskenes styre, selv om det også fører med seg visse restriksjoner og vanskeligheter. De foretrekker menneskenes styre framfor Guds styre. Hvorfor gjør de det? Fordi menneskenes styre i stor utstrekning tillater dem å følge en selvisk handlemåte. Det krever ikke at de skal forandre sin personlighet. Menneskenes styre krever ikke at de skal bringe sitt liv i harmoni med det som er fullt ut rettferdig, slik som Guds lov gjør. Hvis noen tviler på at det forholder seg slik, kan han bare se om han finner virkelig nestekjærlighet blant det store flertall av menneskene og om folk i sin alminnelighet følger rene og opphøyde prinsipper i det daglige liv.
9. Hva viser kjensgjerningene med hensyn til hvorvidt menneskene er lykkelige og tilfreds, til tross for at de fleste av dem har valgt menneskenes styre?
9 Men selv ikke under menneskelige styreformer har folk vært virkelig tilfreds. Og i vår tid blir folk stadig mer misfornøyd med alle former for menneskelig styre. Dette framgår av de mange offentlige demonstrasjonene mot enkelte av de vedtak regjeringene treffer, og de indre uroligheter, revolusjoner og regjeringsskifter som finner sted i mange land verden over. Likevel er det ikke mange mennesker som betrakter Guds styre som det som skal bringe virkelig befrielse. Hvorfor ikke?
ER GUD «DØD»?
10. Hva mener de som sier at «Gud er død», og hva er det som tydelig viser at de tar feil?
10 Noen sier at «Gud er død». De mener med andre ord at han ikke er interessert i menneskenes anliggender, at han er likegyldig og ikke har til hensikt å hevde sin myndighet. Det er imidlertid ikke tilfelle. Den enestående omsorg Gud la for dagen ved dannelsen av universet, viser at han er sterkt interessert i sine skapninger og spesielt i menneskene, som han ’skapte i sitt bilde’.
11. Hvordan viser Jesu Kristi ord og Jehovas egne ord at Gud er interessert i menneskenes anliggender?
11 Da Guds Sønn var på jorden, lærte han at troende mennesker skulle be til Gud: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden.» (Matteus 6: 10) Han oppfordret menneskene til å se fram til den tid da Gud ubestridt skulle utøve sitt herredømme over jorden. Gud selv talte til noen som tvilte på at han var ’i live’ og var interessert i dem. I ord og gjerning gjorde han det klart for dem at «[Jehova] lever». — Jeremias 4: 2.
12. Hvorfor venter ikke Gud på at menneskene skal be ham om å herske over dem?
12 Venter så Gud på at menneskene skal gi avkall på sitt styre og be ham om å være deres eneste hersker? Nei. Nasjonene vil aldri frivillig overgi sitt styre til Gud. Bibelen sier profetisk: «Hvorfor larmer hedningene og grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot [Jehova] og mot hans salvede [eller Kristus]: La oss sprenge deres bånd og kaste deres reip [alle krav og restriksjoner som Guds styre ville bringe] av oss!» — Salme 2: 1—3.
13. a) Hva mener Gud når han sier: «Jeg er Alfa og Omega»? b) Har vi eksempler på at Gud har grepet inn i menneskenes anliggender?
13 Jehova sier: «Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste.» (Åpenbaringen 22: 13) Ettersom alfa og omega er den første og den siste bokstaven i det greske alfabet, mener Gud at når han begynner på noe, sørger han for at det blir fullført. Bibelens historiske beretning forteller dessuten gang på gang om hvordan Gud grep inn i menneskenes anliggender. Dette viser at han var sterkt interessert i å gjennomføre det han ønsket ved disse anledningene. Det var alt sammen skritt han tok for å gjennomføre sin hensikt, at hans vilje skulle bli gjort på jorden til hans fastsatte tid, noe vi skal komme inn på senere.
14. Hvordan kan vi være sikre på at menneskenes styre aldri kan bringe fred og lykke?
14 Hvorfor trenger vi Guds styre? Fordi et styre over jorden som kan bringe fred og harmoni, ikke kan komme fra noen annen kilde. Ingen enkeltperson og ingen gruppe av personer blant menn eller kvinner kan utøve en rett form for styre over menneskene. Da Gud skapte jorden, var det ikke hans hensikt at enkelte mennesker skulle herske over menneskeheten. Da israelittene forlangte å få en konge, slik som de andre folkene hadde, gjorde Gud det klart for dem at dette ville skape problemer, at det blant annet ville føre til at deres frihet ble innskrenket. Dette viste seg å være tilfelle. (1 Samuel 8: 7—9) Til og med en av Israels konger, en mann som brukte mye tid på å studere livet og dets problemer, talte om at «det ene menneske hersket over det andre og voldte ham ulykke». — Predikeren 8: 9.
15. I hvilken utstrekning ga Gud mennesket rett til å herske?
15 Fra begynnelsen ga ikke Gud menneskene myndighet til å herske over andre mennesker. Gud sa til menneskene at de skulle ’være fruktbare og bli mange og oppfylle jorden og legge den under seg, og råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden’. (1 Mosebok 1: 28) Men menneskene har gått lenger og tiltatt seg herredømme over andre mennesker og kjempet for å bevare det.
16, 17. a) Hvordan kommer Guds visdom til uttrykk ved at han ikke har gitt menneskene rett til å herske over andre mennesker? b) Hvordan ga Guds profet under inspirasjon uttrykk for hvorfor menneskene ikke er i stand til å herske over sine medmennesker på rette måte?
16 Hvilken visdom Gud la for dagen ved ikke å gi menneskene rett til å herske over hverandre, forstår vi når vi undersøker verdenshistorien. En hvilken som helst jordisk hersker kan herske på en god måte en tid, men folkets interesser blir vanligvis av mindre og mindre betydning for ham etter hvert som tiden går. Det er blitt sagt at makt korrumperer, og det er sant, for med tiden vil en menneskelig hersker komme til å utnytte de fordeler hans myndighet gir ham. Han blir vanligvis partisk og favoriserer dem han liker, spesielt dem som han får gaver av, noe som går ut over andre. De som står ham nær, forsøker ofte å føre ham bak lyset og forhindre at andre kommer i kontakt med ham. Noen av disse frykter for å gjøre ham oppmerksom på tingenes virkelige tilstand.
17 Ikke noe menneske vil kunne klare å herske over andre på en tilfredsstillende måte. En menneskelig hersker vil gradvis miste kontakten med det jevne lag av folket. Bibelens beretninger viser at selv de aller beste menneskelige herskere begikk alvorlige feil. Det er som profeten sa: «Jeg vet, [Jehova], at et menneske ikke selv rår for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang.» — Jeremias 10: 23.
GUDS STYRE — DET ENESTE SOM ER TILFREDSSTILLENDE
18. Hvorfor er Guds styre det eneste som er tilfredsstillende?
18 Det forholder seg imidlertid ikke slik med den allmektige Gud. Den visdom som kommer til uttrykk i det universelle skaperverk, viser at hans forstand er stor. (Salme 147: 5) Han har fullstendig kjennskap til alle detaljer i skaperverket og til alle lover som styrer det. (Esaias 40: 12—14) Vår sunne fornuft får oss til å trekke den slutning at det er en høyere makt som opprettholder, bevarer og styrer det materielle univers. Ville det ikke være forstandig å underordne seg under en slik hersker?
19. Hvordan er Gud menneskelige herskere langt overlegen?
19 Gud er ikke partisk når han utøver sitt herredømme, slik som jordiske herskere er. Muligheten til å bli hans venn står åpen for alle. Han trenger ikke noe av sine skapninger. Han lar seg ikke bestikke. (Salme 50: 9—12) Alle står på like fot overfor ham, for hvem kan gi Skaperen noe? Apostelen Paulus spør: «Hvem ga ham noe først, så han skulle få vederlag igjen?» — Romerne 11: 35.
20. Hvorfor er Gud den eneste som kan gjøre det som er det aller beste for den enkelte?
20 For å kunne utøve et rett herredømme over menneskene ville en hersker måtte kjenne den menneskelige natur ut og inn. Bare om Jehova kan det sies: «Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge — se, [Jehova], du vet det alt sammen. Dine øyne så meg til og med da jeg bare var et foster, og i din bok ble alle dets deler nedskrevet, hva angår de dager da de ble dannet, og det ennå ikke fantes én av dem.» — Salme 139: 3, 4, 16, vers 16 fra NW.
21. Vis at Gud ikke bare er interessert i menneskene som gruppe betraktet, men også i enkeltindividet.
21 Gud har omsorg for og er interessert i hver enkelt av oss. «[Jehovas] øyne er allesteds, de ser både etter onde og etter gode,» sier det inspirerte ordspråket. (Ordspråkene 15: 3; jevnfør 2 Krønikebok 16: 9; 1 Peter 3: 12.) I hvilken utstrekning kan vi stole på hans omsorg? Jesus Kristus sa: «Selges ikke to spurver for en mynt av liten verdi? Likevel faller ikke én av dem til marken uten at deres Far vet det. Men selv hårene på deres hode er telt alle sammen. Ha derfor ingen frykt — dere er verd mer enn mange spurver.» (Matteus 10: 29—31, NW) Bare Skaperen kjenner menneskenes hjerte og sinn. «[Jehova] ser på hjertet.» (1 Samuel 16: 7) Bare han vet hva som må til for å forme mennesker med et villig hjerte slik at de kan bli forent med og stå i et fredelig forhold til ham og til hverandre.
22, 23. Hva kan sies til slike spørsmål som: ’Hvorfor overtar ikke Gud herredømmet over jorden nå? Er han sen?’
22 ’Hvorfor lar så Gud menneskene styre?’ spør du kanskje. ’Hvorfor hevder han ikke sitt overherredømme nå og fjerner menneskenes lidelser og innfører fredelige forhold?’ Han har lovt at han skal gjøre det. Men han har fastsatt en tid for det, og vi kan være forvisset om at han ikke vil gjøre det senere enn absolutt nødvendig. Til noen som mente at Gud var sen, skrev apostelen Peter: «Herren er ikke sen med løftet, således som noen akter det for senhet, men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.» — 2 Peter 3: 9.
23 Peter kom også med denne veiledningen: «Men dette ene må I ikke være blinde for, I elskede, at én dag er i Herrens øyne som tusen år, og tusen år som én dag.» (2 Peter 3: 8) Ettersom Jehova lever for alltid og ikke er bundet av tiden, er han annerledes enn menneskene, som må utrette det de har satt seg fore, i løpet av noen få år. På grunn av at han har fullstendig overblikk over fortiden, nåtiden og framtiden, kan han gå til handling på det mest passende tidspunkt, på det tidspunkt som vil føre til frelse og liv for det største antall mennesker. Og ved å bruke sin makt til å oppreise de døde vil han gjenopprette enhver skade som disse tidligere er blitt tilføyd. — Lukas 20: 37, 38.
24. a) Er Gud som Hersker i det veldige univers uinteressert i vår forholdsvis ubetydelige planet? b) Hvorfor bringer det at mennesker adlyder Gud, større ære til ham enn det at stjernene og planetene går i sine baner i samsvar med hans vilje?
24 Jehova Gud, som hersker over og styrer det veldige univers med dets myriader av stjerner, er like interessert i vår ørlille klode som i universet for øvrig. Han er interessert i å utøve fullstendig overherredømme over sine fornuftutstyrte skapninger i himmelen og på jorden, og i å sørge for at de oppnår lykke. Å herske over fornuftutstyrte, levende skapninger som villig underordner seg under hans overherredømme, er noe som bringer langt større ære til Gud og på en langt større måte vitner om hans herredømmes storhet enn det at livløse stjerner uten forstand adlyder ham ved å gå i sine baner. Han har til hensikt å gjenopprette denne harmoni mellom seg og sine fornuftutstyrte skapninger. (Salme 66: 3, 4) I den forbindelse vil han ikke kreve hverken mer eller mindre enn det som er absolutt nødvendig.
25. Hvilket viktig spørsmål vil vi nå ta for oss?
25 Men hva var det som ødela harmonien og gjorde det nødvendig for Gud å gripe inn for å gjenopprette freden på jorden? Svaret på dette spørsmålet hjelper oss også til å få svar på mange andre spørsmål, slike spørsmål som: ’Hvorfor er det onde blitt tillatt?’ ’Hvorfor er det blitt tillatt i så lang tid?’ Det er av største betydning for oss å få en rett og klar forståelse av dette. La oss undersøke dette nærmere.
[Bilde på side 38]
En god far resonnerer med sin sønn, ettersom han er klar over at gutten selv må treffe avgjørelser. På lignende måte har Gud gitt sine fornuftutstyrte skapninger en fri vilje
[Bilde på side 44]
Gud vet hvilke tilbøyeligheter og behov menneskene har, helt fra de blir født; han kan gi hele menneskeheten den rette form for styre