i regntiden, da den får tilløp fra tallrike bielver, blir den til en veldig strøm som i sitt voldsomme løp tar med seg jord fra breddene og til og med rykker opp og river med seg hele trær. Det kan være derfor den blir omtalt som «Egypt-elven» i 1. Mosebok 15: 18, hvor den blir nevnt som en av det lovte lands grenser. – Se imidlertid SJIKOR.

Jehova lovte at Abrahams ætt skulle få det landet som strakte seg «fra Egypt-elven» til elven Eufrat. (1Mo 15: 18) De fleste kommentatorer er av den oppfatning at det med «Egypt-elven» siktes til «Egypt-elvedalen», som nå blir identifisert med Wadi al-Arish på Sinaihalvøya, som munner ut i Middelhavet 150 km øst for Port Said. (Se EGYPT-ELVEDALEN.) I 1. Krønikebok 13: 5 sier noen oversettelser (NV, MMM, La, AT) «Egypt-elven [elv: hebr. sjichọr]», og her kan det også siktes til Wadi al-Arish. En annen mulighet er imidlertid at det i begge skriftstedene siktes til en av Nilens armer. – Se SJIKOR.