1, 2. Hvordan fikk de kristne i Jerusalem og Judea i det første århundre mulighet til å «flykte til fjellene»?

DA JESUS var på jorden, kom disiplene en dag til ham og spurte: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» Den første oppfyllelsen av den profetien som Jesus kom med som svar på spørsmålet deres, fant sted i det første århundre. Jesus snakket om en uvanlig utvikling som skulle signalisere at enden var svært nær. Når man kunne se denne utviklingen, skulle «de som [var] i Judea, begynne å flykte til fjellene». (Matt 24:1–3, 15–22) Ville Jesu disipler oppfatte det tegnet som Jesus hadde nevnt, og gjøre som han hadde sagt?

² Nesten 30 år senere, i år 61, skrev apostelen Paulus et alvorlig, tankevekkende brev til de kristne hebreerne som bodde i Jerusalem og omegn. Verken Paulus eller hans trosfeller visste at det bare var fem år igjen til de skulle se det tegnet som skulle markere åpningsfasen av «en stor trengsel». (Matt 24:21) I år 66 ledet Cestius Gallus romerske tropper i et nesten vellykket angrep på Jerusalem. Men så trakk han plutselig troppene tilbake, og dermed ble det mulig for dem som var i fare, å flykte i sikkerhet.

3. Hvilken formaning gav Paulus kristne hebreere, og hvorfor?

³ Disse kristne måtte være årvåkne og ha gode åndelige oppfatningsevner for å se hvilken vending begivenhetene tok, og for å flykte. Men noen var blitt «trege til å høre». De var som spedbarn åndelig sett og trengte «melk». (Les Hebreerne 5:11–13.) Til og med noen av dem som hadde gått på sannhetens vei i nærmere 30 år, viste tegn på at de var i ferd med å ’trekke seg bort fra den levende Gud’. (Hebr 3:12) Noen hadde fått for vane å holde seg borte fra kristne møter i en tid da denne katastrofale ’dagen nærmet seg’. (Hebr 10:24, 25) Paulus gav dem nødvendig formaning da han skrev: «La oss . . . nå som vi har lagt den grunnleggende lære om Kristus bak oss, trenge fram til modenhet.» – Hebr 6:1.

4. Hvorfor er det viktig at vi holder oss åndelig årvåkne, og hva vil hjelpe oss til å gjøre det?

⁴ Vi lever i den tiden da Jesu profeti får sin endelige oppfyllelse. «Jehovas store dag» – den dag som vil bety slutten for hele Satans ordning – «er nær». (Sef 1:14) Som aldri før må vi holde oss åndelig årvåkne. (1. Pet 5:8) Gjør vi virkelig det? Kristen modenhet vil hjelpe oss til å ha klart for oss hvor vi befinner oss på tidens strøm.

17. Hvorfor var lydighet livsviktig i det første århundre?

¹⁷ Paulus’ veiledning om å «trenge fram til modenhet» viste seg å være livreddende for de kristne som bodde i Jerusalem og Judea i det første århundre. De som fulgte veiledningen, hadde den åndelige årvåkenhet som trengtes for å se det som Jesus hadde sagt skulle være signalet til at de skulle «begynne å flykte til fjellene». Da de så «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, . . . stå på et hellig sted» – det vil si da de så de romerske styrker omgi og trenge inn i Jerusalem – visste de at tiden var inne til å flykte. (Matt 24:15, 16) De kristne gjorde som Jesus hadde sagt i sin profetiske advarsel, og flyktet ut av Jerusalem før byen ble ødelagt. Ifølge kirkehistorikeren Evsebios slo de seg ned i byen Pella i Gileads fjellområde. Dermed unngikk de den verste katastrofen man kjenner til i Jerusalems historie.

18, 19. (a) Hvorfor er det livsviktig å være lydig i vår tid? (b) Hva handler den neste artikkelen om?

¹⁸ Lydighet som kommer av at vi trenger fram til modenhet, vil vise seg å være like livreddende når vi står overfor den større oppfyllelsen av Jesu profeti om at ’det skal bli en stor trengsel’ som verden tidligere ikke har opplevd maken til. (Matt 24:21) Vil vi vise oss å være lydige mot alle slags instrukser som «den trofaste forvalter» innstendig måtte gi oss i framtiden? (Luk 12:42) Så viktig det er at vi lærer å ’bli lydige av hjertet’! – Rom 6:17.