BE’ER-LAKAI-ROI

(Bẹ’er-Lạkai-Rọi) [brønnen til den levende som ser meg].

Da Hagar, Sarais egyptiske tjenestekvinne, flyktet fra sin frues vrede, fulgte hun «veien til Sjur», som førte gjennom Negev og videre ned til Egypt. Men da hun kom fram til en vannkilde (hebr. ʽạjin), snakket en engel trøstende til henne og sa at hun skulle vende tilbake til sin frue. Engelen gjorde henne kjent med at hun skulle føde en sønn, Ismael (navnet betyr «Gud hører [lytter]»), og fortalte om den framtid han skulle få. Brønnen der ble derfor kalt Be’er-Lakai-Roi, fordi Hagar der sa om Jehova: «Du er en Gud som ser.» – 1Mo 16: 7–14.

På et senere tidspunkt var Isak nettopp kommet fra «den veien som går til Be’er-Lakai-Roi» i Negev, da han fikk øye på kamelkaravanen som brakte hans vordende hustru, Rebekka, til ham. (1Mo 24: 62, 63) Da Abraham var død, bosatte Isak seg «like ved Be’er-Lakai-Roi». – 1Mo 25: 11.

Det sies om Be’er-Lakai-Roi at den lå «mellom Kadesj og Bered». (1Mo 16: 14) Ifølge en beduintradisjon lå den ved Ain Muweilih, 19 km nordvest for Ain Qedeis (hvor Kadesj-Barnea trolig lå). Men ettersom det ikke gis noen klare opplysninger om hvor Bered lå, er det vanskelig å stedfeste Be’er-Lakai-Roi sikkert.