Bekjemp likegyldighet med utholdenhet!

«På alle måter anbefaler vi oss som Guds tjenere, ved å utholde meget.» — 2 Kor. 6: 4, NW.

 1. Hvilken advarsel forkynte Jeremias, og hvordan reagerte folket på den?

I DET 13. år av den gudfryktige kong Josias’ regjering (647 f. Kr.) fikk Jeremias befaling av Jehova om å advare Judas innbyggere om at Juda rike skulle falle, og om at hovedstaden, Jerusalem, og hele landet skulle bli lagt øde. Det var rimelig å vente at disse menneskene ville gi akt på advarselen, i betraktning av alle de nøyaktige profetier Jehovas profeter hadde uttalt i de over 800 årene som hadde gått siden folket hadde kommet i et paktsforhold til Jehova. Men de som tilhørte den generasjon som levde i de 40 årene Jeremias forkynte, stilte seg likegyldig til hans advarsler. De nektet å høre på ham.

 2, 3. a) Hva vil det si å være likegyldig, og hva kan likegyldighet skyldes? b) Hvordan la Judas folk likegyldighet for dagen?

² Det å være likegyldig vil si å mangle interesse for noe, å tro at noe er uten verdi eller betydning. Den mangel på interesse som Judas folk viste, skyldtes muligens selviskhet som hindret dem i å bli grepet av Jeremias’ advarsler, eller kanskje manglende moralsk følelse. Uansett hva årsaken kan ha vært, var de likegyldige og brydde seg ikke om at de hadde unnlatt å vise Gud udelt hengivenhet og brutt hans rettferdige lover. De var selviske. De ønsket bare å gjøre det som behaget dem selv, og brydde seg ikke om hva som behaget Jehova.

³ Jeremias sa til dem: «Jeg har talt til eder tidlig og sent, men I hørte ikke. Og [Jehova] sendte til eder alle sine tjenere, profetene, tidlig og sent; men I hørte ikke, og I bøyde ikke eders øre til å høre. Han sa: Vend om, hver fra sin onde vei, og fra eders onde gjerninger! Så skal I få bo i det land [Jehova] ga eder og eders fedre, fra evighet og til evighet. Følg ikke andre guder, så I dyrker dem og tilber dem, og vekk ikke min harme ved eders henders verk, for at jeg ikke skal gjøre eder noe ondt! Men I hørte ikke på meg, sier [Jehova].» (Jer. 25: 3—7) Han forutsa så at landet på grunn av dette skulle legges øde.

 4. Hvilken virkning hadde folkets likegyldighet på Jeremias?

⁴ Det er ikke vanskelig å tenke seg hvor nedslående det må ha vært for Jeremias å forkynne for disse menneskene i 40 år uten å oppnå noen resultater. Han var bare et menneske og hadde de samme følelser som vi har, og han må mange ganger ha vært nokså nedtrykt når han så at hans anstrengelser ikke bar frukt. Ved en anledning ga han uttrykk for sin mismodighet ved å si: «Jeg er blitt til latter hele dagen, hver mann spotter meg. For så ofte jeg taler, må jeg skrike, må jeg rope om vold og ødeleggelse; for [Jehovas] ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen. Og jeg tenkte: Jeg vil ikke komme ham i hu og ikke tale mer i hans navn. Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine bein, og jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke.» — Jer. 20: 7—9.

 5. Hvorfor er Jeremias et godt eksempel for Guds tjenere i vår tid?

⁵ Guds tjenere i vår tid kan føle det på samme måten når de prøver å advare menneskene om den kommende «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». (Åpb. 16: 14) Folks mangel på interesse kan noen ganger få Guds tjenere til å føle at de kaster bort tiden ved å tale om Guds hensikter. Du har kanskje også følt det slik hvis du er en kristen som er klar over at du er forpliktet til å forkynne det gode budskap om Guds rike og advare menneskene om Guds kommende Harmageddon-krig. Men i likhet med Jeremias må du utholde den likegyldighet du møter hos folk. Du må være fast besluttet på å fullføre det forkynnelsesoppdrag som Jesus ga sine etterfølgere. — Matt. 28: 19, 20.

 6, 7. Sammenlign den tjeneste Guds folk i dag utfører, med Jeremias’ forkynnelse.

⁶ Når vi ser tilbake på det som skjedde på Jeremias’ tid, er det lett å se hvor uforstandige judeerne var da de nektet å lytte til ham. Vi vet at det virkelig gikk slik som Jeremias sa. Jerusalem ble ødelagt i 607 f. Kr., og hele Juda land ble liggende øde i 70 år, nøyaktig slik som Jeremias hadde forutsagt. (Jer. 25: 11) Selv om han ble gjort til latter av disse menneskene i de 40 årene han forkynte for dem, fikk han oppreisning da den ulykken kom som han hadde advart dem om. Det ble da tydelig for alle og enhver hvor uforstandig det hadde vært å være likegyldig.

⁷ Siden 1877 e. Kr. har Jehovas vitner advart menneskene verden over om at den tid er nær da Gud vil fullbyrde sin dom over den nåværende tingenes ordning og erstatte den med en ny og bedre ordning. De er stort sett blitt møtt med den samme mangel på interesse som Jeremias ble møtt med. Selv om det har gått mange år siden de begynte å forkynne denne advarselen, betyr ikke det at Guds erklærte hensikt ikke vil bli gjennomført. Husk hva som skjedde med Juda rike da Jeremias hadde forkynt i 40 år. Riket ble ødelagt, nøyaktig slik som det var blitt forutsagt, og det er like sikkert at den forutsagte ødeleggelse av denne tingenes ordning vil finne sted. (Es. 55: 11) Når det har skjedd, vil de overlevende kunne se tilbake på vår tid og tydelig se at Jehovas vitner gjorde det rette når de forkynte om Guds rike og Harmageddon-slaget, akkurat som vi nå kan se at Jeremias gjorde det rette. Det vil da være tydelig for alle at det var forstandig av dem å utholde folks likegyldighet.

 8. Hva er det beste en kan gjøre for å bekjempe likegyldighet i en kristen familie, og hvordan kan en betrakte de prøvelser det fører med seg?

⁸ Noe som skaper vanskeligheter for noen Jehovas vitner, er at de lever i en splittet familie. De vantro medlemmene av familien gjør dem ofte motløse og nedtrykt ved sin likegyldighet eller ved sin motstand mot dem. Dette bør ikke forbause noen. Jesus forutsa at det skulle bli slik. (Matt. 10: 35, 36) Den beste måten å bekjempe slike vanskeligheter på er å være utholdende og fast bestemt på ikke å inngå kompromiss og bryte sin ulastelighet overfor Gud. I tidens løp kan situasjonen forandre seg. Det finnes mange kristne kvinner som har opplevd at deres vantro ektemann har forandret innstilling etter at de har utholdt likegyldighet eller motstand fra hans side i mange år. De har betraktet de prøvelser de har vært utsatt for i sitt hjem, som en del av de mange prøvelser som skulle komme over de kristne. Slike prøvelser, som fører til at den kristnes tro, ulastelighet og kjærlighet til Gud blir prøvd, kan sammenlignes med en torturpel. Jesus sa: «Den som ikke tar sitt kors [sin torturpel, NW] og følger etter meg, er meg ikke verd.» (Matt. 10: 38) Vi kan vise at vi er ham verd, ved å være utholdende under slike prøvelser i hjemmet.

 9. Hvordan kan en møte likegyldighet til og med innen den kristne menighet?

⁹ Til og med i den kristne menighet kan vi bli prøvd på grunn av andres likegyldighet. Det kan være noen i menigheten som har latt sin opprinnelige kjærlighet til sannheten avta, slik at deres kristne virksomhet ikke lenger er stimulerende varm eller forfriskende kald, men lunken. De er blitt lik de kristne i menigheten i Laodikea, som stilte seg likegyldig til det oppdrag de hadde fått fra Gud, og de livgivende sannheter han hadde gitt dem. Angående denne menigheten sa den oppstandne Jesus Kristus: «Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kald eller varm; gid du var kald eller varm! Derfor, da du er lunken, og hverken kald eller varm, vil jeg utspy deg av min munn.» (Åpb. 3: 15, 16) Det er sannsynligvis dette som kommer til å skje med likegyldige mennesker i vår tid som påberoper seg å være kristne, hvis de ikke forandrer innstilling før Jehovas hevnens dag kommer. Inntil de gjør det, kan deres lunkenhet være en prøve for Jehovas vitner i menigheten fordi de ikke lar seg påvirke av at forkynnelsen er presserende, og ikke er klar over sitt åndelige behov. Jehovas vitner må ikke la slike menneskers nedslående innstilling påvirke sitt syn eller få dem til å saktne farten. Dette krever utholdenhet.

Hvorfor likegyldighet må bekjempes

10. Hvilken virkning kan andres likegyldige innstilling ha på oss, og hvordan kan vi uten å ville det oppfylle Satans ønsker?

¹⁰ Andre menneskers urette innstilling til den kristne tjeneste kan ha en dårlig virkning på Jehovas vitner hvis de tillater den å ha det. Deres mangel på interesse for Guds Ord og hensikter kan legge en demper på vitnenes nidkjærhet i tjenesten og få dem til å gi opp. De kristne vil kanskje mene at det er nytteløst å forkynne i et distrikt hvor folk har en likegyldig innstilling til sannhetens budskap. Det er nøyaktig det Satan vil ha oss til å synes. Han ønsker at vi skal slutte! Han ønsker at vi skal tie om hva Jehova kommer til å gjøre. Han ønsker ikke at vi skal bringe den frigjørende sannhet ut til mennesker som er i lenker i de falske religioners mørke og overtro, eller som er blitt et offer for nasjonalismens splittende ånd. Vi ville oppfylle hans ønsker hvis vi sluttet å forkynne fordi menneskene i et distrikt ikke vil høre. Men vi ønsker ikke å fremme Satans interesser! Med tiden kan forholdene forandre seg, slik at noen blir mottagelige for det gode budskap om Guds rike, og det viser at vi må fortsette å forkynne. Disse menneskene har krav på å få høre budskapet ved enhver anledning så lenge denne gamle tingenes ordning består. Guds tjenere i gammel tid ble nedtrykt ved mange anledninger, men de lot seg ikke overmanne av nedtrykthet. Det bør heller ikke vi gjøre. Tenk på Jeremias!

11. Hvordan er Moses og Elias eksempler for oss når det gjelder å bekjempe likegyldighet?

¹¹ Moses ble nedtrykt og følte at det ikke ville nytte at han talte til Farao, når hans eget folk, israelittene, hadde en likegyldig holdning overfor ham. Han sa: «Du ser Israels barn hører ikke på meg; hvorledes skulle da Farao høre på meg, jeg som enda har uomskårne lepper?» (2 Mos. 6: 12) Men det var ikke Jehovas vilje at han skulle forholde seg taus. Jehova Gud befalte ham å forkynne det budskap han hadde fått, uansett hvilken holdning folket inntok. «Du skal tale alt det jeg byder deg.» (2 Mos. 7: 2) Moses var lydig mot Jehovas befaling. Han avla et mektig vitnesbyrd om sannheten og om den sanne Gud. Profeten Elias ble også nedtrykt da han så at hans forkynnelse tilsynelatende ikke bar frukt. Menneskene i tistammeriket Israel stilte seg likegyldig til hans bestrebelser for å bringe dem tilbake til den sanne tilbedelse. Han fikk lyst til å slutte å forkynne og ønsket seg døden. (1 Kong. 19: 4) Men det var ikke i samsvar med Jehovas hensikter, og Jehova sendte derfor Elias tilbake for at han skulle fullføre sitt arbeid. (1 Kong. 19: 15—18) Disse Guds menn ble ikke uvirksomme på grunn av andre menneskers likegyldighet.

12. Hva må en kristen være klar over med hensyn til likegyldighet?

¹² Vi må være klar over at likegyldighet har en demoraliserende virkning, og at det er noe som kan få en til å drive bort fra Jehova, fra hans organisasjon og fra veien til evig liv. Dette kan skje hvis en innvigd kristen lar likegyldighet ta motet fullstendig fra ham eller slå rot i ham og vokse. Med tiden vil da likegyldigheten lamme hele hans åndelige virksomhet og medføre åndelig død. Det er derfor ytterst nødvendig at vi kjemper mot likegyldigheten av alle krefter.

Hvordan likegyldighet bekjempes

13, 14. a) Hvordan kan en med godt resultat bekjempe likegyldighet, og hvordan framgår dette av det de første kristne gjorde? b) Hvordan kan noen bevare troen under forfølgelse, men miste den når de møter likegyldighet?

¹³ Vi kan bekjempe likegyldighetens nedbrytende virkning på en vellykket måte ved å være utholdende, ved ikke å la den få oss til å la våre hender synke i tjenesten for Gud. Likegyldighet er noe en må være fast besluttet på å utholde på samme måte som forfølgelse. Det var ved å være utholdende de første kristne holdt stand mot den forfølgelse som de med jevne mellomrom ble utsatt for under Romerriket i om lag 280 år. Når vi utholder forfølgelse og den likegyldighet vi blir møtt med i vårt forkynnelsesarbeid, anbefaler vi oss som Guds tjenere, slik som det er skrevet: «På alle måter anbefaler vi oss som Guds tjenere, ved å utholde meget.» — 2 Kor. 6: 4, NW.

¹⁴ Det har hendt at mennesker har holdt ut under voldsom forfølgelse, men at de etterpå har gitt etter for likegyldighetens nedbrytende innflytelse, ettersom den gjør seg gjeldende på en så snedig måte. I løpet av en lengre tidsperiode kan likegyldighet klare det som fysisk forfølgelse ikke har klart. Likegyldigheten kan sammenlignes med en termitt som spiser bort innsiden av en bygning. Med tiden faller bygningen sammen fordi støttebjelkene er blitt svekket. Det samme kan skje med vår tros «støttebjelker» hvis vi lar likegyldighet øve innflytelse på oss.

15. Hva må vi vente når det gjelder vår tro?

¹⁵ Vår tro må holde stand under alle slags prøver og fristelser. Peter påpekte det da han skrev: «Derover fryder I eder, om I enn nå — når så skal være — har sorg en liten stund ved allehånde fristelser, for at eders prøvde tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse.» (1 Pet. 1: 6, 7) Det er i den kommende «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», i Harmageddonslaget, at Jesu Kristi åpenbarelse vil finne sted, for det er da Jesus Kristus kommer for å ta «hevn over dem som ikke kjenner Gud, og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium». (Åpb. 16: 14; 2 Tess. 1: 8) Hvordan kan vår prøvde tro bli stående da hvis den ikke klarer å bestå de prøver som likegyldigheten nå fører med seg?

16. Hva kan verdsettelse hjelpe oss til, og hvorfor er det viktig å være klar over sitt åndelige behov?

¹⁶ En fin måte å bygge opp en sterk tro på, en tro som kan utholde likegyldighet, er å bevare en sterk verdsettelse av Jehova Gud og hans livgivende sannheter. For å kunne gjøre det må vi ikke bare regelmessig ta til oss av den åndelige føde han tilveiebringer, men også meditere over hans vidunderlige løfter, både over dem som allerede er blitt oppfylt, og over dem som vil bli oppfylt i nær framtid. Hvis vi stadig er klar over vårt åndelige behov, vil det hjelpe oss til alltid å ha den rette verdsettelse. Hvis vi kommer dit hen at vi ikke har noen tanker for dette behov, har vi kommet i en farlig situasjon. Vi risikerer da å komme bort fra den smale vei, som fører til evig liv. Jehovas Ord og organisasjon er til for å dekke vårt åndelige behov. De som holder seg nær til Jehovas organisasjon, forstår det, og fordi de er klar over sitt åndelige behov, har de tatt imot organisasjonens innbydelse: «Den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt!» (Åpb. 22: 17) Men hvis en som har tatt imot denne innbydelsen, senere blir likegyldig med hensyn til sitt åndelige behov, vil resultatet uvegerlig bli at han mister sin verdsettelse og sin tro, og til slutt kommer han tilbake til den stilling han opprinnelig befant seg i, atskilt fra Guds organisasjon. (2 Pet. 2: 22) Vi må derfor bevare vår verdsettelse av Guds Ord og organisasjon.

17, 18. Forklar hvordan vi kan øke vår egen og andres verdsettelse av Guds Ord og organisasjon.

¹⁷ Når vi får personlige problemer eller vanskeligheter og klarer å løse eller overvinne dem ved å anvende de råd vi får fra Guds Ord og organisasjon, kan vi spørre oss selv hva vi ville ha gjort uten disse rådene. Det vil hjelpe oss til å øke vår verdsettelse. Noe som også vil hjelpe oss til det, er å tenke over hva vi gjorde før vi innvigde oss til å tjene Gud. Hvilken situasjon ville vi ha vært i i dag hvis vi ikke hadde latt sannhetens forvandlende kraft tilskynde oss til å forandre vår levemåte? (1 Pet. 4: 3) Vi kan tenke på den ufortjente godhet Gud har vist oss ved å gi sin Sønn som et gjenløsningsoffer, et offer som har gjort det mulig for oss å vinne evig liv. Vi kan også tenke over hva det vil bety for oss at Guds løfter om en ny tingenes ordning blir oppfylt. På denne måten kan vi øke vår verdsettelse, og det kan hjelpe oss til å motvirke den nedbrytende virkning andres likegyldighet kan ha.

¹⁸ Når en studerer Guds Ord sammen med en annen og merker at vedkommende har en tendens til å innta en likegyldig holdning, kan en prøve å stimulere vedkommendes verdsettelse og derved overvinne hans likegyldighet. Et av Jehovas vitner i Malaysia gjorde det. En ung pike som hun studerte med, hadde en likegyldig holdning til sannheten, men hun var villig til å studere, fordi hun hadde tid til det. Forkynneren prøvde å overvinne denne likegyldigheten ved å bygge opp verdsettelse av Guds Ord og organisasjon hos den unge piken. Når de drøftet et bibelsk prinsipp og et problem som kunne løses ved hjelp av det, spurte hun piken: «Hva skulle vi ha gjort når vi ble stilt overfor et slikt problem, hvis ikke Bibelen hadde vist oss hvordan vi skulle handle?» Ved en annen anledning, da de drøftet et vanlig problem, spurte hun: «Ville vi ha kunnet løse dette problemet hvis Jehovas organisasjon ikke hadde vist oss hvordan det skulle gjøres?» Slike spørsmål hjalp piken. Litt etter litt økte hennes verdsettelse, og hennes likegyldighet forsvant, og hun sluttet seg til Jehovas organisasjon som en aktiv forkynner. På den måten kan vi bygge opp verdsettelse både hos oss selv og andre, og det vil hjelpe oss til å utholde de trosprøver vi vil bli satt på.

Jesus satte et godt eksempel for oss

19, 20. a) Hvilket eksempel satte Jesus hva det å bekjempe likegyldighet angår? b) Hvordan var det til gagn for ham?

¹⁹ I den tiden Jesus forkynte her på jorden, møtte han stadig likegyldighet hos sitt eget folk, trass i at de jødiske profetene mange hundre år i forveien hadde forutsagt at han skulle komme. Til og med i Galilea, hvor han virket mest, og hvor det var mange mennesker som med glede tok imot ham, fantes det hele byer som ikke ga akt på hans forkynnelse, for eksempel Kapernaum, Korasin, Betsaida og hans hjemby, Nasaret. (Luk. 10: 13—15; Mark. 6: 1—6) I Jerusalem var det heller ikke noen som tok imot ham, bortsett fra dem som hyllet ham da han red inn i byen. Som et hele inntok Jerusalem en likegyldig holdning til ham, akkurat som til Jeremias over 600 år tidligere. Henvendt til denne byen sa Jesus: «Jerusalem! Jerusalem! du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! hvor ofte jeg ville samle dine barn, liksom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I ville ikke.» (Luk. 13: 34) Han satte et godt eksempel for oss da han fortsatte å fullføre sitt gudgitte oppdrag trass i at de ikke ville høre på ham. Han bekjempet deres likegyldighet med utholdenhet og anbefalte seg på den måten som en Guds tjener.

²⁰ Fordi Jesus Kristus var lydig mot Gud og beviste sin tro ved sin utholdenhet, oppnådde han Jehova Guds godkjennelse og mange andre velsignelser. (Fil. 2: 9—11) Bibelen viser at han utgjør et godt eksempel for oss, idet den sier: «Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler!» (Heb. 12: 3) Hvis vi følger hans eksempel på utholdenhet, kan vi tillitsfullt vente å oppnå Guds godkjennelse og bli blant dem som får overleve Guds store krig, som nå er nær.

21. Nevn noen av de velsignelser en vil oppnå ved å bekjempe likegyldighet.

²¹ Når vi trofast holder ut inntil enden, vil vi ha grunn til å være lykkelige, ikke bare fordi vi blir bevart gjennom enden på denne tingenes ordning, men også fordi vi har bevist vår kjærlighet til Jehova Gud og bevart vår ulastelighet overfor ham. Det å få overleve Harmageddon-slaget er bare én av de mange velsignelser vi kan vente å oppnå hvis vi bekjemper likegyldighet og forfølgelse med utholdenhet. Det som sies om Kristi salvede etterfølgere i Jakob 1: 12, kan også på en måte sies om dem som venter å få bli Guds rikes jordiske undersåtter: «Salig [lykkelig, NW] er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.» Evig liv er således en av de mange velsignelser en vil oppnå ved å være utholdende. Jesus viste dette da han sa: «Hold ut, så skal dere vinne livet!» — Luk. 21: 19, LB.

22. Hva kan de kristne regne med å være når enden for denne tingenes ordning kommer? Hvorfor?

²² Når den tid kommer da denne tingenes ordning blir fullstendig ødelagt, vil de av de kristne som har holdt ut, kunne være tilfredse og lykkelige fordi de har fullført det arbeid Gud har gitt dem å gjøre, og bevart troen. Paulus følte det på den måten ved slutten av sitt livsløp. Han sa: «Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.» (2 Tim. 4: 7) Jeremias må uten tvil også ha følt det slik da han hadde fullført sitt tildelte arbeid og gjort det Gud hadde befalt ham å gjøre. Men enden for denne tingenes ordning hører fremdeles framtiden til, og vi må derfor fortsette å bekjempe likegyldigheten og ikke la den ta motet fra oss, slik at vi gir opp. — Gal. 6: 9.

23. Hvordan kan vi anbefale oss som Guds tjenere?

²³ Når Jehova Guds tjenere i gammel tid kunne bekjempe likegyldigheten på en effektiv måte, kan vi også gjøre det. Men vi må være villige til å anstrenge oss. Vi må være klar over hvilken dårlig virkning likegyldighet kan ha på oss, hvordan en likegyldig innstilling kan føre til at vi etter hvert mister troen. Vi må bevare vår verdsettelse av Jehovas løfter og aldri glemme at vi er avhengige av Guds Ord og organisasjon, som har hjulpet oss til å forandre vårt liv til det bedre. Vi må også huske hvordan Guds Ord og organisasjon har hjulpet oss til å løse personlige problemer og til å treffe viktige avgjørelser. Vi må tenke på de gode eksempler på utholdenhet som vi finner i Bibelen, slik at de kan være en kilde til oppmuntring for oss. Når vi på en vellykket måte bekjemper likegyldighet med utholdenhet i likhet med profeten Jeremias og trofast fortsetter i vår kristne tjeneste, anbefaler vi oss som Guds tjenere.