Spørsmål fra leserne

• I Åpenbaringen 14: 1, 3 står det: «Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og fire og førti tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. Og de sang en ny sang for [foran, NW] tronen og de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunne lære sangen uten de ett hundre og fire og førti tusen, de som er kjøpt fra jorden.» Hvem er de eldste som blir omtalt her? — C. F., U.S.A.

Vår oppfatning er fremdeles i harmoni med det som boken Lys, bind I og II (utgitt på engelsk i 1930 og på dansk i 1932) har å si om denne saken. Etter som disse «eldste» eller «personene i høy alder» (NW) utgjør en del av et symbolsk syn og har en symbolsk betydning, kan vi bare finne ut hvem de er et bilde på ved å legge merke til de trekk som kjennetegner dem, og sammenligne disse med skriftsteder som identifiserer dem som skulle ha slike trekk.

Det første stedet de blir nevnt, nemlig i Åpenbaringen 4: 4, 10, blir det slått fast at det er tjuefire av dem, at de er i himmelen og sitter på troner rundt Guds trone, at de er kledd i hvite klær og har gullkroner på hodet, og at de faller ned for Gud fra sine troner og tilber ham og gir uttrykk for at det er han som er kilden til deres herredømme, ved å kaste sine kroner ned foran ham.

Disse trekkene tyder på at de er et bilde på Guds Lam Jesu Kristi 144 000 etterfølgere, til tross for at disse symbolske eldste bare er tjuefire i antall. Dette tallet er lik to ganger tolv, og som det ble illustrert ved Israels tolv stammer, er tallet tolv et uttrykk for en nasjons fullstendighet og teokratiske organisering. To ganger det tallet, altså tjuefire, vil da være et uttrykk for det samme i dobbelt mål eller i en høyere grad. Åpenbaringen 21: 14 snakker om «Lammets tolv apostler», men etter som det er tjuefire av de eldste, er det ingen grunn til å blande sammen disse to gruppene. Med andre ord, til tross for at de tolv apostlene fikk løfte om å sitte på tolv troner sammen med Kristus i himmelen for å dømme Israels tolv stammer (Matt. 19: 28), er de tjuefire eldste bilde på mer enn Lammets tolv apostler. De innbefatter de tolv apostler og symboliserer den fullstendige nasjon av det åndelige Israel under Kongen Jesus Kristus, den fullstendige teokratiske regjering under kongenes Konge, Jesus Kristus.

I det forbilledlige Israels folk i fortiden var det et presteskap som besto av de mannlige etterkommere etter folkets første yppersteprest, Aron. Disse prestene tjente ikke samtidig ved templet til stadighet, hele tiden, men bare ved de store nasjonale høytidene som var fastsatt av Gud. Ellers tjente de skiftevis, hvert skifte en uke en gang i halvåret. Legg nå merke til at kong David inndelte disse prestene i tjuefire skifter som skulle tjene ved templet i hver sin tur. Døperen Johannes’ forfader Abia tilhørte det åttende skifte, og Ma’asjas sønner utgjorde det tjuefjerde skifte. (1 Krøn. 24: 1—19; Luk. 1: 5—24, 57—67) Det at det var tjuefire skifter av prester under Israels yppersteprest tyder på at de tjuefire eldste er et bilde på de 144 000, for de skal ikke bare herske med Kristus, men også være «Guds og Kristi prester». De utgjør et «kongelig presteskap». — Åpb. 20: 6 og 1 Pet. 2: 9.

I likhet med de tjuefire eldste skal de sitte på troner i himmelen foran Gud, ikke bare de tolv apostlene, men alle de 144 000 lemmene på Kristi legeme. «Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. . . . og de ble levende og regjerte [som konger, NW] med Kristus i tusen år.» Jesus Kristus lovte alle sine 144 000 etterfølgere som ville seire, at de skulle få sitte med ham på hans trone liksom han satt med sin himmelske Far på hans trone. (Åpb. 20: 4; 3: 21 og Luk. 22: 28—30) I egenskap av konger på troner ville det være passende at de hadde kroner på hodet akkurat slik som Jesus Kristus har, og slik som det blir vist at de tjuefire eldste har. (Åpb. 6: 2; 14: 14, 15; Sl. 21: 2—4) De 144 000 blir advart om at de må holde fast på det de har, mens de er på jorden, slik at ingen skal ta deres krone. De har fått løfte om livsens krone og ærens og rettferdighetens krans hvis de viser seg tro inntil enden. (Åpb. 3: 11; 2: 10; 2 Tim. 4: 8; 1 Pet. 5: 4) Vi kjenner ikke til at noen andre har fått løfte om kroner i himmelen. De tjuefire eldste må derfor være et symbol på de 144 000 seiervinnerne.

Etter som det er gitt Guds Lams brudeklasse å «kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger», er de tjuefire eldste et godt bilde på den, for de er selv «kledd i hvite klær» for å framstille en rettferdig, hellig gruppe. (Åpb. 19: 7, 8) Selv om de kalles eldste eller personer i høy alder, er de ikke eldre enn Guds Lam, for han er det eldste av alt Guds skaperverk og ble brukt til å skape alle andre skapninger, de tjuefire symbolske eldste innbefattet. Men ved at de blir modne kristne og brødre av Guds eldste skapning, får de fremtredende stillinger som eldste eller oppnår en høy alder eller en spesiell grad av modenhet, akkurat som erfarne dommere og som medlemmer av en lovgivende forsamling.

Ifølge Åpenbaringen 5: 6—10 skjedde det at da Guds Lam tok boken av Guds hånd for å åpne den og komme fram med bemerkelsesverdige åpenbaringer, «falt de fire livsvesener og de fire og tyve eldste ned for Lammet», og disse eldste hadde hver sin harpe og «gullskåler, fulle av røkelse, som er de helliges bønner, og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss [mennesker, NW] til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på jorden [herske som konger over jorden, NW]!»

I den greske teksten står partisippet av det verbet som blir brukt, i hankjønn, og det viser at det er de eldste som har harper og gullskåler, og ikke de fire livsvesener (intetkjønn). Åpenbaringen 14: 1—3 viser at det er de 144 000 som i likhet med de tjuefire eldste synger en ny sang og akkompagnerer seg selv på harpe. I Israel ofret de tjuefire presteskiftene røkelse i templet når de ba; dette viser at de tjuefire eldste er identisk med de 144 000 konger og prester, for deres skåler er fulle av røkelse, og denne røkelsen er de 144 000 helliges bønner.

Og hvem er det som i likhet med de tjuefire eldste synger en ny sang om Lammets død og om at han har kjøpt sine etterfølgere fra jorden for å gjøre dem til konger og prester, andre enn de 144 000 selv? Ingen på jorden kan mestre denne nye sangen før de 144 000 kongelige prester gjør det. Av hele sitt hjerte samstemmer de med alle de trofaste i himmelen og på jorden i å tilskrive Guds Lam enestående ting, og de faller ned og tilber Gud i takknemlighet. — Åpb. 5: 13, 14.

Etterat Jehova Gud har tatt den makten som med rette tilkommer ham, og kongedømmet over verden er blitt Herren Jehovas og hans Kristi kongedømme, gjør de som tilhører de 144 000 kristne, akkurat det samme som det blir vist at de tjuefire eldste gjør — de faller ned fra sin plass på tronene og tilber Gud og takker ham forat han har tatt sin makt over hele universet og begynt å herske som konge over jorden, og kunngjør deretter hans vredens dag mot de vrede folkeslagene og hans dommens dag for de levende og de døde.

Det profetiske bilde i Åpenbaringen 11: 15—18 angående de tjuefire eldste blir derfor oppfylt på lemmene på Kristi legeme, hans hellige menighet, medregnet den levning av den som fremdeles er på jorden. De fremmer bekjentgjørelsen av budskapet om Guds rike ved Kristus, om hans hevnens dag og hans dommens tid. Faktum er at de i likhet med Jesus Kristus er blitt salvet med Jehovas ånd for å forkynne nettopp dette budskapet. — Es. 61: 1—3.

Det var en av disse eldste som trøstet apostelen Johannes med den forsikring at Guds Lam hadde seiret, slik at han kunne åpne boken i Guds hånd og de sju seglene på den. (Åpb. 5: 5) Det var også en av disse eldste som gjorde Johannes oppmerksom på at den ’store skare’ med palmegrener i hendene, som tilskrev Gud og hans Lam sin frelse, var en klasse som skulle vokse i antall nå i denne «endens tid», nemlig den lam-lignende Hyrde Jesu Kristi «andre får». — Åpb. 7: 13.

Denne meddelende eldste var i dette tilfelle et bilde på hvordan de av de 144 000 som fremdeles var på jorden, i året 1935 fikk det privilegium å forklare gjennom Vakttårnets spalter at den ’store skare’ i Åpenbaringen 7: 9, 10, som de så lenge hadde hatt en feilaktig oppfatning av, er de «andre får» som skal leve på jorden, og som Jehovas Rette Hyrde nå må begynne å samle og føre til enhet med levningen av den åndelige «lille hjord». Denne forståelsen, som de fikk i 1935, gjorde levningen meget lykkelig, og i likhet med de tjuefire eldste i Åpenbaringen 7: 11, 12 falt levningen i takknemlighet ned og tilba Gud, og med et kraftig Amen sa de seg enig i det som den ’store skare’ tilskrev Gud og Kristus. — Åpb. 7: 13—17.

Til slutt, når det store Babylon faller, faller de tjuefire eldste og de fire livsvesener ned og tilber Jehova Gud på tronen og følger oppfordringen om å prise Jehova og sier: «Amen! Pris Jah, dere folk!» De stemmer således med i det store hallelujakoret som alle de hellige skapningene, representert ved de fire livsvesener, synger. (Åpb. 19: 4, NW) Og levningen av de 144 000, som selv engang var fanger i det store Babylon, stemmer også med i hallelujakoret og de vil føre an i denne sangen på jorden når Jehova eksekverer sine endelige dommer over Satan Djevelens onde organisasjon.

Når vi tar i betraktning alle de forskjellige omstendigheter i forbindelse med de tjuefire eldste i Åpenbaringen og de handlinger de utfører, må de være et bilde på de 144 000 trofaste lemmer på Kristi legeme. Helt siden dengang i Eden da Jehova Gud talte om sin kvinnes ætt, den ætten som skal knuse Slangens hode, var det lovt dem et sted i himmelen. (1 Mos. 3: 15) Jesus Kristus fortalte sine disipler at han skulle fare opp til himmelen for å berede det stedet der oppe for dem. (Joh. 14: 1—3) I alle disse tusen årene er det altså blitt holdt av et sted til dem der oppe, til tross for at både Bibelen og kjensgjerningene viser at ingen av de 144 000 begynte å innta sine plasser på dette reserverte stedet i himmelen før i 1918.

Alt måtte gjøres med tanke på dette stedet som var reservert for de 144 000. Alt hva de 144 000 har foretatt seg her nede på jorden, er blitt gjort med tanke på eller like overfor det stedet som er blitt holdt av til dem, og derfor liksom foran de tjuefire eldste. På samme måte som det tohornede dyret (den britisk-amerikanske dobbeltmakt) gjorde tegn foran det store sjuhodede dyret som kom opp av havet (Satans synlige organisasjon under sju på hverandre følgende verdensmakter, det tohornede dyret innbefattet), så har de 144 000 på jorden utført sine gjerninger foran sitt symbolske bilde, de tjuefire eldste. (Åpb. 13: 1—14; 19: 20) Men selv mens de har befunnet seg på jorden, har de 144 000 trofaste lemmer på Kristi legeme sittet «sammen i de himmelske steder i forening med Kristus Jesus». Det er der levningen av denne klassen befinner seg i dag. — Ef. 2: 4—7, NW.

• Et svar i Vakttårnet for 1. april 1956 sa at Jehova, hvis han ønsket det, til og med kunne tilintetgjøre en udødelig skapning. I artikkelen Hva sier Bibelen om «fortsatt liv etter døden»? i Vakttårnet for 1. desember 1955 står det at hvis demonene opprinnelig var blitt skapt udødelige, kunne de ikke ha blitt utslettet av universet. Hva er korrekt? — J. L., U.S.A.

Når artikkelen om fortsatt liv etter døden uttaler at en udødelig skapning ikke kan utslettes, bruker den ordet udødelig i samsvar med dets egentlige betydning. Den andre uttalelsen om at Gud er i stand til å tilintetgjøre selv en udødelig skapning, er basert på det syn at han er absolutt allmektig, og at ingen, ikke engang han selv, setter noen grenser for hans makt. Denne sistnevnte uttalelsen framholdt altså det som later til å være i harmoni med dette synet. Dette blir imidlertid bare spekulasjoner, for det er egentlig basert på et spekulativt spørsmål.

Derfor lar vi uttalelsen i artikkelen stå fast, i overensstemmelse med betydningen av absolutt udødelighet slik den kommer fram i Bibelen. Vi kan vente at det i sin tid vil komme en grundigere drøftelse av dette i Vakttårnets spalter.