Tilfluktsbyene — en barmhjertig ordning fra Guds side
«[De] skal ha disse seks byene som tilfluktssteder, så enhver kan flykte dit når han har drept noen av vanvare.» — 4. MOSEBOK 35: 15.
1. Hvordan ser Gud på livet og på blodskyld?
JEHOVA GUD ser på menneskenes liv som noe hellig. Og livet er i blodet. (3. Mosebok 17: 11, 14) Kain, det første menneske som ble født på jorden, pådrog seg derfor blodskyld da han myrdet sin bror Abel. Av den grunn sa Gud til Kain: «Din brors blod roper til meg fra jorden!» Blodet på bakken der hvor drapet hadde skjedd, var et taust, men likevel talende vitnesbyrd om det livet som på en så brutal måte var revet vekk. Abels blod ropte til Gud om hevn. — 1. Mosebok 4: 4—11.
2. Hvordan ble Jehovas respekt for livet framhevet etter vannflommen?
2 Guds respekt for menneskenes liv ble understreket etter at den rettferdige Noah og hans familie hadde kommet ut av arken da den verdensomfattende vannflommen var over. Da gav Jehova tillatelse til at menneskene begynte å spise dyrekjøtt, men de fikk ikke spise blod. Han sa også: «For deres eget blod vil jeg kreve hevn. Jeg vil kreve både dyr og mennesker til regnskap. Jeg vil kreve hver mann til regnskap når han tar livet av sin neste. Når noen utøser menneskeblod, skal hans blod bli utøst av mennesker; for Gud skapte mennesket i sitt bilde.» (1. Mosebok 9: 5, 6) Jehova anerkjente den rett som offerets nærmeste slektning hadde til å slå drapsmannen i hjel når han traff på ham. — 4. Mosebok 35: 19.
3. Hvordan la Moseloven vekt på livets hellighet?
3 I den Loven som ble gitt til Israel gjennom profeten Moses, ble det gang på gang lagt vekt på livets hellighet. Gud befalte for eksempel: «Du skal ikke myrde.» (2. Mosebok 20: 13, NW) Respekten for livet kom også til uttrykk i det som Moseloven sa om en dødsulykke som en gravid kvinne var innblandet i. Loven sa at hvis hun eller hennes ufødte barn døde i en ulykke som følge av et slagsmål mellom to menn, skulle dommerne vurdere omstendighetene og graden av overlegg, men straffen kunne være «sjel for sjel», det vil si «liv for liv». (2. Mosebok 21: 22—25, NW, EN) Men kunne en israelitt som hadde drept noen med vilje, slippe unna følgene av sin voldshandling?
Fristed for mordere?
4. Hva slags fristeder har eksistert utenfor Israel?
4 I andre nasjoner enn Israel kunne mordere og andre forbrytere innvilges asyl, eller fristed. De kunne for eksempel få asyl ved templet til gudinnen Artemis i det gamle Efesos. Om lignende steder er det blitt sagt: «Noen helligdommer var arnesteder for kriminelle, og det ble ofte nødvendig å begrense antall fristeder. I Aten var det bare visse helligdommer loven anerkjente som asyler (for eksempel Thesevs-templet for slaver); på Tiberius’ tid var ansamlingene av voldsmenn i helligdommene blitt så farlige at retten til asyl ble begrenset til noen få byer (i år 22).» (The Jewish Encyclopedia, 1909, bind II, side 256) Senere ble kirker i kristenheten brukt som fristeder, men det bidrog til at makt ble overført fra de sivile myndigheter til presteskapet, og til at det ble vanskeligere å håndheve lov og rett i samfunnet. Misbruk førte etter hvert til at denne ordningen ble avskaffet.
5. Hva er det som viser at man ifølge Loven ikke hadde krav på å bli vist barmhjertighet under påskudd av at det skyldtes forsømmelighet, når noen var blitt drept?
5 Hos israelittene fikk ikke de som hadde begått forsettlig drap, noe fristed. Selv en levittisk prest som tjente ved Guds alter, måtte bøte med livet hvis han hadde drept noen med svik. (2. Mosebok 21: 12—14) Når noen var blitt drept, hadde man ifølge Loven heller ikke krav på å bli vist barmhjertighet under påskudd av at det skyldtes forsømmelighet. Hvis en mann for eksempel bygde et nytt hus med flatt tak, måtte han lage rekkverk. Hvis ikke, ville det komme blodskyld over huset dersom noen falt ned fra taket og omkom. (5. Mosebok 22: 8) Hvis eieren av en olm okse var blitt advart om at oksen hadde det med å stange folk, men eieren ikke passet på oksen og den drepte noen, fikk eieren blodskyld og kunne drepes. (2. Mosebok 21: 28—32) Noe annet som viser hvor høy aktelse Gud har for livet, er at en person pådrog seg blodskyld hvis han slo i hjel en tyv om dagen, når han kunne se tyven og konstatere hvem det var. (2. Mosebok 22: 2, 3) Det er tydelig at Guds forskrifter, som var fullkomment likevektige, ikke tillot at noen som med forsett hadde voldt en annens død, slapp dødsstraff.
6. Hvordan ble loven om «liv for liv» fulgt i det gamle Israel?
6 Hvis det ble begått et mord i det gamle Israel, skulle offerets blod hevnes. Loven om «liv for liv» ble fulgt når drapsmannen ble slått i hjel av «blodhevneren». (4. Mosebok 35: 19) Hevneren var den myrdedes nærmeste mannlige slektning. Men hva med dem som hadde drept noen av vanvare?
Jehovas barmhjertige ordning
7. Hvilket tiltak traff Gud av hensyn til dem som drepte noen av vanvare?
7 I sin store kjærlighet sørget Gud for at det ble opprettet tilfluktsbyer for dem som drepte noen av vanvare. Han sa til Moses om disse byene: «Tal til israelittene og si: Når dere går over Jordan og kommer inn i Kanaan, skal dere velge ut noen byer som skal være tilfluktssteder. Dit kan en drapsmann flykte når han har slått noen i hjel av vanvare. Disse byene skal være fristeder for den som flykter for blodhevneren, så drapsmannen ikke skal dø før han har stått til rette og fått sin dom av folket. Seks av de byene dere gir levittene, skal være slike fristeder. Tre av dem skal dere ta på østsiden av Jordan og de tre andre i Kanaan . . . så enhver kan flykte dit når han har drept noen av vanvare.» — 4. Mosebok 35: 9—15.
8. Hvor lå tilfluktsbyene, og hvordan fikk de som hadde drept noen av vanvare, hjelp til å komme seg dit?
8 Da israelittene gikk inn i det lovte land, gjorde de som de hadde fått pålegg om, og opprettet seks tilfluktsbyer. Tre av disse byene — Kedesj, Sikem og Hebron — lå vest for Jordan-elven. Øst for Jordan lå tilfluktsbyene Golan, Ramot og Beser. Disse seks tilfluktsbyene lå slik til at det var lett å komme til dem, og de lå ved veier som ble godt vedlikeholdt. På passende steder langs disse veiene stod det skilt med ordet «fristed» på. Disse skiltene angav hvilken retning tilfluktsbyen lå i, og den som hadde drept noen av vanvare, løp for livet til den nærmeste tilfluktsbyen. Der kunne han finne beskyttelse mot blodhevneren. — Josva 20: 2—9.
9. Hvorfor sørget Jehova for at det fantes tilfluktsbyer, og hvem var det til gagn for?
9 Hvorfor sørget Gud for at det ble opprettet tilfluktsbyer? Det var for at landet ikke skulle bli urent med uskyldig blod, og for at folket ikke skulle pådra seg blodskyld. (5. Mosebok 19: 10) Av hensyn til hvem var det tilfluktsbyene ble opprettet? Loven sa: «Både israelitter og innflyttere og fremmede som bor blant dere, skal ha disse seks byene som tilfluktssteder, så enhver kan flykte dit når han har drept noen av vanvare.» (4. Mosebok 35: 15) For å tjene rettferdighetens sak og samtidig gi rom for barmhjertighet sa Jehova til israelittene at de skulle velge ut tilfluktsbyer for dem som drepte noen av vanvare, det være seg (1) innfødte israelitter, (2) innflyttere i Israel og (3) fremmede fra andre land som bodde i Israel.
10. Hvordan kan vi si at tilfluktsbyene var en barmhjertig ordning som Gud hadde fått i stand?
10 Det er verdt å merke seg at selv om en person hadde drept noen av vanvare, fortjente han å bli drept ifølge Guds påbud: «Når noen utøser menneskeblod, skal hans blod bli utøst av mennesker.» Det var bare på grunn av Jehova Guds barmhjertighet at en som hadde drept noen av vanvare, kunne flykte til en av tilfluktsbyene. Etter alt å dømme hadde folk i sin alminnelighet medlidenhet med dem som flyktet fra en blodhevner, for alle var klar over at de selv kunne komme til å begå en lignende ugjerning av vanvare og ville måtte trenge barmhjertighet og et sted å rømme til.
Å flykte til tilfluktsbyen
11. Hva kunne en mann i det gamle Israel gjøre hvis han hadde drept noen ved et ulykkestilfelle?
11 En illustrasjon kan gjøre det lettere å forstå hvor verdifull denne barmhjertige ordningen var. Forestill deg at du lever i det gamle Israel, og at du er ute og hogger tømmer. Sett at øksehodet plutselig løsner fra skaftet og treffer en du jobber sammen med, så han dør. Hva vil du gjøre? Loven omtaler nettopp denne situasjonen. Du vil helt sikkert benytte deg av denne ordningen som Gud har fått i stand: «Dette er de tilfellene da en drapsmann kan flykte [til en tilfluktsby] og berge livet: Når noen dreper en landsmann av vanvare og uten å ha båret nag til ham før, som når en går sammen med sin nabo ut i skogen for å hogge tømmer, og han svinger øksen for å felle et tre, men øksen farer av skaftet og treffer naboen så han dør, da kan mannen flykte til en av disse byene og berge livet.» (5. Mosebok 19: 4, 5) Men selv om du kommer deg til en tilfluktsby, vil du ikke være helt uten ansvar for det som har skjedd.
12. Hvilke skritt måtte tas etter at en drapsmann hadde kommet fram til en tilfluktsby?
12 Selv om du blir tatt gjestfritt imot i tilfluktsbyen, vil du måtte legge fram saken for de eldste i byporten. Etter at du har kommet inn i byen, vil du bli sendt tilbake for å bli stilt for retten hos de eldste som representerer Israels menighet i portene til den byen som har domsmyndighet over det området hvor drapet har funnet sted. Der vil du få anledning til å bevise at du er uskyldig.
Når drapsmenn ble stilt for retten
13, 14. Hva ville de eldste bringe på det rene under rettssaken?
13 Under den rettssaken som blir ført for de eldste i porten til den byen som har domsmyndighet, vil du helt sikkert være takknemlig for at det blir lagt stor vekt på din tidligere oppførsel. De eldste vil nøye vurdere hvordan forholdet var mellom deg og den som ble drept. Bar du nag til mannen, lå du på lur etter ham, og drepte du ham med vilje? I så fall må de eldste overgi deg til blodhevneren, og du kommer til å dø. Disse ansvarlige mennene vil være klar over Lovens krav om at ’Israel skal renses for uskyldig blod’. (5. Mosebok 19: 11—13) Når kristne eldste i et dømmende utvalg i vår tid behandler en sak, må de likeledes kjenne Skriftene godt og handle i samsvar med dem, samtidig som de tar i betraktning overtrederens tidligere holdning og oppførsel.
14 Byens eldste vil på en vennlig måte spørre deg ut for å få brakt på det rene om du stod mannen etter livet. (2. Mosebok 21: 12, 13) Lå du på lur for å overfalle ham? (5. Mosebok 27: 24) Var du så vred på ham at du la svikefulle planer om å drepe ham? Da fortjener du å dø. (2. Mosebok 21: 14) De eldste trenger særlig å vite om det har vært fiendskap eller hat mellom deg og den døde. (5. Mosebok 19: 4, 6, 7; Josva 20: 5) La oss si at de eldste kommer til at du er uskyldig, og lar deg vende tilbake til tilfluktsbyen. Så takknemlig du vil være for den barmhjertighet du blir vist!
Livet i tilfluktsbyen
15. Hvilke krav måtte en som hadde drept noen av vanvare, innrette seg etter?
15 En som hadde drept noen av vanvare, måtte bli værende i tilfluktsbyen eller innenfor en avstand på 1000 alen (cirka 442 meter) utenfor bymuren. (4. Mosebok 35: 2—4) Hvis han beveget seg utenfor dette området, kunne han risikere å støte på blodhevneren. Da kunne blodhevneren ustraffet slå drapsmannen i hjel. Men drapsmannen ble ikke satt i lenker eller kastet i fengsel. Som innbygger av tilfluktsbyen måtte han lære seg et yrke. Han måtte arbeide og gjøre nytte for seg.
16. a) Hvor lenge måtte den som hadde drept noen av vanvare, bli i tilfluktsbyen? b) Hvorfor ble det mulig for en som hadde drept noen av vanvare, å forlate tilfluktsbyen når øverstepresten døde?
16 Hvor lenge måtte en som hadde drept noen av vanvare, bli værende i tilfluktsbyen? Kanskje resten av livet. Loven sa i hvert fall: «Drapsmannen skal holde seg i sin tilfluktsby til øverstepresten er død. Da først kan han vende tilbake til den jorden han eier.» (4. Mosebok 35: 26—28) Hvorfor kunne han forlate tilfluktsbyen når øverstepresten var død? Øverstepresten var en av de mest framstående personene i landet. Hans død ville derfor bli kjent i alle Israels stammer. Alle som hadde rømt til tilfluktsbyene, kunne da vende tilbake til sitt hjem uten å være redd for å falle i blodhevnerens hender. Hvorfor? Fordi Guds lov hadde bestemt at hevnerens mulighet til å drepe drapsmannen opphørte i og med øversteprestens død, og det var noe alle visste. Hvis den nærmeste slektningen hevnet drapet etter det, ville han være en morder og ville måtte ta straffen for mord.
Varige virkninger
17. Hva ville de restriksjonene som drapsmannen ble pålagt, sannsynligvis føre til?
17 Som vi har sett, var en som hadde slått noen i hjel av vanvare, underlagt restriksjoner. Hvilken virkning var det sannsynlig at disse restriksjonene fikk? De minnet drapsmannen om at han hadde vært årsak til en annens død. Han ville trolig resten av livet betrakte et menneskeliv som noe hellig. Dessuten kunne han nok neppe glemme at han var blitt behandlet på en barmhjertig måte. Ettersom han var blitt vist barmhjertighet, ville han helt sikkert ønske å være barmhjertig mot andre. Ordningen med tilfluktsbyene og de restriksjonene som var forbundet med dem, var også til gagn for folk i sin alminnelighet. Hvordan det? Det må ha vært helt klart for dem at de ikke måtte være skjødesløse eller likegyldige med hensyn til menneskers liv. Dette bør også minne de kristne om at de må vokte seg for skjødesløshet som kunne føre til en dødsulykke. Guds barmhjertige ordning med tilfluktsbyer bør også få oss til å vise barmhjertighet når det er grunnlag for å gjøre det. — Jakob 2: 13.
18. Hvilke fordeler hadde ordningen med tilfluktsbyene?
18 Det at Jehova Gud bestemte at det skulle være tilfluktsbyer, hadde også andre fordeler. Folket dannet ikke borgerverngrupper for å jakte på en angivelig skyldig drapsmann før det var holdt rettssak. De betraktet isteden drapsmannen som uskyldig i forsettlig drap og hjalp ham til og med i sikkerhet. Ordningen med tilfluktsbyer var det stikk motsatte av ordningen med fengsler, som vi har i vår tid. I fengslene blir mordere forsørget av det offentlige og blir ofte verre forbrytere på grunn av den nære omgangen med andre kriminelle. Ordningen med tilfluktsbyer gjorde at det var unødvendig å bygge, drive og bevokte dyre fengsler med murer og gitter som de innsatte så ofte prøver å rømme fra. Det var snarere slik at drapsmannen oppsøkte «fengselet» og holdt seg der så lenge det var bestemt at han skulle bli der. Dessuten måtte han arbeide og på den måten gjøre noe nyttig for sine medmennesker.
19. Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med tilfluktsbyene?
19 Det at Jehova sørget for at det fantes tilfluktsbyer i Israel til beskyttelse for dem som hadde drept noen av vanvare, var virkelig en barmhjertig ordning. Den fremmet respekten for livet. Men har tilfluktsbyene i det gamle Israel noen betydning for oss som lever nå i det 20. århundre? Kan det være at vi har blodskyld i Jehova Guds øyne og trenger hans barmhjertighet, uten at vi er klar over det? Kan vi lære noe av ordningen med tilfluktsbyene nå i vår tid?
Hva svarer du?
◻ Hvordan ser Jehova på menneskers liv?
◻ Hvilken barmhjertig ordning innførte Jehova av hensyn til dem som drepte noen av vanvare?
◻ Hvordan fikk en drapsmann adgang til en tilfluktsby, og hvor lenge måtte han bli der?
◻ Hva ville de restriksjonene som et uforsettlig drap medførte, sannsynligvis føre til?
[Kart på side 12]
Det var lett å komme til Israels tilfluktsbyer
(Se den trykte publikasjonen)
KEDESJ Jordan-elven GOLAN
SIKEM RAMOT
HEBRON BESER