Hva Bibelen sier
Bryr Gud seg om dyrene?
DYRELIVET er i fare. Mange forskere mener at utryddelsen av dyrearter foregår i et stadig økende tempo. Dyrene lider under de ødeleggende konsekvensene av menneskenes inngripen. Industriell matproduksjon, grusomme og blodige dyrekamper og det at noen er så ufølsomme at de overlater kjæledyr til seg selv, er med på å tegne dette dystre bildet.
Noen mener imidlertid at dette er den pris man er nødt til å betale for menneskenes framskritt. Men var det slik Gud mente det skulle være? Har han overlatt dyrene til menneskene for at de skulle plage dem? Hvordan vet vi at Gud har omsorg for dyrene?
Omsorg tydelig helt fra begynnelsen
Etter at Gud hadde skapt fiskene, fuglene og landdyrene, fant han behag i det han hadde gjort. Bibelen sier at han «så at det var godt». (1. Mosebok 1:21, 25) Alle disse skapningene, fra de minste til de største, ble vist kjærlig omsorg av Skaperen. Gud skapte dem ikke bare «instinktivt vise», men han sørget også for at de hadde det de trengte for å trives i sitt naturlige miljø. Som en bibelskribent så treffende sier det: «Alle sammen – på deg fortsetter de å vente, på at du skal gi dem deres føde i rette tid. Det du gir dem, sanker de. Du åpner din hånd – de mettes med gode ting.» – Ordspråkene 30:24; Salme 104:24, 25, 27, 28.
Gud sørget for at dyrene ble underlagt det første mennesket, Adam. De ble ikke skapt med evnen til å trekke fornuftige slutninger eller med anlegg for åndelighet. (2. Peter 2:12; Judas 19) Adam, derimot, ble skapt «i Guds bilde» og var derfor en høyerestående skapning. Han hadde evnen til å gjenspeile personligheten til sin Skaper, Jehova Gud. (1. Mosebok 1:27; Salme 83:18) Men det betyr ikke at menneskene har fått noen rett til å ha herredømme over dyrene uavhengig av Skaperen.
Adam begynte for eksempel å gi dyrene navn fordi Jehova gav ham det privilegiet. Dessuten hjalp Jehova ham ved «å føre dem [dyrene] til mennesket for å se hva han ville kalle hver enkelt». (1. Mosebok 2:19) Det var bare ved å følge Skaperens veiledning at mennesket kunne ta seg av dyrene på en god måte.
Gud har virkelig omsorg for dyrene!
Tragisk nok gjorde Adam opprør mot Skaperen. Det fikk katastrofale følger for menneskeslekten og for alt liv på jorden. Skaperen gjorde det imidlertid klart hvordan dyrene skulle behandles. Selv om menneskene med tiden fikk lov til å bruke dem til føde og til andre nyttige formål, godkjente Gud aldri at de behandlet dyrene på en grusom måte. Bibelen sier: «Den rettferdige har omsorg for sitt husdyrs sjel, men de ondes barmhjertighetsgjerninger er grusomme.» – Ordspråkene 12:10.
Gud gav dessuten Israels folk i gammel tid lover med tanke på dyrenes beste. Ordningen med en sabbatsdag, en dag med fullstendig hvile hver uke, var til beste for dyrene, for da fikk også de hvile. (2. Mosebok 23:12) Det er verdt å merke seg at selv om det ikke var tillatt å gjøre noe arbeid på denne hellige dagen, skulle man hjelpe et dyr som var i vanskeligheter. (Lukas 14:5) Gud gav også befaling om at en okse ikke skulle nektes føde mens den arbeidet, og at ingen dyr skulle bære altfor tunge bører. (2. Mosebok 23:5; 5. Mosebok 25:4) Det var forbudt å spenne en okse og et esel i samme åk, for det kunne føre til at begge dyrene ble skadet. (5. Mosebok 22:10) Det er tydelig at Bibelen lærer at dyr skal behandles på en god måte – med respekt og omtanke!
Selv om mange mennesker er mest opptatt av sine egne interesser og bryr seg lite om hvilke konsekvenser det de holder på med, kan få for dyrene, har Gud medfølelse med dyrene og tar hensyn til dem. Den gangen profeten Jona reagerte på en ubarmhjertig måte da innbyggerne i Ninive angret og dermed unngikk Guds dom, sa Jehova: «Skulle . . . ikke jeg være bedrøvet over Ninive, den store byen, hvor det finnes mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre – foruten mange husdyr?» (Jona 4:11) Ja, Skaperen hadde medlidenhet også med dyrene!
Dyrenes framtid sikret
Det er tydelig at Gud virkelig bryr seg om hvordan dyrene blir behandlet. Hans elskede Sønn, Jesus, sa til og med at ikke en eneste spurv faller til jorden uten at hans Far vet det. (Matteus 10:29) Men selv mennesker med de beste intensjoner forstår ikke fullt ut hvordan det de gjør, påvirker miljøet. For at det menneskelige samfunn skal kunne fungere slik at det overalt blir tatt hensyn til dyrelivet, må det en holdningsendring til.
Bibelen forteller om en tid da jorden, under Guds rikes styre, «i sannhet [skal] være fylt med kunnskapen om Jehova». (Jesaja 11:9) En slik kunnskap vil gi lydige mennesker den opplæringen de trenger for å kunne ta vare på jorden på en god måte. Skaperen vil da sørge for at det hersker fred mellom menneskene og dyrene, slik at forholdene på jorden igjen blir brakt i harmoni med Guds opprinnelige hensikt.
Bibelen beskriver den forvandlingen som da vil finne sted. Den sier: «Ulven skal i sannhet bo en stund sammen med værlammet, og sammen med kjeet skal leoparden legge seg ned, og kalven og ungløven med manke og det velnærte dyret, alle sammen; og en liten gutt skal lede dem. Og ku og bjørn, de skal beite; deres unger skal legge seg ned sammen. Og selv løven skal ete halm som oksen. Og diebarnet skal visselig leke over kobraens hull; og over giftslangens lysåpning skal et avvent barn legge sin hånd.» For noen strålende framtidsutsikter! – Jesaja 11:6–8.
HAR DU LURT PÅ DETTE?
● Bryr Gud seg om hvordan dyrene blir behandlet? – Ordspråkene 12:10; Matteus 10:29.
● Er fullstendig fred mellom mennesker og dyr mulig? – Jesaja 11:6–9.
[Uthevet tekst på side 11]
Det å ta hensyn til dyrelivet krever en holdningsendring
[Bilderettigheter på side 11]
La Voz de Galicia/Fotógrafo: Víctor Mejuto