Bibelens prinsipper kan være til gagn for deg
DU ER utvilsomt klar over at dyrene blir styrt av instinkter. Mange maskiner er laget slik at de automatisk gjør det de er konstruert for. Men menneskene ble faktisk skapt slik at de skulle la seg lede av prinsipper. Hvordan kan du være sikker på det? Jo, Jehova, som er opphavet til alle rettferdige prinsipper, sa da han skapte de første menneskene: «La oss danne mennesker i vårt bilde, i vår likhet.» Skaperen er en ånd. Han har ikke en fysisk kropp, slik vi har, så vi er skapt i hans «likhet» i den forstand at vi kan gjenspeile hans personlighet ved å legge for dagen et visst mål av hans fine egenskaper. Menneskene har evnen til å stikke ut sin kurs i livet i samsvar med prinsipper, det vil si i samsvar med det de mener er den rette måten å leve på. Jehova har latt mange av disse prinsippene bli nedskrevet i sitt Ord. — 1. Mosebok 1: 26; Johannes 4: 24; 17: 17.
«Men Bibelen inneholder jo hundrevis av prinsipper,» sier du kanskje. «Det er umulig for meg å kjenne til alle.» Det er sant. Men tenk over følgende: Selv om alle gudgitte prinsipper er nyttige, er noen av dem av større betydning enn andre. Det framgår av Matteus 22: 37—39, hvor Jesus viste at det blant budene og de tilsvarende prinsippene i Moseloven var noen som var viktigere enn andre.
Hvilke prinsipper har så størst betydning? De viktigste prinsippene i Bibelen er de som direkte berører vårt forhold til Jehova. Hvis vi legger oss disse på hjertet, vil Skaperen være den som først og fremst påvirker vårt moralske kompass. Dessuten finnes det prinsipper som berører vårt forhold til andre mennesker. Når vi anvender disse prinsippene, vil det hjelpe oss til å stå imot den såkalte jeg-ismen.
La oss begynne med en av de viktigste sannhetene i Bibelen. Hva er denne sannheten, og hvordan berører den oss?
«Den Høyeste over hele jorden»
Bibelen viser tydelig at Jehova er vår Store Skaper, Gud Den Allmektige. Ingen kan sidestilles med ham eller erstatte ham. Dette er en av de viktigste sannheter som er nedskrevet i Bibelen. — 1. Mosebok 17: 1; Forkynneren 12: 1.
En av dem som skrev Salmenes bok, sa om Jehova: «Du alene er Den Høyeste over hele jorden.» Kong David i gammel tid sa: «Ditt er riket, Jehova, du som er den som også løfter deg som hode over alt.» Og den kjente profeten Jeremia ble tilskyndt til å skrive: «Det er slett ingen som du, Jehova. Du er stor, og ditt navn er stort i velde.» — Salme 83: 18; 1. Krønikebok 29: 11; Jeremia 10: 6.
Hvordan bør vi anvende disse sannhetene om Gud i vårt liv?
Det er ingen tvil om hvem som bør ha en fremtredende plass i vårt liv; det er vår Skaper og Livgiver. Er det ikke da passende å motstå enhver tilbøyelighet til å rette oppmerksomheten mot oss selv, en tendens som kan være sterkere hos noen enn hos andre? Vi gjør klokt i å følge prinsippet om å ’gjøre alt til Guds ære’. (1. Korinter 10: 31) En som gjorde det, var profeten Daniel.
Den historiske beretning forteller at Nebukadnesar, Babylons konge, en gang ble urolig på grunn av en drøm han hadde, og krevde å få vite hva den betydde. Mens alle andre var fullstendig rådville, kunne Daniel fortelle kongen nøyaktig det han ønsket å få vite. Tok Daniel æren for dette? Nei, han gav æren til «Gud i himlene som åpenbarer hemmeligheter». Daniel sa videre: «Det [er] ikke ved noen visdom som finnes i meg framfor i noen andre som lever, at denne hemmelighet er åpenbart for meg.» Daniel var en mann som lot seg lede av prinsipper. Det er ikke rart at han i Daniels bok tre ganger blir beskrevet som ’høyt verdsatt’ i Guds øyne. — Daniel 2: 28, 30; 9: 23; 10: 11, 19.
Du vil ha gagn av å etterligne Daniel. Hans eksempel lærer oss at det er vårt motiv som er avgjørende. Hvem bør få æren for det du gjør? Uansett hvordan din situasjon er, har du evne til å handle i samsvar med dette livsviktige bibelske prinsippet: Jehova er Den Suverene Herre. Når du gjør det, vil du bli ’høyt verdsatt’ i hans øyne.
La oss nå se på to grunnleggende prinsipper som kan veilede oss i vårt forhold til andre mennesker. Siden det er så vanlig å fokusere på seg selv, kan dette området i livet være spesielt utfordrende.
«Med et ydmykt sinn»
De som setter seg selv først, er sjelden tilfredse. De fleste ønsker seg et bedre liv, og de vil ha det nå. For dem er beskjedenhet et tegn på svakhet. De anser tålmodighet for å være noe som andre bør legge for dagen. Når det gjelder dem selv og det de ønsker å oppnå, er alt tillatt. Er det mulig for oss å velge en annen handlemåte?
Guds tjenere møter en slik holdning daglig, men det bør ikke smitte over på dem. Modne kristne godtar prinsippet om at det «ikke [er] den som anbefaler seg selv, som er godkjent, men den som Jehova anbefaler». — 2. Korinter 10: 18.
Det å anvende prinsippet i Filipperne 2: 3, 4 vil være til hjelp. Disse versene ansporer deg til ’ikke å gjøre noe av stridslyst eller av selvopptatthet, men med et ydmykt sinn anse de andre for å være høyere enn deg selv’. Da vil du ’ikke med personlig interesse bare ha øye for dine egne saker, men også med personlig interesse ha øye for de andres saker’.
En som hadde det rette syn på seg selv og sitt egenverd, var Gideon, en dommer blant hebreerne i gammel tid. Han strebet ikke etter å bli Israels leder. Da Gideon ble utpekt til å fylle den rollen, anså han seg selv for å være uverdig. «Min tusengruppe er den ringeste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus,» sa han. — Dommerne 6: 12—16.
Etter at Jehova hadde gitt Gideon seier, prøvde noen menn fra Efraim å yppe strid med Gideon. Hvordan reagerte han? Følte han seg betydningsfull etter seieren? Nei. Han avverget en katastrofe ved å gi et mildt svar. «Hva har jeg vært i stand til å gjøre sammenlignet med dere?» Gideon var ydmyk. — Dommerne 8: 1—3.
Det er sant at de begivenhetene som Gideon var involvert i, fant sted for lang tid siden. Vi kan likevel lære mye av beretningen. Vi ser at Gideon hadde en helt annen holdning enn det som er vanlig i dag, og at han levde i samsvar med den, til gagn for seg selv.
Den framherskende holdning som går ut på å framheve seg selv, kan skade ens selvrespekt. Bibelens prinsipper hjelper oss til å ha et likevektig syn og lærer oss hvilken verdi vi har i forhold til Skaperen og til andre.
Når vi gir akt på Bibelens prinsipper, hever vi oss over de selviske holdningene som er så utbredt i dag. Vi blir ikke lenger styrt av følelser eller av mennesker med en sterk personlighet. Jo mer vi lærer om rettferdige prinsipper, jo bedre blir vi kjent med deres Opphavsmann. Når vi leser i Bibelen, bør vi spesielt merke oss dens prinsipper. — Se rammen.
Jehova har satt menneskene over dyrene, som hovedsakelig blir styrt av instinkter. Det å gjøre Guds vilje innebærer å anvende hans prinsipper. På den måten kan vi holde vårt moralske kompass i god stand, slik at det virker som det skal, og leder oss inn i en ny ordning, som Gud skal skape. Bibelen gir oss grunn til å vente at det meget snart skal bli opprettet en verdensomfattende, ny ordning, hvor ’rettferdighet skal bo’. — 2. Peter 3: 13.
[Ramme/bilde på side 6]
Noen nyttige bibelske prinsipper
Innen familien:
«La enhver fortsette å søke, ikke sitt eget beste, men den andres.» — 1. Korinter 10: 24.
«Kjærligheten . . . søker ikke sine egne interesser.» — 1. Korinter 13: 4, 5.
«Hver enkelt av dere [skal] elske sin hustru som seg selv.» — Efeserne 5: 33.
«Dere hustruer, fortsett å underordne dere under deres menn.» — Kolosserne 3: 18.
«Hør på din far, som var årsak til at du ble født, og forakt ikke din mor bare fordi hun er blitt gammel.» — Ordspråkene 23: 22.
På skolen, på arbeidet eller i forretningslivet:
«En bedragersk skålvekt er en vederstyggelighet . . . Den onde skaffer seg falsk lønn.» — Ordspråkene 11: 1, 18.
«Tyven skal ikke lenger stjele, men han skal i stedet arbeide hardt.» — Efeserne 4: 28.
«Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke spise.» — 2. Tessaloniker 3: 10.
«Hva dere enn gjør, så arbeid med det av hele deres sjel, som for Jehova.» — Kolosserne 3: 23.
«Vi ønsker å oppføre oss ærlig i alle ting.» — Hebreerne 13: 18.
Innstilling til materielle ting:
«Den som har hastverk med å vinne rikdom, forblir ikke uskyldig.» — Ordspråkene 28: 20.
«Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv.» — Forkynneren 5: 10.
Syn på ens egenverd:
«At folk søker sin egen ære, er det ære?» — Ordspråkene 25: 27.
«Måtte en fremmed, og ikke din egen munn, lovprise deg.» — Ordspråkene 27: 2.
«Jeg [sier] til enhver som er blant dere, at han ikke skal tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke.» — Romerne 12: 3.
«Hvis noen mener han er noe, når han ingenting er, bedrar han sitt eget sinn.» — Galaterne 6: 3.
[Bilde på side 5]
Daniel gav Gud æren
[Bilde på side 7]
Når man behandler andre i samsvar med Bibelens prinsipper, bidrar det til å skape et godt forhold
[Bilderettigheter på side 7]
U.S. Fish & Wildlife Service, Washington, D.C./Robert Bridges