-
Opplevelse på feltetVakttårnet – 1950 | 1. oktober
-
-
til alle ståplasser var opptatt. Så ble kinoens foajé fylt til trengsel av begeistrede mennesker; andre ble stående igjen ved inngangen under den store høyttaleren som var hengt opp utenfor bygningen til gagn for dem som ville høre på foredraget ute på gaten. Vi beregnet at det alt i alt var over 1200 tilhørere, og de ble helt til foredraget var slutt. Jehovas velsignelser hadde overgått alt hva vi hadde våget å håpe på. Da ordstyreren og taleren kom fram på scenen, begynte publikum å klappe, og allerede det burde ha overbevist religionens representanter om at disse ærlige, enkle menneskene ikke ville tåle noen innblanding fra deres side. Taleren gjorde det også klart at publikum var kommet for å høre sannheten, og oppfordret derfor alle som hadde til hensikt å opponere, til å forlate lokalet. Bare folk som ikke var redde for sannheten, burde bli sittende. Men ingen forlot sin plass.
Foredraget avslørte med Bibeiens ord de falske apostler som hater lyset, og framholdt klart hvor kilden til det sanne og eneste lyset er å finne. Det varte i en time, og da det var slutt, viste tilhørerne sin påskjønnelse ved å klappe kraftig og med overbevisning. De gode nyhetene om det eneste lyset var blitt tatt imot med glede av nesten alle tilhørerne, men ikke av alle, for nå sprang en av det halve dusin prester som var til stede, plutselig opp og forlangte en diskusjon. Elever fra presteskolen, som han hadde tatt med seg og spredt rundt omkring i kinoen, ga høylydt uttrykk for sitt bifall da deres «fader» og prestelige rektor for seminaret på stedet reiste seg for å opponere mot sannheten som i høy grad hadde såret hans religiøse følelser.
Ordstyreren forklarte at Jehovas vitner hadde betalt alle utgifter i forbindelse med dette offentlige foredraget, og at de selv hadde gjort alt arbeidet med å bekjentgjøre det. Det var da naturligvis ikke tale om at han ville tillate de personer å tale som hadde gjort motstand mot det offentlige foredraget helt fra begynnelsen av, og som, da det ikke hadde lykkes å få foredraget forbudt, nå forega at de ønsket diskusjon. Som om de religiøse prestene ikke hadde noe lokale der de kunne holde sine prekener! Måtte de komme ubedt og forstyrre kristne sammenkomster? Ville de tillate spørsmål eller diskusjoner i sine egne religiøse templer? Ordstyreren pekte da på at folk hadde kommet for å høre et bibelsk foredrag om «Det eneste lyset», og ikke på religionens talsmenns forsøk på å rettferdiggjøre seg. Dette foredraget hadde nå folk hørt, og de var tilfreds. Det var ikke mer å si, og derfor ville Jehovas vitner nå holde sitt løfte til de mennesker som var velvillige, og avslutte møtet og la tilhørerne gå. Slik som folk ropte bravo til brødrene for sannhetens skyld, og pep og hysjet på presten da han turet fram med å tale! For et ynkelig nederlag for denne stolte talsmann for religionen, midt for øynene på nettopp de mennesker som han gir seg ut for å tjene i åndelig henseende! Det var intet mindre enn en bestemt avvising av hans tjenester, og det viser klart at ærlige mennesker i Italia er fullt våkne for hva religionen har gjort i dette land. Nei, det går ikke lenger å føre de ærlige menneskene bak lyset, og religionen får nå høste akkurat det den har sådd. Det er ikke vanskelig å se hvordan profetien i Åpenbaringen 17: 16—18 kommer til å gå i oppfyllelse.
Presten og hans leiesvenner kom seg ut i en viss fart, og de ærlige menneskene forlot lokalet i god orden og tok imot en gratis brosjyre som ble tilbudt dem ved utgangene. Det ble levert nesten 50 innbundne bøker og 600 brosjyrer til tilhørerne, og mange av dem oppga navnene sine til dørvokterne fordi de gjerne ville ha besøk. Det ble gitt et stort vitnesbyrd for Jehovas navn, og den nye kretsen på dette stedet, som var organisert av vår tidligere krigsfange, hadde fått en virkelig oppmuntring til å gå på.
-
-
BrevVakttårnet – 1950 | 1. oktober
-
-
Brev
«OM PINE I ALL EVIGHET»
8. oktober 1949
Kjære venn!
Dette som svar på Deres brev av 25. september.
Vi er virkelig forbauset over at De, i Deres forsøk på å støtte læren om evig helvetes-ild og pine for menneske-sjeler, vender Dem til en bok med symboler eller tegnspråk, og ikke til et klart, bokstavelig avsnitt fra Bibelen. Har De aldri lagt merke til at innledningen til Åpenbaringen lyder slik: «Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham forat han skulle vise sine tjenere det som må skje med hast, og han viste det ved tegn og sendte det gjennom sin budbringer til sin tjener Johannes.» (Åpenbaringen 1: 1, 2, Rotherhams oversettelse) Gjennom Kristus åpenbarte altså Gud sitt budskap for Johannes ved tegn og symboler. Derfor lærer Åpenbaringen 20: 10 en sannhet ved tegn eller symboler, og ett av disse tegn eller symboler er «sjøen med ild og svovel». Har De aldri lagt merke til hva «sjøen» er et symbol på? Åpenbaringen 20: 14 sier det rett ut: «Og døden og Hades ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død, ildsjøen.» (Amerikansk standard oversettelse) Og at sjøen er et bilde på evig død eller utslettelse og ikke på en tilstand med liv, blir vist i neste vers, som sier: «Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livsens bok, da ble han kastet i ildsjøen.» (Åpb. 20: 15) Fordi han ikke ble funnet verdig til livet, ble han kastet i ildsjøen, det vil si, i den evigvarende dødstilstand, som er en død som er forskjellige fra den som Adam brakte over vår slekt.
Akkurat liksom «sjøen» er et symbol i Åpenbaringen 20: 10, er «dyret» et symbol og ikke noe bokstavelig. De tror ikke at det betyr et bokstavelig dyr, gjør De vel? Djevelen er heller ikke en bokstavelig drage, og selv «den falske profet» er ikke en bokstavelig mann, men viser seg å være en organisasjon. Vår bok «Lys», som kom ut i 1930, sier i annet bind på side 205, annet avsnitt, om Åpenbaringen 20: 10: «Som det er påvist i Åpenbaringen 14: 10 og kommentarene dertil, er all fengsling en pine, så lenge
-