Kapittel 13
Rikets rytter rir
1, 2. a) Hvem retter vi nå vår oppmerksomhet mot, og hva holder han i sin høyre hånd? b) Hvorfor ble det sagt til Johannes at han skulle slutte å gråte? c) Hvem er «løven av Juda stamme», og hvorfor er han verdig til å bryte seglene?
LA OSS vende oss til det femte kapittel i Åpenbaringsboken. Her leser vi om et syn som apostelen Johannes fikk under inspirasjon, og som har direkte tilknytning til Guds rikes «komme». Det henleder oppmerksomheten på den suverene Herre, Jehova, ’han som sitter på tronen’. I sin høyre hånd holder han en bokrull, som er «forseglet med sju segl». Men apostelen Johannes gråter sårt. Hvorfor? Fordi ingen i hele universet var funnet verdig til å åpne boken og gjøre kjent dens innhold. Men, se! Der er en som er verdig til det! Det er ingen ringere enn «løven av Juda stamme», arvingen til Davids rike. — Åpenbaringen 5: 1—5.
2 Han er verdig til det fordi han «har seiret». Som en fullkommen mann på jorden viste han urokkelig lojalitet overfor sin Far, like til en grusom død på en torturpel. «Verdens fyrste», Satan, kunne ikke få ham til å bryte sin ulastelighet. Jesus kunne si: «Jeg har seiret over verden!» — Johannes 14: 30; 16: 33.
3. Hvorfor bør vi glede oss over oppfyllelsen av Åpenbaringen 5: 9, 10?
3 Det er også andre som har seiret over verden, og denne modige «løven», Kristus Jesus, regner dem som sine åndelige «brødre». (Matteus 25: 40) Ved at de fåren himmelsk oppstandelse, kan de regjere sammen med ham i 1000 år i hans rike og få være med på å formidle Jesu gjenløsningsoffers goder til de milliarder av mennesker som bor på jorden. Røster i himmelen synger derfor en ny sang. De sier til ham som en gang ble ført som et uskyldig lam til slakterbenken:
«Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den. For du ble slaktet og har med ditt blod frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner. Til et kongerike har du gjort dem, til prester for vår Gud, og de skal herske på [over, UO] jorden.» (Åpenbaringen 5: 9, 10)
Hvilken velsignelse er det ikke at Kongen og hans prøvde og godkjente medkonger skal handle til gagn for den undertrykte menneskehet! Men først må det bli utkjempet en krig.
RYTTEREN PÅ DEN HVITE HESTEN
4. a) Hva blir symbolisert ved den ’hvite hesten’, ved rytterens «bue og ved det at han får en «krone»? b) Hvem er denne rytteren, og når fikk han kongemakt?
4 Idet «Lammet» tar bokrullen og bryter det første segl, lyder en røst som torden fra himmelen: «Kom!» Og hva ser vi? «En hvit hest» — et symbol på rettferdig krigføring. Rytteren har en «bue». Han tilintetgjør sine fiender på langt hold; han kan nå mye lenger enn menneskelagde, interkontinentale ballistiske raketter. Det blir gitt ham en «krone» (EN), og dette peker fram til året 1914 nå i vår tid, da Jehova gav ham kongemakt over nasjonene. Denne «herrenes herre og kongenes konge», som er så mye mektigere enn små, menneskelige herrer eller konger, vil seire over alle fiender av rettferdigheten sammen med de «kalte og utvalgte og trofaste» salvede kristne som er forent med ham i hans himmelske rike. — Åpenbaringen 6: 1, 2; 17: 14.
5. a) Hvilken seier vant denne rytteren først? b) Hva er resultatet blitt for menneskene, men hvorfor bør vi gi akt på advarselen i Markus 13: 32—37?
5 Denne rytteren på den ’hvite hesten’ er en mektig erobrer. Er det ikke da på sin plass at han straks han begynner å ri, kaster ut «den gamle slange», Satan, og hans demoner eller onde engler fra himmelen? Han kaster dem ned til jorden. Det er ikke noe å undres over at Djevelens vrede nå er stor. Som vi allerede har merket oss, lar han sin vrede gå ut over menneskene, slik at det med rette kan sies: «Ulykkelige jord og hav!» Djevelen vet at han bare har «en kort tid igjen», men han er svært listig. Han skulle ønske å få oss til å tro at de «siste dager» strekker seg inn i en fjern framtid. Måtte ingen av oss bli lullet i søvn ved å tro noe slikt! — Åpenbaringen 12: 9—12; Markus 13: 32—37.
EN FLAMMENDE RØD HEST
6. a) Hva kommer ifølge Åpenbaringen 6: 3, 4 nå inn på skueplassen? b) Hvordan var den første verdenskrig forskjellig fra alle foregående kriger?
6 «Lammet» bryter det andre seglet. Fram kommer en ’flammende rød hest’! «Han som satt på den, fikk makt til å ta freden bort fra jorden, så folk skulle slakte hverandre ned; og det ble gitt ham et stort sverd.» (Åpenbaringen 6: 4) Det er den første verdenskrigen i menneskenes historie som bryter ut. Freden blir tatt bort, ikke bare fra noen nasjoner, men fra «jorden». Store hærer og flåter kjemper mot hverandre med fryktelige ødeleggelsesvåpen. Mens tidligere kriger er blitt utkjempet av vervede hærer, vanligvis bare fra noen få land, er den første verdenskrig en total krig. For første gang i historien blir alle ressurser i mange nasjoner, deriblant soldater som er blitt utskrevet til militærtjeneste, satt inn i krigen.
7—9. Hvordan viser statistikken og forskjellige uttalelser at 1914 avmerket begynnelsen på den periode i historien da den største ’nedslakting’ har funnet sted?
7 Profetien bruker ordet «slakte», og det fant virkelig sted en nedslakting! I slaget ved Somme meiet en ny, ødeleggende oppfinnelse, maskingeværet, ned hundretusenvis av britiske og franske soldater. Ja, ifølge det enkelte anslår, gjorde maskingeværet det av med 80 prosent av dem som falt i krigen. Ved Verdun døde det på ni måneder flere menn enn dem som var med da Napoleons hær drog inn i Russland. På en mur ved en gravplass i Verdun stod det i sin tid, malt med blod: «FEM KILOMETER TIL SLAKTEHUSET». I alt ble omkring ni millioner soldater slaktet ned i løpet av de fire årene den første verdenskrig varte.
8 Var 1914 det året da rytteren på den ’flammende røde hesten’ tok freden bort fra jorden? Mange historikere støtter den oppfatningen. Nesten 50 år senere skrev for eksempel redaktøren av et historisk tidsskrift: «Sommeren 1914 var det fred mellom nasjonene og framtiden så fredelig ut. Så begynte geværsalvene å lyde, og ingenting skulle mer bli som før. . . . Året 1914 var et av de mest skjebnesvangre år i menneskenes historie . . . Det året utgjorde et vendepunkt av det slag som vi ikke finner mer enn en eller to ganger på 1000 år. Det vil sannsynligvis gå lang tid før vi fullt ut forstår hva vi kom inn i i året 1914, men vi kan i hvert fall begynne å se hva det var vi ble revet ut av.» (American Heritage) Rytteren på den ’flammende røde hesten’ tok virkelig freden bort fra jorden, og 1914 var det året da han gjorde det.
9 Rytteren har fortsatt sitt morderiske ritt gjennom en annen verdenskrig, hvor 16 millioner soldater døde på slagmarken. Nå i 1980-årene har en ungarsk professor regnet ut at i de tre årtier som fulgte etter den annen verdenskrigs slutt, mistet ytterligere 25 millioner soldater livet på slagmarken. Han sier at i løpet av de første 33 årene etter den annen verdenskrig var det bare 26 dager hvor det ikke var krig noe sted i verden.
10. Hvordan har denne rytteren brukt «et stort sverd»?
10 Profetien sier at «et stort sverd» ble gitt til rytteren. Og dødbringende våpen har virkelig spilt en stor rolle i nedslaktingen i krigene nå i det 20. århundre. Under den første verdenskrig fikk giftgass, automatvåpen, tanks, fly og undervannsbåter for alvor sin debut. Under den annen verdenskrig ble hele byer bokstavelig talt utslettet under luftkrig, og de fleste av dem som ble drept, var uskyldige kvinner, barn og gamle mennesker. På én natt ble byen Coventry i England utslettet, og et senere luftangrep fra de alliertes side krevde 135 000 menneskeliv i Dresden i Tyskland. Så fulgte den masseødeleggelsen da minst 92 000 mennesker i Hiroshima og 40 000 i Nagasaki ble drept av atombomber, og igjen gikk det i første rekke ut over de sivile. Det det ’store sverd’ ville kunne utrette i dag hvis det brøt ut en atomkrig, ville være langt verre enn vi kan forestille oss.
«EN SVART HEST»
11, 12. a) Hvordan har rytteren på den ’svarte hesten’ vist seg å ri sammen med rytteren på den andre hesten? b) Hva er det som viser at hans ritt har fortsatt helt fram til vår tid?
11 Da «Lammet» bryter det tredje segl, kommer det fram «en svart hest». «Og han som satt på den, hadde en vekt i hånden.» (Åpenbaringen 6: 5) Denne rytteren er altså en følgesvenn til den rytteren som står for total krigføring. Dette er den rytteren som bringer hungersnød. Under de to verdenskrigene var det enten hungersnød eller matmangel i mange land. Matvarerasjonering, representert ved ’vekten’, hørte med til det daglige liv for innbyggerne i mange krigførende land. Og i den første verdenskrigs kjølvann fulgte den største hungersnøden i historien. Avisen The Nation for 7. juni 1919 meldte at 32 millioner mennesker i India levde «på sultegrensen». Tidsskriftet World’s Work for mars 1921 sa at bare i den nordlige delen av Kina døde 15 000 mennesker av sult hver dag. En New York Times-publikasjon siterte en britisk melding hvor det stod at i Russland «er ikke mindre enn 35 millioner mennesker forfulgt av hungerens og pestens grusomme spøkelse». (Current History Magazine for oktober 1921) Lignende forhold gjorde seg gjeldende etter den annen verdenskrig. Bladet Look for 11. juni 1946 sa: «En fjerdedel av verden sulter i dag.»
12 Selv om det nå ikke er total krig, kan et uår i vår moderne tid ofte resultere i slike overskrifter som denne i 1974: «Den tredje rytter kaster sin skygge over India». Eller denne i 1976: «En stadig mer sulten verden står overfor en stor matvarekrise». Eller denne i 1979: «450 millioner mennesker sulter». Etter hvert som verdens befolkning øker, blir matvaresituasjonen i underutviklede og krigsherjede land stadig mer prekær. Et vitenskapelig tidsskrift sa: «Verden står overfor et tohodet spøkelse. På den ene siden er den truet av hungersnød og på den andre av kronisk underernæring. FAO [De forente nasjoners organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri] anslår at 61 av 97 utviklingsland produserte eller importerte betydelig mindre matvarer i 1970 enn det som var nødvendig for å fø befolkningen i de respektive land. Forsiktig anslått regner FAO med at 460 millioner mennesker lider av underernæring. Ved en mindre snever vurdering av situasjonen vil kanskje tallet bli anslått til en milliard.» (New Scientist for mai 1975) Nå i 1980-årene er situasjonen langt verre.
13. Hvilke forhold som gjør seg gjeldende i vår tid, ble forbilledlig fremstilt ved det som sies i Åpenbaringen 6: 6?
13 Idet den tredje rytteren fortsetter sitt ritt, lyder en røst fra himmelen: «En liter hvete for en daglønn! Tre liter bygg for en daglønn! Men oljen og vinen må du ikke skade.» (Åpenbaringen 6: 6) En arbeider ville uten tvil bli oppbrakt over en slik inflatorisk økning av prisen. Og fortsetter ikke inflasjonen å gjøre innhogg i alminnelige menneskers inntekter i dag? Men hva med slike varer som ’olje’ og ’vin’? Grådige forretningsfolk og andre velstående personer ønsker å fortsette å leve i overflod. Men vil de kunne gjøre det? Det vil vi få se etter hvert som den ’svarte hesten’ galopperer fram og tilbake over jorden.
’EN GULBLEK HEST MED DØDEN SOM RYTTER’
14. Hvordan passer rytteren på den fjerde hesten og hans følgesvenn inn i begivenhetene siden 1914?
14 Det fjerde segl blir brutt, og «en gulblek hest» slutter seg til de andre galopperende gangerne. Rytteren er døden. Tett etter følger «dødsriket» (gresk: hades, graven). Hvorvidt det kommer på en annen hest, sier beretningen ikke noe om. Men de har et grufullt oppdrag: «De fikk makt over fjerdedelen av jorden, så de kunne drepe med sverd, hungersnød og pest, og ved hjelp av jordens villdyr.» (Åpenbaringen 6: 7, 8) Siden det skjebnesvangre året 1914 har døden og dødsriket virkelig hjemsøkt hele jorden.
15, 16. a) Hvilken bemerkelsesverdig oppfyllelse fikk denne profetien i 1918—1919? b) Hva er det som viser at denne hesten ikke har avbrutt sitt ritt siden 1914?
15 «Pest»! Den beryktede pandemien spanskesyken som herjet i 1918—1919, krevde sine offer. I løpet av noen måneder hadde den krevd dobbelt så mange menneskeliv som den første verdenskrig — et rystende antall på minst 21 millioner. I De forente stater var det offisielle tallet på dem som døde på grunn av denne influensaen, 548 452, over ti ganger så mange som de amerikanske soldater som døde i krigen. Det var fortrinnsvis unge, sterke mennesker som mistet livet. I India døde over 12 millioner. Ikke noe kontinent eller noen øy ble spart, med to unntagelser — Mauritius og St. Helena. Hele landsbyer blant eskimoene og i Sentral-Afrika ble utslettet. På Tahiti brente en likbål for å kvitte seg med legemene til de 4500 som døde på bare 15 dager, og i Vest-Samoa mistet 7500 av en befolkning på 38 000 live på grunn av pesten.
16 Men spanskesyken er ikke den eneste dødbringende sykdommen som har fulgt i kjølvannet til rytteren på den ’gulbleke hesten’. New York Times meldte at i 1915, under kampen om Gallipoli, døde flere soldater på grunn av dysenteri enn på grunn av kamphandlingene. Fra 1914 til 1923 døde 3 250 000 av kolera i India. I 1915 ble «mellom to og en halv og tre millioner dødsfall» i Russland tilskrevet tyfus. Og i nyere tid har hjertesykdommer og kreft krevd de fleste dødsofferne, mens syfilis «kommer som nummer to blant de dødbringende smittsomme sykdommene», og hepatitt er blitt omtalt som «en sykdom som har en eksplosiv utbredelse verden over».
BEFRIELSE I VENTE!
17, 18. a) Hvilken uttalelse som en statsmann kom med, viser forbindelsen mellom den andre, den tredje og den fjerde rytteren? b) Men hvem ignorerer verdens ledere? c) Hvorfor kan vi glede oss på grunn av det den herlige Kongen vil gjøre?
17 I over 60 år har nå den ’flammende røde hesten’, den ’svarte hesten’ og den ’gulbleke hesten’ ridd side om side, mens dødsriket har fulgt tett etter. Dødsriket har virkelig fått en rekordhøst på flere hundre millioner mennesker. Det er interessant å merke seg at en tidligere president i De forente stater, Herbert Hoover, knyttet disse tre rytterne sammen da han i 1941 sa: «Følgene av store kriger er alltid hunger og pest . . . Den første verdenskrig for 25 år siden førte til hungersnød for 300 millioner mennesker. . . . Etter at den nåværende krigen [den annen verdenskrig] har pågått i ett og et halvt år, er det nå nesten 100 millioner flere mennesker som mangler mat, enn det var etter at den siste krigen hadde pågått i tre år.» Hvilken ulykke ville ikke en tredje verdenskrig bety for menneskeheten!
18 Verdens ledere er fullt ut klar over hvilke skader og ødeleggelser rytterne på den ’flammende røde hesten’, den ’svarte hesten’ og den ’gulbleke hesten’ har voldt. De ignorerer imidlertid rytteren på den ’hvite hesten’. Den gledebringende dagen nærmer seg da denne herlige Kongen skal gå til handling og sette alt i rette skikk. Han vil skape fred, som vil tre i stedet for krig. Han vil la hungersnød bli erstattet med overflod. Han vil fjerne sykdommer og skjenke menneskeheten fullkommen helse, ja, han vil til og med sørge for at dødsriket gir tilbake de døde. En parallell beretning i Salmene beskriver rytteren på den ’hvite hesten’ på denne måten:
«Spenn sverdet om livet, du veldige helt, i din høyhet og herlighet! Ha lykken med deg! Dra ut til strid for sannhet, mildhet og rett!» (Salme 45: 4, 5)
Den tid nærmer seg da Rikets rytter skal vinne seier!
19. a) Bør vi være foruroliget på grunn av oppfyllelsen av Åpenbaringen 6: 2—8? b) Hvilket eksempel som skal oppmuntre oss til å bevare en sterk tro, blir her trukket fram?
19 La oss derfor ikke være unødig foruroliget på grunn av at situasjonen på jorden i dag blir stadig verre. La oss i stedet ha samme innstilling som et av Jehovas vitner som i tidsperioden 1956—1978 på grunn av sin tro tilbrakte 20 år i fengsel i et sosialistisk land. Ved en anledning ble hun dømt til døden, og hun har fremdeles merker på armene etter tortur. Hvordan klarte hun å bevare en sterk tro? Ved å meditere over de mange skriftsteder som hun husket fordi hun tidligere flittig hadde studert Bibelen. Hun sier at et av disse skriftstedene var Åpenbaringen 6: 2. Hun var helt og fullt overbevist om at rytteren på den ’hvite hesten’, Kongen Jesus Kristus, hadde satt seg på tronen i himmelen i 1914, og hun var fast bestemt på å holde ut inntil han har vunnet sin endelige seier. Måtte alle andre som ber om at Guds rike må «komme», bevare sin trofasthet helt inntil Kongen fullt ut har seiret!
[Ramme på side 123]
DEN SVARTE HESTEN FORTSETTER SITT LØP
«Verdensbanken anslår at 780 millioner mennesker verden over lever i fullstendig fattigdom, en tilstand som ’etter enhver rimelig definisjon er dårligere enn den levestandard mennesker anstendigvis har krav på’.» — Detroit-avisen Free Press for 1. september 1980