På den andre «dag» laget Gud et utstrakt rom ved å sørge for at det ble et skille «mellom vannene og vannene». Noe av vannet ble igjen på jorden, men store mengder vann ble løftet høyt opp over jordoverflaten, og mellom de to vannmassene ble det et åpent, utstrakt rom. Gud kalte det utstrakte rom Himmel, men da i forhold til jorden, for det blir ikke sagt at det fantes stjerner eller andre himmellegemer i de vannmassene som befant seg over det utstrakte rom. – 1Mo 1: 6–8; se UTSTRAKT ROM, UTSTRAKT FLATE.

Beskrivelsen av det som ble utrettet på hver av de seks skapelsesdagene, blir avrundet med ordene: «Og det ble kveld, og det ble morgen», første dag, andre dag, tredje dag og så videre. (1Mo 1: 5, 8, 13, 19, 23, 31) Ettersom hver skapelsesdag må ha vart mye lenger enn 24 timer (noe som blir drøftet nedenfor), siktes det ikke til bokstavelige, men billedlige, kvelder og morgener. Om kvelden vil tingene gjerne være utydelige, men om morgenen vil de kunne skjelnes klart. Om «kvelden», det vil si i begynnelsen av hver skapelsesdag, kunne de englene som iakttok skapelsen, bare ha en uklar forståelse av hva Guds hensikt for den dagen gikk ut på, selv om dette stod klart for Gud selv. Men når «morgenen» kom, var det helt tydelig hva Guds hensikt hadde gått ut på, for da var den blitt gjennomført. – Jf. Ord 4: 18.