I så fall tok hun sørgelig feil. Og hvis hun og Adam fôret Kain med slike tanker mens han vokste opp, var det på ingen måte til hans beste, ettersom det gav næring til hans ufullkomne menneskelige stolthet. Med tiden fikk Eva en sønn til, men det er ikke noe i beretningen som tyder på at hun kom med slike høytflygende uttalelser i forbindelse med ham. Ham gav de navnet Abel, som kan bety «pust» eller «tomhet». (1. Mosebok 4:2) Gjenspeilte det at de gav ham et slikt navn, at de hadde lavere forventninger til Abel, at de ikke hadde så store forhåpninger til ham som til Kain? Det kan vi ikke med sikkerhet si noe om.

Etter hvert som de to guttene vokste opp, gav Adam dem sannsynligvis opplæring i arbeid som måtte utføres for at familien skulle ha det den trengte. Kain dyrket jorden, og Abel ble sauegjeter.

Abel tok seg sikkert tid til å tenke over dypere ting. Se ham for deg ute på marken med saueflokken sin. Livet til en gjeter innebar mye gåing. Varsomt ledet han dyrene i kupert terreng, gjennom daler og over elver – og hele tiden måtte han være på utkikk etter det grønneste gresset, de beste vannhullene og de tryggeste hvilestedene. Det så ut til at sauene, av alle Guds skapninger, var de mest hjelpeløse, som om de var skapt for å bli tatt hånd om av menneskene og bli ledet og beskyttet av dem. Forstod Abel at han på lignende måte trengte å bli ledet og beskyttet og tatt hånd om av En som var langt visere og mektigere enn noe menneske? Han gav utvilsomt uttrykk for mange slike tanker i bønn, og resultatet var at hans tro fortsatte å vokse.