Stol på at Jehova vil gjennomføre sin hensikt
«De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» — SALME 37: 29, NW.
1. Hva er Jehovas hensikt med menneskene og med jorden?
DA JEHOVA skapte våre første foreldre, Adam og Eva, skapte han dem fullkomne. Og han skapte dem slik at de kunne leve evig på jorden — hvis de holdt hans lover. (1. Mosebok 1: 26, 27; 2: 17) Han satte dem dessuten i paradisiske omgivelser. (1. Mosebok 2: 8, 9) Jehova sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» (1. Mosebok 1: 28) Deres avkom ville etter hvert spre seg ut over hele jorden, og denne planeten skulle bli et paradis som var fylt med en fullkommen, lykkelig menneskeslekt. For en fin start menneskeheten fikk! «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.» — 1. Mosebok 1: 31.
2. Hvilke spørsmål oppstår i betraktning av den situasjon menneskene befinner seg i?
2 Men den situasjon menneskene har befunnet seg i i tusener av år, har ikke noen likhet med Guds opprinnelige hensikt. Menneskene er langt fra fullkomne og er langt fra lykkelige. Verdensforholdene har vært foruroligende, og som forutsagt er de blitt drastisk forverret i vår tid. (2. Timoteus 3: 1—5, 13) Så hvordan kan vi være sikker på at Guds hensikt med menneskene vil bli gjennomført i den nærmeste framtid? Vil det fremdeles gå lang tid med vanskelige forhold?
Hva som gikk galt
3. Hvorfor satte ikke Jehova en stopper for menneskenes opprør med én gang?
3 De som har nøyaktig kunnskap ut fra Guds inspirerte Ord, vet hvorfor Jehova har tillatt disse vanskelige forholdene på jorden. De vet også hva han akter å gjøre med dem. Fra den bibelske beretning har de lært at våre første foreldre misbrukte sin frie vilje, en enestående gave som Gud har gitt menneskene. (Jevnfør 1. Peter 2: 16.) De valgte gal kurs da de valgte å være uavhengige av Gud. (1. Mosebok, kapitlene 2 og 3) Deres opprør reiste spørsmål av største betydning, for eksempel: Har universets Overherre rett til å herske over menneskene? Er hans styre det beste styre de kan ha? Kan de styre på en vellykket måte uten Guds tilsyn? Den sikre måten å finne svarene på disse spørsmålene på var å la det gå flere hundre år da menneskene styrte seg selv. Resultatene ville vise uten skygge av tvil om de kunne klare seg uten sin Skaper eller ikke.
4, 5. a) Hva har det ført til at menneskene har forkastet Guds styre? b) Hva har den tiden som har gått, tydelig vist?
4 Da Adam og Eva vendte Gud ryggen, sluttet han å opprettholde deres fullkommenhet. Uten hans støtte begynte de å degenerere. Det førte til ufullkommenhet, alderdom og til slutt døden. På grunn av arvelovene overførte våre første foreldre disse negative trekkene til alle sine etterkommere, oss innbefattet. (Romerne 5: 12) Og hva kan vi si om resultatene av at mennesker har styrt i tusener av år? De har vært katastrofale, akkurat som Forkynneren 8: 9 med rette sier: «Mennesker har makt over andre, så de kan volde dem skade.»
5 Den tiden som har gått, viser så avgjort at vi mennesker ikke har evne til å klare oss på egen hånd, uavhengig av vår Skaper. Bibelskribenten Jeremia skrev under inspirasjon: «[Jehova], jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt.» — Jeremia 10: 23; 5. Mosebok 32: 4, 5; Forkynneren 7: 29.
Gud har ikke forandret sin hensikt
6, 7. a) Har de tusener av år som har gått, forandret Jehovas hensikt? b) Hva omfatter Jehovas hensikt?
6 Har de tusener av år som har gått av menneskenes historie — som har vært så preget av ondskap og lidelser — forandret Guds hensikt? Hans Ord sier: «Så sier [Jehova], som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk.» (Jesaja 45: 18, EN) Gud dannet altså jorden til bolig for mennesker, og det er fremdeles hans hensikt at jorden skal være det.
7 Jehova skapte ikke jorden bare for at den skulle være bebodd, men det var også hans hensikt at den skulle bli et paradis for fullkomne, lykkelige mennesker. Det er grunnen til at Bibelen forutsier at det skal komme «en ny jord», et nytt menneskesamfunn, hvor ’rettferdighet skal bo’. (2. Peter 3: 13) Og i Åpenbaringen 21: 4 sier Guds Ord at i hans nye verden skal han «tørke bort hver tåre fra [menneskenes] øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke skal sorg eller skrik eller smerte være mer». Det er av slike grunner at Jesus kunne bruke ordet «Paradiset» om denne nye verden på jorden. — Lukas 23: 43.
8. Hvordan kan vi være sikker på at Jehova vil gjennomføre sin hensikt?
8 Ettersom Jehova er universets allmektige og allvise Skaper, er det ingen som kan forpurre hans hensikt. «[Jehova], Allhærs Gud, har sverget: Det jeg har tenkt, skal sannelig skje, det jeg har bestemt, skal stå fast.» (Jesaja 14: 24) Så når Gud sier at han skal gjøre denne jorden om til et paradis hvor det bor fullkomne mennesker, er det det som vil skje. Jesus sa: «Lykkelige er de som har et mildt sinn, for de skal arve jorden.» (Matteus 5: 5; jevnfør Salme 37: 29, NW.) Vi kan stole på at dette løftet vil bli oppfylt. Ja, vi kan satse livet på det.
De stolte på Jehova
9. Hva var det Abraham gjorde, som viste at han stolte på Jehova?
9 Det er mange gudfryktige mennesker opp gjennom historien som har vært så overbevist om at Gud ville gjennomføre sin hensikt med jorden, at de har satset livet på det. Selv om de kanskje har hatt begrenset kunnskap, har de stolt på Gud og latt det sentrale i livet være å gjøre hans vilje. Vi kan for eksempel nevne Abraham, som levde omkring 2000 år før Jesus kom til jorden — lenge før Bibelen begynte å bli skrevet. Han stolte på at Jehova skulle oppfylle sine løfter. Abraham fikk trolig lære om Skaperen gjennom sin trofaste forfader Sem, som var blitt undervist av Noah. Så da Jehova Gud bad Abraham om å flytte ut av den velstående byen Ur i Kaldea til det ukjente og farlige Kanaan, visste Abraham at han kunne stole på Jehova, og derfor drog han av gårde. (Hebreerne 11: 8) Med tiden sa Jehova til ham: «Jeg vil gjøre deg til et stort folk.» — 1. Mosebok 12: 2.
10, 11. Hvorfor var Abraham villig til å ofre sin enbårne sønn, Isak?
10 Hva skjedde etter at Abraham hadde fått Isak? Jehova antydet for Abraham at det var gjennom Isak at hans etterkommere skulle bli et stort folk. (1. Mosebok 21: 12) Det må derfor ha virket som litt av en selvmotsigelse da Jehova, som en trosprøve, bad Abraham om å ofre sønnen Isak. (1. Mosebok 22: 2) Men med full tillit til Jehova tok Abraham skritt for å gjøre som Jehova hadde sagt. Han gikk så langt at han tok opp kniven for å drepe Isak. I siste øyeblikk sendte Gud en engel for å hindre Abraham i å gå lenger. — 1. Mosebok 22: 9—14.
11 Hvorfor var Abraham så lydig? Hebreerne 11: 17—19 forteller: «Ved tro var det at Abraham, da han ble prøvd, så godt som ofret Isak, ja, han som med glede hadde mottatt løftene, forsøkte å ofre sin enbårne sønn, enda det var blitt sagt til ham: ’Det som skal kalles «din ætt», skal komme gjennom Isak.’ Men han regnet med at Gud til og med kunne oppreise ham fra de døde; og derfra fikk han ham også tilbake på en billedlig måte.» Romerne 4: 20, 21 sier likeledes: «På grunn av Guds løfte vaklet [Abraham] ikke i mangel på tro, men . . . var fullt overbevist om at det [Gud] hadde lovt, var han også i stand til å gjøre.»
12. Hvordan ble Abraham belønnet for sin tro?
12 Abraham ble belønnet for sin tro, ikke bare ved at Isak ble spart og det kom «et stort folk» gjennom ham, men også på en annen måte. Gud sa til Abraham: «I din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.» (1. Mosebok 22: 18) Hvordan? Kongen i Guds himmelske rike skulle bli født i Abrahams slektslinje. Dette riket skulle knuse og fullstendig fjerne denne onde verden, som er underlagt Satan. (Daniel 2: 44; Romerne 16: 20; Åpenbaringen 19: 11—21) Så, under Rikets styre, skulle paradiset etter hvert omfatte hele den rensede jorden, og fra «alle folk» skulle mennesker som gjorde Guds vilje, kunne glede seg over fullkommen helse og evig liv. (1. Johannes 2: 15—17) Og selv om Abraham bare hadde begrenset kunnskap om Riket, stolte han på Gud og så fram til at Riket skulle bli opprettet. — Hebreerne 11: 10.
13, 14. Hvorfor stolte Job på Gud?
13 Flere hundre år senere, i det 17. og det 16. århundre før vår tidsregning, levde Job. Han bodde i det som nå er Arabia. Også han levde før Bibelen begynte å bli skrevet. Job «var en hederlig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og holdt seg borte fra det som er ondt». (Job 1: 1) Satan slo ham med en vemmelig, smertefull sykdom, men denne trofaste mannen kom likevel ikke med «ett syndig ord» gjennom hele denne ildprøven. (Job 2: 10, The New English Bible) Job stolte på Gud. Og selv om han ikke kjente til detaljene angående hvorfor han måtte lide så mye, hadde han så sterk tro på Gud at han satset livet på å få del i oppfyllelsen av hans løfter.
14 Job visste at selv om han skulle dø, kunne Gud en dag gi ham livet igjen i en oppstandelse. Han antydet at han hadde dette håpet, da han sa til Jehova Gud: «Å, om du ville gjemme meg og holde meg skjult i dødsriket . . . Om du ville sette meg en frist og så huske på meg igjen! Kunne en som er død, få liv igjen . . . Da skulle du rope og få svar.» (Job 14: 13—15) Selv om Job hadde store smerter, viste han tro på Jehovas overherredømme. Han sa: «Så lenge jeg lever, skal jeg ikke oppgi min hederlige ferd.» — Job 27: 5.
15. Hvordan gav David uttrykk for at han stolte på at Jehova ville gjennomføre sin hensikt?
15 Omkring 600 år etter at Job hadde levd, og omkring 1000 år før Jesus kom til jorden, gav David uttrykk for sin tillit til en ny verden. Han sa i Salmene: «De som venter på [Jehova], skal arve landet [jorden, NW]. Om en liten stund er den ugudelige borte . . . Men de tålsomme skal arve landet [jorden, NW] og glede seg over lykke og fred. De rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og alltid få bo i det.» På grunn av sitt urokkelige håp kom David med denne formaningen: «Stol på [Jehova] . . . Ha din lyst og glede i [Jehova], så gir han deg det ditt hjerte ønsker!» — Salme 37: 3, 4, 9—11, 29.
16. Hvilket håp hadde ’en stor sky av vitner’?
16 Opp gjennom århundrene har trofaste menn og kvinner hatt dette samme håpet om evig liv på jorden. De utgjorde faktisk ’en stor sky av vitner’ som hadde en så sterk tro på Jehovas løfter at de satset livet på å få del i oppfyllelsen av dem. Mange av disse fortidens vitner for Jehova ble torturert og drept på grunn av sin tro «for at de skulle kunne oppnå en bedre oppstandelse». Hvordan kunne de få det? I den nye verden vil Gud belønne dem med en bedre oppstandelse og med utsikter til å leve evig. — Johannes 5: 28, 29; Hebreerne 11: 35; 12: 1.
Kristne vitner stoler på Gud
17. Hvor sterk tillit hadde de kristne i det første århundre til Jehova?
17 I det første århundre åpenbarte Jehova flere detaljer for den nyopprettede kristne menighet angående Riket og dets styre over jorden. Under hans ånds inspirasjon skrev for eksempel apostelen Johannes at tallet på dem som skulle være sammen med Jesus Kristus i himlenes rike, skulle være 144 000. De skulle være trofaste tjenere for Gud som var blitt «kjøpt fra menneskene». (Åpenbaringen 7: 4; 14: 1—4) De skulle herske over jorden «som konger» sammen med Kristus i himmelen. (Åpenbaringen 20: 4—6) Disse kristne i det første århundre hadde så sterk tillit til at Jehova skulle gjennomføre sin hensikt med det himmelske rike og dets jordiske område, at de var villige til å gå i døden for sin tro. Mange av dem gjorde nettopp det.
18. Hvordan etterligner Jehovas vitner i dag fortidens trofaste?
18 I dag har nærmere fem millioner Jehovas vitner like stor tillit til Gud som deres forgjengere som levde flere hundre år før dem. Disse vitner i vår tid har også en så sterk tillit til at Guds løfter skal bli oppfylt, at de satser livet på det. De har innviet sitt liv til ham og har hele Bibelen til å styrke sin tro med. (2. Timoteus 3: 14—17) Disse vitner for Jehova i vår tid etterligner Jesu etterfølgere i det første århundre, som erklærte at de ville «adlyde Gud som [sin] hersker mer enn mennesker». (Apostlenes gjerninger 5: 29) I vårt århundre er mange av disse kristne vitnene blitt forfulgt og grusomt behandlet. Noen er til og med blitt drept for sin tros skyld. Andre har dødd av sykdom, i ulykker eller av alderdom. Men i likhet med fortidens trofaste vitner har de stolt på Gud fordi de har visst at han ville gi dem liv igjen i oppstandelsen i den nye verden. — Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15; Åpenbaringen 20: 12, 13.
19, 20. Hva er vi klar over når det gjelder Bibelens profetier om vår tid?
19 Jehovas vitner forstår at det at de blir brakt ut av alle nasjoner og danner ett globalt brorskap, er noe som ble forutsagt i Bibelen for lang tid siden. (Jesaja 2: 2—4; Åpenbaringen 7: 4, 9—17) Og Jehova lar dem utføre et verdensomfattende forkynnelsesarbeid for å samle sammen enda flere oppriktige mennesker som han kan vise velvilje og beskytte. (Ordspråkene 18: 10; Matteus 24: 14; Romerne 10: 13) Alle disse har full tillit til Jehova. De vet at han om kort tid skal innføre sin vidunderlige, nye verden. — Jevnfør 1. Korinter 15: 58; Hebreerne 6: 10.
20 Bibelens profetier viser at de siste dager for Satans verden har vart i nesten 80 år nå, helt siden merkeåret 1914. Det nærmer seg slutten for denne verden. (Romerne 16: 20; 2. Korinter 4: 4; 2. Timoteus 3: 1—5) Jehovas vitner er derfor ved godt mot. De er klar over at Guds rike snart skal overta den fulle kontroll over det som skjer på jorden. Ved å gjøre slutt på den nåværende, onde verden og innføre sin rettferdige, nye verden vil Gud fullstendig fjerne de dårlige forholdene som har hersket på jorden i så mange århundrer. — Ordspråkene 2: 21, 22.
21. Hvorfor kan vi glede oss trass i de problemer vi har nå?
21 Deretter vil Gud i all evighet vise sin store omsorg for oss ved å øse ut over oss velsignelser som vil mer enn oppveie den smerte vi har vært igjennom tidligere. Vi kommer til å erfare så mye godt i den nye verden at våre tidligere problemer vil bli visket ut av hukommelsen. For en trøst det er å vite at Jehova da skal ’åpne sin hånd og mette alt som lever, med det som godt er’! — Salme 145: 16; Jesaja 65: 17, 18.
22. Hvorfor bør vi sette vår lit til Jehova?
22 I den nye verden vil den trofaste menneskehet se oppfyllelsen av Romerne 8: 21, hvor det står at «skapningen selv også skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet». De vil se at denne bønnen som Jesus lærte sine etterfølgere å be, blir oppfylt: «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (Matteus 6: 10) Stol derfor fullt og helt på Jehova. Hans pålitelige løfte lyder: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» — Salme 37: 29, NW.
Hva svarer du?
◻ Hva er Jehovas hensikt med menneskene og med jorden?
◻ Hvorfor har Gud tillatt de vanskelige forholdene på jorden?
◻ Hvordan viste fortidens trofaste at de stolte på Jehova?
◻ Hvorfor stoler Jehovas tjenere i vår tid på Jehova?
[Bilde på side 16]
Gud skapte menneskene for at de skulle leve evig i lykke på en paradisisk jord
[Bilde på side 18]
Abraham satte sin lit til Jehovas evne til å oppreise de døde