Når synd ikke finnes mer

«ER VI født som syndere?» Dette spørsmålet forvirret en student i USA kort tid etter at han hadde begynt å undersøke Bibelen. Som følge av sin bakgrunn som hindu var tanken om nedarvet synd fremmed for ham. Men hvis synd virkelig er nedarvet, resonnerte han, ville det være forgjeves å benekte eller ignorere den. Hvordan kan man få svar på dette spørsmålet?

Hvis synden er nedarvet, må den ha en begynnelse. Var det første menneske skapt syndig, slik at det overførte dårlige karaktertrekk til sine barn? Eller utviklet svakhetene seg senere? Når oppstod synden egentlig? På den annen side, hvis synd bare er en ond, ytre entitet eller et prinsipp, kan vi da noen gang håpe på å bli frigjort fra den?

Ifølge hinduisk lære er lidelser og det onde noe som ledsager skapningen. En lærd hindu bemerket: «Lidelser [eller det onde] er i likhet med for eksempel kronisk revmatisme noe som bare forflytter seg fra en plass til en annen, men som ikke kan bli fullstendig utryddet.» Det onde har virkelig gjort seg gjeldende i menneskenes verden opp gjennom historien. Hvis det onde er eldre enn menneskenes historiske opptegnelser, må troverdige svar om dets opphav nødvendigvis komme fra en kilde høyere enn mennesket. Svarene må komme fra Gud. — Salme 36: 9.

Mennesket — skapt uten synd

Beskrivelsene av menneskets skapelse i Vedaene er symbolske, innrømmer den hinduiske filosofen Nikhilananda. På samme måte gir de fleste av Østens religioner bare mytologiske forklaringer på skapelsen. Men det finnes både logiske og vitenskapelige grunner for å tro på Bibelens beretning om skapelsen av det første menneske.a Dens aller første kapittel sier: «Gud gikk i gang med å skape mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.» — 1. Mosebok 1: 27.

Hva betyr det å bli skapt «i Guds bilde»? Ganske enkelt at mennesket ble skapt i Guds likhet, med gudgitte egenskaper — slike som rettferdighet, visdom og kjærlighet — som skilte det fra dyrene. (Jevnfør Kolosserne 3: 9, 10.) Disse egenskapene gav det muligheten til å velge å gjøre godt eller ondt. Det hadde en fri vilje. Ved skapelsen var det første menneske uten synd. Det fantes ikke noe ondt eller noen lidelser.

Til det første menneske, Adam, gav Jehova Gud denne befalingen: «Av hvert tre i hagen kan du spise deg mett. Men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke spise av, for på den dag du spiser av det, skal du visselig dø.» (1. Mosebok 2: 16, 17) Ved å velge å være lydige kunne Adam og hans hustru, Eva, bringe pris og ære til sin Skaper og forbli syndfrie. På den annen side ville ulydighet vise at de feilet med hensyn til å nå opp til Guds fullkomne normer. Det ville gjøre dem ufullkomne — syndige.

Adam og Eva ble ikke skapt som guddommelige personer. De hadde imidlertid et visst mål av guddommelige egenskaper og evnen til å treffe moralske avgjørelser. Som Guds skapninger var de syndfrie eller fullkomne. (1. Mosebok 1: 31; 5. Mosebok 32: 4) Skapelsen av mennesket ødela ikke den harmonien som inntil da hadde preget universet. Hvordan oppstod da synden?

Opprinnelsen til synd

Synd oppstod først i åndeverdenen. Før Gud skapte jorden og menneskene, hadde han frambrakt fornuftutstyrte åndeskapninger — englene. (Job 1: 6; 2: 1; 38: 4—7; Kolosserne 1: 15—17) En av disse englene hadde høye tanker om sin egen skjønnhet og forstand. (Jevnfør Esekiel 28: 13—15.) Ut fra Guds befaling til Adam og Eva om å sette barn til verden kunne denne engelen forstå at snart ville hele jorden være fylt med rettferdige mennesker som alle tilbad Gud. (1. Mosebok 1: 27, 28) Denne åndeskapningen hadde et sterkt ønske om at de skulle tilbe ham. (Matteus 4: 9, 10) Fordi han dvelte ved dette ønsket, slo han inn på en gal kurs. — Jakob 1: 14, 15.

Den opprørske engelen talte til Eva gjennom en slange og sa at da Gud forbød menneskene å spise av frukten på treet til kunnskap om godt og ondt, holdt han tilbake kunnskap som de burde ha fått. (1. Mosebok 3: 1—5) Å si dette var en avskyelig løgn — en synd. Ved å komme med denne løgnen gjorde denne engelen seg til en synder. Som følge av det ble han kalt Djevelen, som betyr en bakvasker, og Satan, en motstander av Gud. — Åpenbaringen 12: 9.

Satans overbevisende argumenter hadde en skadelig virkning på Eva. Hun trodde på fristeren og lot seg bedra, og hun spiste av frukten på det forbudte tre. Hennes mann, Adam, sluttet seg til henne og spiste av frukten, og begge ble dermed syndere. (1. Mosebok 3: 6; 1. Timoteus 2: 14) Ved å velge å være ulydige mot Gud levde de ikke opp til normen for fullkommenhet. De gjorde seg selv til syndere.

Men hva med Adam og Evas avkom? Bibelen sier: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Romerne 5: 12) Arveloven gjaldt allerede. Adam kunne ikke overføre til sine barn noe som han ikke selv hadde. (Job 14: 4) Fordi det første menneskepar hadde mistet fullkommenheten, var de syndere når barna deres ble unnfanget. Som et resultat av det har vi alle — uten unntagelse — arvet synd. (Salme 51: 5; Romerne 3: 23) Synden har i sin tur ikke ført til annet enn ondskap og lidelser. Og det er på grunn av den vi blir gamle og dør, «for den lønn synden betaler, er døden». — Romerne 6: 23.

Samvittigheten ’anklager’ og ’unnskylder’

Tenk også over hvordan den første synd påvirket det første menneskepars atferd. De dekket til deler av kroppen og forsøkte å gjemme seg for Gud. (1. Mosebok 3: 7, 8) Slik fikk synden dem til å føle skyld, engstelse og skam. Menneskeheten i dag er så altfor godt kjent med slike følelser.

Hvem av oss har ikke hatt ubehagelige følelser når vi har unnlatt å vise godhet mot noen som var i nød, eller har angret på å ha sagt noe som aldri burde vært uttalt? (Jakob 4: 17) Hvorfor har vi slike vonde følelser? Apostelen Paulus forklarer at ’lovens innhold er skrevet i våre hjerter’. Med mindre vår samvittighet er blitt brennemerket, vil ethvert brudd på denne loven resultere i en indre uro. På denne måten vil samvittighetens stemme enten ’anklage’ eller ’unnskylde’ oss. (Romerne 2: 15; 1. Timoteus 4: 2; Titus 1: 15) Enten vi er klar over det eller ikke, har vi en indre sans for hva som er galt, eller synd.

Paulus var fullstendig klar over sine syndige tilbøyeligheter. «Når jeg ønsker å gjøre det som er rett, er det onde til stede hos meg,» innrømmet han. «Jeg gleder meg virkelig over Guds lov etter det menneske jeg er i det indre, men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som fører krig mot mitt sinns lov og tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.» Paulus spurte derfor: «Hvem skal redde meg fra det legeme som lider denne død?» — Romerne 7: 21—24.

Frihet fra synd — hvordan?

«Frihet er, ifølge den hinduiske tradisjon, frihet fra gjenfødelser og død,» sier en religionsforsker. På samme måte peker buddhismen på nirvana som en løsning — en tilstand hvor en glemmer den ytre virkelighet. I hinduismen finnes ikke forestillingen om nedarvet synd. Den lover bare utfrielse fra tilværelsen.

Bibelen derimot forteller om et middel til frigjøring som faktisk vil fjerne selve synden. Etter at apostelen Paulus har spurt hvordan han kunne bli utfridd fra synd, svarer han: «Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!» (Romerne 7: 25) Ja, redningen kommer fra Gud gjennom Jesus Kristus.

Ifølge Matteusevangeliet skulle «Menneskesønnen», Jesus Kristus, komme for å «gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matteus 20: 28) Som Paulus viser i 1. Timoteus 2: 6, gav Jesus «seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle». Ordet «løsepenge» står for den pris som blir betalt for løskjøping av fanger. Det faktum at dette er en tilsvarende løsepenge, understreker hvor godt denne prisen bringer rettferdighetens vektskål i likevekt. Men hvordan kunne én manns død bli betraktet som «en tilsvarende løsepenge for alle»?

Adam solgte hele menneskeheten, oss innbefattet, til synd og død. Prisen, eller straffen, for dette var hans fullkomne menneskeliv. For å dekke over dette måtte et annet fullkomment menneskeliv — en tilsvarende løsepenge — bli betalt. (2. Mosebok 21: 23; 5. Mosebok 19: 21; Romerne 5: 18, 19) Ettersom ikke noe ufullkomment menneske kunne skaffe til veie denne løsepengen, sørget Gud i sin uendelige visdom for en vei ut av denne fortvilte situasjonen. (Salme 49: 6, 7) Han overførte sin enbårne Sønns fullkomne liv fra himlene til en jomfrus morsliv på jorden for å la ham bli født som et fullkomment menneske. — Lukas 1: 30—38; Johannes 3: 16—18.

For å kunne løskjøpe menneskeheten måtte Jesus bevare sin ulastelighet under hele sitt opphold på jorden. Det gjorde han. Han døde så en offerdød. På denne måten sørget Jesus for at verdien av et fullkomment menneskeliv — hans eget — ville være tilgjengelig som en løsepenge for å utfri menneskeheten. — 2. Korinter 5: 14; 1. Peter 1: 18, 19.

Hva Jesu offer kan bety for oss

Vi kan dra nytte av Jesu gjenløsningsoffer allerede nå. Ved å vise tro på det kan vi glede oss over å stå i et godt forhold til Jehova Gud og nyte godt av hans kjærlige omsorg. (Apostlenes gjerninger 10: 43; Romerne 3: 21—24) Istedenfor å bli overveldet av skyldfølelse for synder vi har begått, kan vi frimodig be Gud om tilgivelse på grunnlag av gjenløsningen. — Jesaja 1: 18; Efeserne 1: 7; 1. Johannes 2: 1, 2.

I framtiden vil gjenløsningen muliggjøre fullstendig utfrielse fra den sykelige tilstand menneskeheten er i som følge av synden. Den siste boken i Bibelen beskriver «en elv med livets vann» som strømmet fram fra Guds trone. Langs elvebredden står det vakre frukttrær som har blad som er «til legedom for nasjonene». (Åpenbaringen 22: 1, 2) Bibelen omtaler her på en symbolsk måte Skaperens vidunderlige foranstaltning for å utfri menneskeheten fra synd og død for bestandig på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer.

Det profetiske synet i Åpenbaringsboken vil snart bli oppfylt. (Åpenbaringen 22: 6, 7) Da vil alle rettsindige mennesker bli fullkomne ved å bli «frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten». (Romerne 8: 20, 21) Burde ikke dette tilskynde oss til å lære mer om Jehova Gud og hans lojale Sønn, Jesus Kristus, som utgjør løsepengen? — Johannes 17: 3.

[Fotnote]

[Bilde på side 6]

Adam brakte synd og død over menneskeheten

[Bilde på side 7]

Jesu gjenløsningsoffer gir frihet fra synd og død