Hvorfor oppriktige mennesker ønsker å tjene Jehova
HVERT år begynner titusener villig å tjene Bibelens Gud, Jehova. For mange av dem betyr det at de må forandre hele sin levemåte. Likevel er de lykkelige over å gjøre det. Hva er grunnen til det?
Det er at de forstår at Jehova er universets suverene Overherre og Skaper. Av denne viktige grunn har ydmyke mennesker til alle tider ønsket å tjene ham.
En salmist som levde før den kristne tidsalder, ga under inspirasjon uttrykk for sine følelser med følgende ord: «[Jehova] er en stor Gud og en stor konge over alle guder, han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høyder i eie, han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land. Kom, la oss kaste oss ned og bøye kne, la oss knele for [Jehovas], vår skapers åsyn!» — Sl. 95: 3—6.
Flere hundre år senere så den kristne apostelen Johannes i et syn 24 eldste og hørte dem si: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt!» (Åpb. 4: 11) Hvis noen i hele universet fortjener vår tilbedelse og tjeneste, så er det i sannhet Jehova Gud.
En annen sterk grunn til at oppriktige mennesker ønsker å tjene Jehova, er den barmhjertige, medfølende og kjærlige måte han har tatt seg av ufullkomne, syndige mennesker på.
Da det første menneske, Adam, valgte å overtre Guds lov, førte han seg selv og alle sine etterkommere inn i trelldom under synd og død. Bibelen sier: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.» — Rom. 5: 12.
Intet menneske kan ved sine egne bestrebelser frigjøre seg fra denne trelldommen. «En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham — for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid — så han skulle bli ved å leve evinnelig og ikke se graven.» — Sl. 49: 8—10.
Jehova Gud kunne ha vendt ryggen til Adams etterkommere, for han trenger ikke at noen gir ham noe. Men i sin grenseløse kjærlighet til menneskene tilveiebrakte Jehova ved et stort personlig offer den nødvendige løsepenge. Han overførte sin elskede himmelske Sønns liv til den jødiske jomfru Marias morsliv, slik at denne Sønnen kunne bli født som et fullkomment menneske og ofre sitt liv til gagn for den syndige, døende menneskeslekt. (Luk. 1: 26—37; Joh. 1: 14) Apostelen Paulus skrev om dette enestående uttrykk for Guds kjærlighet: «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For neppe vil noen gå i døden for en rettferdig — for en som er god, kunne kanskje noen ta seg på å dø — men Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» — Rom. 5: 6—8.
Den måten Jehova Gud har utøvd sitt herredømme på, har også gjort inntrykk på oppriktige menns og kvinners hjerte. Han tvinger ingen til å tjene ham, men ønsker at hans skapninger skal gjøre dette villig på grunn av sin dype kjærlighet til ham og fordi de forstår at hans bud er rette. — 5 Mos. 30: 11—16; 1 Joh. 5: 2.
Det burde ikke være vanskelig for oppriktige mennesker å forstå at det er til deres eget beste å adlyde Guds lov. En slik lydighet er ikke tyngende, men forfriskende. (1 Joh. 5: 3) Grunnen til dette er at den guddommelige lov som styrer alle menneskelige forhold, er bygd på kjærlighet, det vil si uselvisk omsorg og interesse for andre. Apostelen Paulus skrev om Moseloven: «For det ord: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hva andre bud det kan være, det samles til ett i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt; derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.» — Rom. 13: 9, 10.
Ville ikke forholdet menneskene imellom bli bedre hvis alle overalt og til enhver tid bestrebet seg på å handle kjærlig mot sin neste? Ville ikke dette sette en stopper for urettferdighet og undertrykkelse? Ville det ikke føre til lykke, tilfredshet og trygghet i livet? Jo, det ville det!
Oppriktige mennesker burde derfor være i stand til å se at de som holder fast ved Bibelens bud, følger den beste levemåte nå. Det er nettopp dette som i dag får mange til å begynne å tjene Jehova Gud som hans innvigde vitner. En mann sa: «Det som i første rekke tiltrakk meg, var den enhet som finnes blant Jehovas vitner, og som omfatter alle raser, og jeg fant ut at dette bare var mulig fordi de holdt seg nøye til Bibelens prinsipper.» En annen sa: «Det som gjorde inntrykk på meg, var den vennlighet og varme som rådde blant Jehovas vitner. Jeg visste at det skulle herske fred, enhet og kjærlighet blant dem som kjente sannheten.» En tredje sa: «Den kjærlighet jeg så i Jehovas vitners familier, hjalp meg til å forstå at de var sanne kristne.»
Oppriktige mennesker har mange gode grunner for å tjene Jehova. Hans stilling som Skaper og som den høyeste Overherre gjør at han helt og fullt er berettiget til å motta en slik tjeneste. Hans måte å styre på har alltid gjenspeilt kjærlighet, og den har alltid vært til beste for hans fornuftutstyrte skapninger. Til tross for at Jehova Gud ikke mangler noe, har han tatt initiativet til å vise kjærlighet, idet han har gitt syndige mennesker mulighet til å bli utfridd fra syndens og dødens trelldom og for evig å nyte velsignelsene under hans rettferdige styre.
Får det Jehova Gud er, og det han har gjort, deg til å ønske å tjene ham av hele ditt hjerte? Hvis det gjør det, har du sikkert også lyst til å slutte deg til andre som har det samme ønske. Vi oppfordrer deg derfor til å gå til den nærmeste Jehovas vitners Rikets sal, allerede i denne uke hvis det er mulig, og selv se om det blant dem som er til stede der, råder en slik kjærlighet og enhet som en venter å finne blant mennesker som, til tross for at de er ufullkomne, tjener den sanne Gud.