REBEKKA

(Rebẹkka) [muligens: ku].

Datter av Betuel, Nakors sønn, og dermed Abrahams grandniese. Hennes bror het Laban. – 1Mo 22: 20–23.

Da Abraham i 1878 f.v.t. sendte bestyreren av sin husstand, sannsynligvis Elieser, ut for å finne en passende kone til sønnen Isak (som nå var 40 år gammel), kom tjeneren «til Nakors by» i øvre Mesopotamia. Ved en brønn i dette området bad tjeneren til Jehova om at den jomfruen som ikke bare gav ham noe å drikke, men som også tilbød seg å gi vann til de ti kamelene hans, måtte være den kvinnen Jehova hadde utvalgt. (1Mo 24: 1–14) Mens han bad, kom Rebekka til brønnen med en vannkrukke. Da han bad henne om å gi ham en slurk med vann, gav hun ham vennlig noe å drikke, og deretter «skyndte hun seg og tømte krukken sin i drikketrauet og løp gang på gang bort til brønnen igjen for å dra opp vann, og hun fortsatte å dra opp vann til alle kamelene hans. Hele tiden betraktet mannen henne med undring og forholdt seg taus for å få vite om Jehova hadde latt hans ferd lykkes eller ikke». Rebekka viste seg å være vennlig, gjestfri, beskjeden og flittig, og dessuten hadde hun «et meget tiltrekkende utseende». – 1Mo 24: 14–21.

Da Abrahams tjener forstod at bønnen hans var blitt besvart, gav han Rebekka en nesering av gull og to vakre gullarmbånd (som i dag ville hatt en verdi av ca. 9450 kroner). Hun viste gavene til sin familie – til sin mor og til sin bror, Laban – som deretter gjestfritt åpnet sitt hjem for Abrahams tjener og de mennene som var med ham. (1Mo 24: 22–32) Men Abrahams tjener ønsket å fortelle om sitt ærend før han spiste. Laban og hans far, Betuel, gav sitt samtykke til at Rebekka giftet seg med Isak. Rebekka og hennes familie fikk mange gaver, deriblant verdifulle gjenstander av sølv og gull og utsøkte klær, og deretter spiste de sammen. (1Mo 24: 33–54) Denne transaksjonen var etter datidens skikk en ærefull ekteskapsavtale, ikke mellom Rebekka og Isak, men mellom deres foreldre. Rebekka var nå forlovet med Isak og var fra nå av å regne som hans kone.

Med Rebekkas samtykke begynte karavanen neste morgen på den lange reisen til Negev, til et sted i nærheten av Be’er-Lakai-Roi, hvor Isak den gangen bodde. Før hun reiste, ble hun velsignet av sin familie: «Måtte du bli til tusener ganger ti tusen, og måtte din ætt ta i eie porten til dem som hater den.» Hennes amme, Debora, og andre tjenestepiker reiste sammen med henne, og det ser ikke ut til at noen av dem vendte tilbake til sitt hjemland. – 1Mo 24: 55–62; 35: 8.

Da følget nærmet seg bestemmelsesstedet og Rebekka fikk se Isak, brudgommen, tildekket hun seg med et hodeklede. Etter at Abrahams tjener hadde fortalt om alt som hadde skjedd på reisen, blant annet hvordan Jehova hadde ledet ham, førte Isak så Rebekka inn i sin mors telt, og hun ble hans kone. Isak elsket Rebekka høyt og ’fant trøst i henne etter tapet av sin mor’, Sara, som hadde dødd tre år tidligere. – 1Mo 24: 63–67.

Rebekka var i likhet med Sara barnløs i mange år. Isak bønnfalt Jehova i hele denne tiden, og etter omkring 19 år ble hun gravid og fødte tvillingene Esau og Jakob. Svangerskapet var vanskelig, for de to tvillingene kjempet med hverandre i hennes morsliv. Hun hadde så store smerter at hun spurte undrende: «Hvorfor er jeg da i live?» Jehova svarte ved å forsikre henne om at hun skulle bli mor til to store nasjoner, og at ’den eldste skulle tjene den yngste’. (1Mo 25: 20–26) Dette var ifølge Paulus for å vise at utvelgelsen av ’løftets ætt’ helt og holdent avhang av Gud. – Ro 9: 6–13.

I likhet med Sara skjulte også Rebekka ved en anledning sin identitet idet hun gav seg ut for å være sin manns søster. Det var på et tidspunkt da en hungersnød i landet tvang familien til å oppholde seg en tid i den delen av filisternes territorium som kong Abimelek regjerte over. Rebekka må nå ha vært oppe i årene, men fordi hun var svært vakker, var det en risiko for at Isak, Abrahamspaktens arving, kunne bli drept hvis det ble kjent at han var hennes mann. – 1Mo 26: 1–11.

Da Isak var blitt gammel og gjorde seg klar til å velsigne sin førstefødte sønn, Esau, traff Rebekka straks tiltak for å sørge for at Jakob skulle få velsignelsen. (1Mo 25: 28–34; 27: 1–5) Det står ikke noe om at Rebekka var klar over at Jakob hadde kjøpt førstefødselsretten av Esau, men hun kjente godt til det Jehova hadde sagt til henne, nemlig at den eldste sønnen skulle tjene den yngste. Hun hjalp derfor Jakob til å få farens velsignelse, og resultatet var i samsvar med Jehovas hensikt. – 1Mo 27: 6–29; se JAKOB nr. 1.

Senere, da Rebekka fikk kjennskap til Esaus planer om å drepe Jakob, fikk hun Isak til å sende Jakob til hennes hjemland for å finne seg en kone. Det hadde voldt både henne og Isak stor sorg at Esau hadde tatt seg to koner blant de forhatte kanaaneerne. – 1Mo 26: 34, 35; 27: 41–46; 28: 1–5; 29: 10–12.

Det står ikke noe om når Rebekka døde, men det skjedde muligens før Jakob kom tilbake fra Mesopotamia. (1Mo 35: 27) Hun ble begravet i familiegravstedet i Makpela, hvor Abraham og Sara lå, og hvor også Isak, Lea og Jakob senere ble begravet. – 1Mo 49: 29–31; 50: 13.