Kvinnenes respekterte stilling blant Guds tjenere før i tiden
«Jehova Gud sa videre: ’Det er ikke godt for mennesket å fortsette å være alene. Jeg skal danne en hjelper til ham, som et motstykke til ham.’» — 1. MOSEBOK 2: 18, NW.
1. Hvordan blir kvinnenes stilling i fortiden beskrevet i et bibelleksikon?
«INGEN steder i middelhavsområdet eller Midtøsten nøt fortidens kvinner en slik frihet som den kvinnene nyter i vår tids vestlige samfunn. Det var gjerne slik at kvinner var underordnet menn på samme måte som slaver var underordnet frie og yngre var underordnet eldre. . . . Guttebarn ble høyere verdsatt enn pikebarn, og nyfødte piker ble noen ganger satt ut for å dø.» Slik blir kvinnenes stilling i fortiden beskrevet i et bibelleksikon.
2, 3. a) Hvordan er situasjonen for mange kvinner i vår tid, ifølge en rapport? b) Hvilke spørsmål oppstår?
2 Mange steder i verden er situasjonen ikke stort bedre i vår tid. Den årlige rapporten fra det amerikanske utenriksdepartementet om menneskerettighetene satte i 1994 for første gang søkelyset på hvordan kvinner blir behandlet. «Opplysninger om 193 land viser at daglig diskriminering er en realitet,» het det i overskriften til en artikkel i The New York Times som handlet om denne rapporten.
3 Ettersom et stort antall kvinner med forskjellig kulturell bakgrunn er knyttet til Jehovas folks menigheter over hele jorden, oppstår det visse spørsmål: Var det opprinnelig Guds mening at kvinner skulle behandles slik som beskrevet ovenfor? Hvordan ble kvinnene behandlet blant dem som tilbad Jehova i bibelsk tid? Og hvordan bør kvinner behandles i vår tid?
«En hjelper» og «et motstykke»
4. Hva sa Jehova etter at den første mannen hadde vært alene i Edens hage en tid, og hva gjorde han deretter?
4 Da Adam hadde vært alene i Edens hage en tid, sa Jehova: «Det er ikke godt for mennesket å fortsette å være alene. Jeg skal danne en hjelper til ham, som et motstykke til ham.» (1. Mosebok 2: 18, NW) Selv om Adam var en fullkommen mann, måtte det også noe annet til for at Skaperens hensikt skulle kunne bli gjennomført. Jehova skapte derfor kvinnen og innstiftet det første ekteskap. — 1. Mosebok 2: 21—24.
5. a) Hvordan blir det hebraiske substantivet som blir gjengitt med «hjelper», ofte brukt av dem som nedskrev Bibelen? b) Hva viser det at Jehova omtalte den første kvinne som «et motstykke»?
5 Tyder ordene «hjelper» og «motstykke» på at kvinnens gudgitte stilling var dårlig? Nei, tvert imot. Bibelskribentene benytter ofte det hebraiske substantivet (ʽeʹzer) som blir gjengitt med «hjelp» eller «hjelper», om Jehova Gud. Jehova viser seg for eksempel å være «vår hjelp og vårt skjold». (Salme 33: 20; 2. Mosebok 18: 4; 5. Mosebok 33: 7) I Hosea 13: 9 (NW; se også EN) omtaler til og med Jehova seg selv som Israels «hjelper». Angående det hebraiske ordet (neʹghedh) som blir gjengitt med «motstykke», sier en hebraiskkyndig: «Den hjelp han søkte, var ikke bare assistanse i det daglige arbeid eller i forbindelse med å sette barn til verden . . . men den gjensidige støtte som følger med et kameratskap.»
6. Hva ble sagt etter at kvinnen var skapt, og hvorfor?
6 Det er derfor ikke noe nedverdigende i det at Jehova omtaler kvinnen som «en hjelper» og «et motstykke». Kvinnen hadde sine egne spesielle mentale, følelsesmessige og fysiske egenskaper. Hun var et passende motstykke til mannen. De var forskjellige fra hverandre, men de utfylte hverandre, og begge måtte til for å ’fylle jorden’ i samsvar med Skaperens hensikt. Det var tydeligvis etter at både mannen og kvinnen var skapt, at «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt». — 1. Mosebok 1: 28, 31.
7, 8. a) Hvordan skulle kvinnens stilling bli berørt av at synden ble innført i Eden? b) Hvilke spørsmål blir stilt angående oppfyllelsen av 1. Mosebok 3: 16 blant dem som tilber Jehova?
7 Da synden kom inn i bildet, ble situasjonen forandret for mannen og kvinnen. Jehova dømte dem begge som syndere. Til Eva sa han: «Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn.» Han talte her om de følgene han ville tillate, som om han selv forårsaket dem, og sa videre: «Med smerte skal du føde. Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg.» (1. Mosebok 3: 16) Siden den tiden har mange kvinner hatt menn som har rådd over dem, ofte på en hard måte. I stedet for å bli verdsatt som hjelpere og motstykker er de ofte snarere blitt behandlet som tjenere eller slaver.
8 Men hva innebærer oppfyllelsen av 1. Mosebok 3: 16 for kvinner som tilber Jehova? Ble de henvist til en underlegen og ydmykende stilling? Langt ifra! Men hva skal vi da si om beretninger i Bibelen om vaner og skikker som angikk kvinner, og som virker uakseptable i visse samfunn i vår tid?
Nyttig å forstå bibelske skikker
9. Hvilke tre punkter bør vi være klar over når vi ser på skikker som berørte kvinner i bibelsk tid?
9 Kvinner ble godt behandlet blant Guds tjenere i bibelsk tid. Men når vi ser på skikker som berørte kvinner på den tiden, er det nyttig å huske forskjellige faktorer som spilte inn. For det første: Når Bibelen forteller om frastøtende situasjoner som oppstod fordi onde menn dominerte på en egoistisk måte, betyr ikke det at Jehova godkjente en slik behandling av kvinner. For det andre: Selv om Jehova midlertidig tolererte visse skikker blant sine tjenere, så regulerte han dem ved lov for å beskytte kvinnene. For det tredje: Vi må være forsiktige med å dømme gamle skikker etter moderne normer. Visse skikker som kan virke frastøtende på mennesker som lever i vår tid, ble ikke nødvendigvis sett på som nedverdigende av kvinner på den tiden. La oss se på noen eksempler.
10. Hvordan betraktet Jehova polygami, og hva er det som tyder på at han aldri tok avstand fra sin opprinnelige norm, monogamiet?
10 Polygami:a Det var ikke i samsvar med Jehovas opprinnelige hensikt at en hustru skulle dele sin mann med en annen kvinne. Gud skapte bare én kone til Adam. (1. Mosebok 2: 21, 22) Etter opprøret i Eden ble polygami først praktisert blant Kains etterkommere. Etter hvert ble det en skikk som ble antatt av noen av Jehovas tilbedere. (1. Mosebok 4: 19; 16: 1—3; 29: 21—28) Selv om Jehova tillot polygami, og selv om ordningen bidrog til å øke Israels folketall, viste han omtanke for kvinnene ved å fastsette lover for ordningen til beskyttelse for hustruene og barna deres. (2. Mosebok 21: 10, 11; 5. Mosebok 21: 15—17) Dessuten tok Jehova aldri avstand fra sin opprinnelige norm, monogamiet. Noah og hans sønner, som han befalte å ’være fruktbare og fylle jorden’, var alle monogame. (1. Mosebok 7: 7; 9: 1; 2. Peter 2: 5) Gud framstilte seg selv som en monogam ektemann da han på en symbolsk måte beskrev sitt forhold til Israel. (Jesaja 54: 1, 5) For øvrig ble Guds opprinnelige norm, monogamiet, gjenopprettet av Jesus Kristus, og det ble praktisert i den første kristne menighet. — Matteus 19: 4—8; 1. Timoteus 3: 2, 12.
11. Hvorfor ble det betalt en brudepris i bibelsk tid, og var dette nedverdigende for kvinnene?
11 Brudepris: I en bok om forholdene i det gamle Israel (Ancient Israel—Its Life and Institutions) heter det: «Denne forpliktelsen til å betale en pengesum eller noe av tilsvarende verdi til pikens familie, gir åpenbart israelittenes ekteskapsinngåelse et preg av brudekjøp. Men den [brudeprisen] var øyensynlig ikke egentlig en pris som ble betalt for kvinnen, men snarere en kompensasjon som ble gitt til familien.» (Uthevet av oss.) Brudeprisen tjente altså som en erstatning til kvinnens familie for tap av arbeidskraft og for strev og utgifter i forbindelse med hennes oppfostring. Brudeprisen var derfor ikke nedverdigende for kvinnen, men heller en bekreftelse på at hun var av verdi for sin familie. — 1. Mosebok 34: 11, 12; 2. Mosebok 22: 16; se Vakttårnet for 15. januar 1989, sidene 21—24.
12. a) Hvordan ble gifte menn og kvinner av og til omtalt i Bibelen, og var disse betegnelsene støtende for kvinner? b) Hva er det verdt å merke seg om de uttrykkene Jehova benyttet i Eden? (Se fotnoten.)
12 Ektemenn som «eiere»: Av en episode i Abrahams og Saras liv som inntraff omkring 1918 f.v.t., framgår det at det på deres tid tydeligvis var blitt vanlig å betrakte en gift mann som ’eieren’ (hebraisk: baʹʽal) og en gift kvinne som ’den eide’ (hebraisk: beʽu·lahʹ). (1. Mosebok 20: 3, NW) Senere blir disse uttrykkene brukt flere ganger i Bibelen, og det er ikke noe som tyder på at førkristne kvinner fant dem støtende.b (5. Mosebok 22: 22, NW) Men en kvinne skulle ikke behandles som et stykke eiendom. Eiendommer eller gods kunne kjøpes, selges og til og med gå i arv, men slik var det ikke med en gift kvinne. «Hus og gods er fedrearv,» heter det i et bibelsk ordspråk, men «en forstandig kone er en gave fra [Jehova]». — Ordspråkene 19: 14; 5. Mosebok 21: 14.
En ærefull stilling
13. Hvordan hadde kvinnene det når gudfryktige menn fulgte Jehovas eksempel og adlød hans lov?
13 Hvilken stilling hadde så kvinnene blant Guds tjenere i førkristen tid? Hvordan ble de betraktet og behandlet? For å si det enkelt: Når gudfryktige menn fulgte Jehovas eget eksempel og adlød hans Lov, fikk kvinnene beholde sin verdighet og nyte mange rettigheter og privilegier.
14, 15. Hva er det som viser at kvinnene ble respektert i Israel, og hvorfor kunne Jehova med rette vente av sine mannlige tilbedere at de respekterte kvinnene?
14 Kvinnene skulle respekteres. Guds lov til Israel påbød at både fedre og mødre skulle respekteres. (2. Mosebok 20: 12; 21: 15, 17) «Enhver av dere skal ha ærefrykt for sin mor og sin far,» heter det i 3. Mosebok 19: 3. En gang da Batseba oppsøkte sin sønn Salomo, skjedde følgende: «Kongen reiste seg, gikk imot henne og bøyde seg dypt for henne» som et tegn på sin respekt for henne. (1. Kongebok 2: 19) I et oppslagsverk heter det: «Den profetiske sammenligningen mellom Guds kjærlighet til Israel og en manns kjærlighet til sin hustru kan bare ha vært trukket i et samfunn hvor kvinnene ble respektert.» — Encyclopaedia Judaica.
15 Jehova venter av sine mannlige tilbedere at de skal respektere kvinnene, for det gjør han selv. Dette framgår av skriftsteder hvor Jehova benytter kvinners erfaringer som klargjørende eksempler og sammenligner sine egne følelser med kvinners følelser. (Jesaja 42: 14; 49: 15; 66: 13) Dette hjelper leserne til å forstå Jehovas følelser. Det er interessant å merke seg at det hebraiske ordet for «barmhjertighet» eller «medlidenhet», som Jehova benytter om seg selv, er nær beslektet med ordet for «morsliv» og kan gjengis med «morsfølelse». — 2. Mosebok 33: 19; Jesaja 54: 7.
16. Hvilke eksempler viser at råd fra gudfryktige kvinner ble verdsatt?
16 Råd fra gudfryktige kvinner ble verdsatt. Da den gudfryktige Abraham ved en anledning nølte med å følge sin gudfryktige kones råd, sa Jehova til ham: «Du skal lyde Sara.» (1. Mosebok 21: 1 —12) De hetittiske konene til Esau «ble til hjertesorg for Isak og Rebekka». Etter en tid fortalte Rebekka hvor fortvilt hun ville bli hvis også deres sønn Jakob skulle gifte seg med en hetitt. Hvordan reagerte Isak da? I beretningen heter det videre: «Da kalte Isak Jakob til seg. Han velsignet ham og sa til ham: ’Du skal ikke ta deg en kone blant kvinnene i Kanaan!’» Ja, selv om Rebekka ikke hadde gitt sin mann et direkte råd, traff han en avgjørelse som viste at han tok hensyn til hennes følelser. (1. Mosebok 26: 34, 35; 27: 46; 28: 1) Ved en senere anledning unngikk kong David å pådra seg blodskyld fordi han hørte på Abigajils inntrengende bønn. — 1. Samuelsbok 25: 32—35.
17. Hva er det som viser at kvinner hadde en viss myndighet i familien?
17 Kvinnene hadde en viss myndighet i familien. Til barna ble det sagt: «Hør på din fars formaning, min sønn, og glem ikke det du har lært av din mor!» (Ordspråkene 1: 8) Beskrivelsen av den «gode kone» i Ordspråkene, kapittel 31, viser at en arbeidsom gift kvinne ikke bare tok seg av husholdningen, men også kunne forhandle om kjøp og salg av fast eiendom, få i gang lønnsomt jordbruk, drive en liten forretning og være kjent for sine kloke ord. Det viktigste av alt var denne rosverdige kvinnens ærefrykt for Jehova. Det er ikke så underlig at en slik kvinne ble verdsatt «mer enn perler», mer enn kostbare smykker. — Ordspråkene 31: 10—31.
Kvinner som ble spesielt begunstiget av Gud
18. Hvordan ble visse kvinner i bibelsk tid spesielt begunstiget?
18 Jehovas aktelse for kvinner kom til uttrykk i den spesielle gunst han skjenket noen av dem i bibelsk tid. Hagar, Sara og Manoahs kone fikk besøk av engler som gav dem rettledning fra Gud. (1. Mosebok 16: 7—12; 18: 9—15; Dommerne 13: 2—5) Noen kvinner gjorde tjeneste ved tabernaklet, og det fantes kvinnelige sangere ved Salomos hoff. — 2. Mosebok 38: 8; 1. Samuelsbok 2: 22; Forkynneren 2: 8.
19. Hvordan benyttet Jehova forskjellige kvinner til å representere ham ved enkelte anledninger?
19 Flere ganger i Israels historie benyttet Jehova en kvinne til å representere ham eller tale på vegne av ham. Om profetinnen Debora kan vi lese: «Israelittene [kom] til henne for å få dom i rettssaker.» (Dommerne 4: 5) Etter at israelittene hadde slått kanaaneerkongen Jabin, fikk Debora et helt spesielt privilegium. Hun var tydeligvis den som skrev eller iallfall var med på å skrive den seierssangen som til slutt ble en del av Jehovas inspirerte beretning.c (Dommerne, kapittel 5) Da kong Josjia noen hundre år senere ønsket å søke råd hos Jehova, sendte han en delegasjon som blant andre omfattet øverstepresten, til profetinnen Hulda. Hulda kunne svare på en autoritativ måte: «Så sier [Jehova], Israels Gud.» (2. Kongebok 22: 11—15) Ved denne anledningen befalte kongen delegasjonen å gå til en profetinne, men det ble gjort for å få rettledning fra Jehova. — Jevnfør Malaki 2: 7.
20. Hvilke eksempler viser at Jehova hadde omtanke for kvinners følelser og deres ve og vel?
20 At Jehova har omtanke for kvinners ve og vel, framgår av at han ved forskjellige anledninger kom noen av sine kvinnelige tilbedere til hjelp. To ganger grep han inn for å beskytte Abrahams vakre hustru, Sara, mot å bli krenket. (1. Mosebok 12: 14—20; se vers 19 i NW; 20: 1—7) Gud begunstiget Jakobs kone Lea, som Jakob elsket minst, ved at han ’åpnet hennes morsliv’, så hun fikk en sønn. (1. Mosebok 29: 31, 32) Da to gudfryktige israelittiske jordmødre risikerte livet for å beskytte de hebraiske guttebarna mot å bli offer for barnemord i Egypt, viste Jehova sin verdsettelse ved at han ’gav dem etterkommere’. (2. Mosebok 1: 17, 20, 21) Han besvarte også Hannas inderlige bønn. (1. Samuelsbok 1: 10, 20) Og da enken etter en profet stod overfor en kreditor som ville ta barna hennes som dekning for gjelden hennes, ble hun ikke glemt av Jehova. Han sørget kjærlig for at profeten Elisja ble i stand til å øke hennes forråd av olje, så hun kunne betale gjelden. Derved reddet hun sin familie og sin egen verdighet. — 2. Mosebok 22: 22, 23; 2. Kongebok 4: 1—7.
21. Hvilken likevektig beskrivelse gir De hebraiske skrifter av kvinnenes stilling?
21 De hebraiske skrifter oppmuntrer derfor slett ikke til et kvinnesyn hvor kvinnen blir sett ned på, men gir en likevektig beskrivelse av hennes stilling blant Jehovas tjenere. Selv om Jehova ikke skjermet sine kvinnelige tilbedere mot oppfyllelsen av 1. Mosebok 3: 16, ble kvinner behandlet med verdighet og respekt av gudfryktige menn som fulgte Jehovas eksempel og gav akt på hans Lov.
22. Hvordan var kvinnenes stilling blitt da Jesus var på jorden, og hvilke spørsmål blir stilt i den forbindelse?
22 I de århundrene som fulgte etter at De hebraiske skrifter ble fullført, ble kvinnenes stilling hos jødene forandret. På den tiden da Jesus trådte fram på jorden, hadde rabbinske tradisjoner pålagt kvinnene strenge restriksjoner i deres religiøse privilegier og deres sosiale liv. Hadde slike tradisjoner noen innvirkning på hvordan Jesus behandlet kvinner? Hvordan bør kristne kvinner behandles i vår tid? Disse spørsmålene vil bli drøftet i den neste artikkelen.
[Fotnoter]
a Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon definerer «polygami» slik: «Flergifte, omfatter to ulike ekteskapsformer: mellom én mann og flere kvinner på en gang (polygyni), og én kvinne og flere menn samtidig (polyandri).»
b I De hebraiske skrifter blir gifte menn og kvinner langt oftere omtalt som «mann» (hebraisk: ʼisj) og «hustru» eller «kone» (ʼisj·sjahʹ). De uttrykkene Jehova benyttet i forbindelse med det som skjedde i Eden, var for eksempel ikke «eier» og «den eide», men «mann» og «hustru». (1. Mosebok 2: 24; 3: 16, 17) I Hoseas profeti ble det forutsagt at det angrende Israel etter hjemkomsten fra landflyktigheten skulle kalle Jehova «Min mann» og ikke lenger «Min eier». Dette kan tyde på at uttrykket «mann» hadde en varmere og ømmere klang enn «eier». — Hosea 2: 16, NW.
c Det er verdt å merke seg at Debora omtales i første person i Dommerne 5: 7.
Hva svarer du?
◻ Hva kan vi slutte oss til om kvinnenes gudgitte stilling av ordene «hjelper» og «motstykke»?
◻ Hva bør vi huske når vi leser om skikker som angikk kvinner i bibelsk tid?
◻ Hva er det som viser at kvinner hadde en ærefull stilling blant Guds tjenere i gammel tid?
◻ Hvordan ble enkelte kvinner spesielt begunstiget av Jehova i førkristen tid?