Vis kjærlighet og respekt som hustru
«Hustruen [bør] ha dyp respekt for sin mann.» — EFESERNE 5: 33, NW.
1. Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med ekteskapets stilling i vår tid?
I VÅR tid, som er preget av at mange kjemper for uavhengighet og «frigjøring», har det tradisjonelle synet på ekteskapet møtt sterk motbør. Millioner av familier må klare seg uten en far eller uten en mor. Det er også blitt ganske vanlig at folk lever sammen uten den beskyttelse som et lovformelig ekteskap gir. Men har dette ført til større trygghet for kvinner og mødre? Har det ført til stabile forhold for barna? Og har dette tap av verdinormer ført til større respekt innen familiene? Hvilken veiledning gir Guds Ord på dette området?
2. Hvorfor var det ikke godt for Adam å fortsette å være alene?
2 Da Gud bekjentgjorde at han aktet å skape den første kvinne, sa han: «Det er ikke godt for mannen å være alene.» Adam hadde da sett hvordan dyrefamiliene hadde det — at de bestod av hanner og hunner og unger — og hans følelser må ha stemt overens med denne uttalelsen. Selv om Adam var fullkommen og levde i et paradis hvor det var godt å være, manglet han selskap med en som var av hans slag. Han var utstyrt med intelligens og taleevne, men det var ingen annen skapning av hans slag som han kunne utveksle intelligente tanker med. Men situasjonen skulle snart bli annerledes, for Gud sa: «Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like [motstykke, NW].» — 1. Mosebok 2: 18—20.
3. a) Hvordan var Eva av samme «slag» som Adam? b) Hva innebærer det at en mann skal «holde seg til» sin hustru?
3 Jehova skapte kvinnen Eva ved å bruke et av Adams ribben som grunnlag. Derfor var Eva av samme «slag» som Adam. Hun var ikke et laverestående dyr, men «ben av [hans] ben og kjøtt av [hans] kjøtt». I den forbindelse sier den inspirerte beretningen: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.» (1. Mosebok 2: 23, 24) Det hebraiske ordet som er gjengitt med «holde [seg til]», betyr bokstavelig talt «å klebe, å feste, spesielt varig, som ved lim». (Gesenius’ Hebrew and Chaldee Lexicon to the Old Testament Scriptures) Dette får avgjort fram den tanken at mann og kone skal være uatskillelige partnere. En annen språkforsker sier at ordet «sikter til mer enn den seksuelle forening av mann og kvinne og gjelder hele forholdet mellom dem». Ekteskapet er derfor ikke et forbigående eksperiment. Det er et varig forhold. Og hvis partene viser gjensidig respekt og verdighet, bør denne foreningen være ubrytelig selv om forholdet av og til blir utsatt for påkjenninger. — Matteus 19: 3—9.
4. I hvilken forstand var kvinnen mannens hjelper og motstykke?
4 Gud sa at kvinnen skulle være mannens hjelper og motstykke. Ettersom de var skapt i Guds bilde, ville han vente at de skulle legge for dagen de egenskaper som kjennetegner ham selv — rettferdighet, kjærlighet, visdom og makt — i sitt innbyrdes forhold. Eva skulle derfor være «et motstykke», ikke en konkurrent. Familien skulle ikke være som et skip med to konkurrerende kapteiner, men Adam skulle ha ledelsen. — 1. Korinter 11: 3; Efeserne 5: 22—24; 1. Timoteus 2: 12, 13.
5. Hvordan har mange menn behandlet kvinner, og blir dette godkjent av Gud?
5 Da det første menneskepar syndet og gjorde opprør mot Guds kjærlige lederskap, kom det til å berøre deres familie og alle familier i framtiden. Ut fra sin forutviten om følgene av deres synd og syndens virkninger på menneskeheten sa Jehova til Eva: «Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg.» (1. Mosebok 3: 16) Ulykkeligvis har mange menn i århundrenes løp opptrådt dominerende og tyrannisk overfor kvinner. Kvinner over hele verden er blitt ydmyket og nedvurdert på mange måter — og det skjer fremdeles. Men som vi så i den forrige artikkelen, kan ikke de bibelske prinsipper benyttes som støtte for undertrykkelse fra mennenes side. De fremhever derimot verdien av å vise dyp respekt.
Dyp respekt — en utfordring
6, 7. a) Hvordan kan ikke-troende ektemenn bli vunnet for sannheten? b) Hvordan kan en gift kvinne komme til å unnlate å vise «dyp respekt» for sin ikke-troende mann?
6 Apostelen Peter gav en detaljert beskrivelse av Jesu væremåte og sa at Jesus ’etterlot oss et eksempel for at vi skulle følge i hans spor’. Deretter sa han: «Likeså skal dere gifte kvinner underordne dere under deres menn. Så kan de menn som står Ordet imot, bli vunnet, ikke ved ord, men ved hustruens livsførsel, når de ser hvordan dere lever i renhet og gudsfrykt [dyp respekt, NW].» (1. Peter 2: 21 til 3: 2) Hvordan kan kristne hustruer vise en slik «dyp respekt»?
7 Mange av våre kristne søstre har ikke-troende menn, og noen av disse mennene motarbeider sine ektefeller. Betyr det at Peters veiledning ikke får sin anvendelse under slike omstendigheter? Nei, også når mannen «står Ordet imot», er hans kone forpliktet til å underordne seg og vise respekt. Hvis en gift kristen kvinne har en mann som motarbeider henne, vil det da være et tegn på dyp respekt om hun kommer til Rikets sal og utleverer ham og forteller en rekke søstre i menigheten om den dårlige behandlingen han utsetter henne for? Hvis hun handlet slik mot en bror eller en søster i menigheten, hva ville det da bli betraktet som? Løsmunnethet eller sladder eller kanskje til og med baktalelse. En gift kvinne viser altså ikke dyp respekt hvis hun snakker nedsettende om sin ikke-troende mann. (1. Timoteus 3: 11; 5: 13) Men det er ikke til å komme forbi at noen kvinner som blir motarbeidet, har det meget vanskelig. Hva er den kristne løsningen på deres problem? De kan gå til de eldste og søke hjelp og gode råd. — Hebreerne 13: 17.
8. Hvordan resonnerer kanskje en mann som motarbeider sin kone?
8 Hvordan kan de eldste henvende seg til en slik ektemann på en taktfull måte? For det første kan de forsøke å betrakte situasjonen fra hans synsvinkel. Hans verbale eller fysiske voldsomhet kan skyldes en kjedereaksjon i tre ledd: Hans uvitenhet om saken fremkaller frykt, og frykten utløser en voldsom reaksjon. Og hvorfor går det slik? Noen menn vet lite eller ingenting om Jehovas vitner, bortsett fra det de hører av fordomsfulle kolleger. En mann vet kanskje at hans kone var helt oppslukt av ham og barna før hun begynte å studere Bibelen. Selv om hun muligens er en bedre hustru og mor nå, tenker han kanskje: ’Hun forlater meg tre ganger i uken for å gå på møter. Jeg vet ikke hva som foregår på disse møtene, men det er jo noen kjekke karer der, og . . .’ Ja, hans uvitenhet kan føre til sjalusi og frykt. Derved kommer han i forsvarsposisjon. Hvordan kan de eldste være til hjelp hvis slike holdninger gjør seg gjeldende? — Ordspråkene 14: 30; 27: 4.
9. Hvilken taktfull fremgangsmåte kan benyttes overfor noen ikke-troende ektemenn, og hvordan kan dette virke?
9 Kanskje en av de eldste kunne gjøre seg personlig kjent med mannen. (1. Korinter 9: 19—23) Mannen er kanskje en kyndig elektriker, snekker eller maler. Han vil kanskje være villig til å bruke sine ferdigheter til å hjelpe til med et nødvendig arbeid i Rikets sal. På den måten ville han få se Rikets sal innvendig uten å føle noen forpliktelse til å overvære et møte. Når han blir kjent med brødrene, vil kanskje hans holdning til ektefellen og sannheten bli mer avslappet. Når han får se den kjærlighet og samarbeidsånd som rår i menigheten, vil han kanskje også begynne å kjøre sin kone til møtene. Etter hvert vil han kanskje til og med våge seg inn i Rikets sal under et møte for å høre på det som foregår. Deretter vil han kanskje be om å få et bibelstudium. Alt dette er det mulig å oppnå, og det har skjedd i virkeligheten. Det finnes tusenvis av menn som i dag er troende takket være en slik kjærlig og taktfull fremgangsmåte og hustruens ’dype respekt’. — Efeserne 5: 33, NW.
Påpasselig og arbeidsom
10, 11. Hvilke sider ved en god kone forteller kong Lemuel om? (Drøft egenskapene punkt for punkt.)
10 Kong Lemuel fikk fin veiledning av sin mor angående en god kones egenskaper. (Ordspråkene 31: 1) Hennes beskrivelse av en arbeidsom kone og mor, som står i Ordspråkene 31: 10—31, fortjener å bli lest med oppmerksomhet. En slik kvinne var tydeligvis vant til å praktisere Guds rettferdige prinsipper og vise dyp respekt.
11 Lemuel skriver at den «gode kone» er trofast, pålitelig og lojal. (Versene 10—12) Hun arbeider hardt for å gi sin mann og sine barn mat og omsorg. (Versene 13—19, 21, 24) Hun er vennlig og godgjørende mot dem som virkelig lider nød. (Vers 20) Ved sin respekt og fine opptreden bidrar hun til sin manns gode navn og rykte. (Vers 23) Hun driver ikke med ørkesløst slarv eller destruktiv kritikk. Tvert imot, hun bruker tungen til oppbyggelse og lindring for andre. (Vers 26) Fordi hun ikke er lat, har hun et rent og ordentlig hus. (Vers 27) (Ja, et kristent hjem bør være et av de reneste på stedet.) Hennes mann og barn gir uttrykk for sin takknemlighet og roser henne. Også utenforstående setter pris på hennes egenskaper. (Versene 28, 29, 31) Hennes skjønnhet ligger ikke bare i det ytre, men er den slags skjønnhet som finnes hos en gudfryktig kvinne med en gudhengiven personlighet. — Vers 30.
En stille og mild ånd
12. Hva er «dyrebart for Gud», og hvordan kommer noe lignende til uttrykk i et spansk ordtak?
12 Dette siste punktet er også Peter inne på i sin veiledning til kristne kvinner. Han sier at de ikke skal ofre overdreven oppmerksomhet på sitt ytre: «Deres smykke skal være det indre, skjulte menneske med sitt milde og rolige sinn [den saktmodige og stille ånd, EN], som er uforgjengelig og dyrebart for Gud.» (1. Peter 3: 3, 4) Legg merke til at en mild og stille ånd er ’dyrebar for Gud’. En kristen hustru og mor som har en slik ånd, virker ikke bare tiltalende på sin mann, men er også, i likhet med trofaste kvinner i oldtiden, til behag for Gud, og det er enda viktigere. En slik indre skjønnhet blir omtalt i et spansk ordtak: «En vakker kvinne tiltaler øynene; en god kvinne tiltaler hjertet. Hvis den førstnevnte er en juvel, er den sistnevnte en skatt.»
13. Hvilken velgjørende virkning kan en gift kvinne ha på sine barn?
13 En kristen hustru kan ha en velgjørende virkning på hele sin familie. (Jevnfør Matteus 11: 28—30.) Når barna ser hvilken respekt hun viser sin mann, vil de etterligne henne og vise en lignende respekt overfor sine foreldre og folk som står utenfor familien. Det vil føre til at kristne barn blir vennlige og hensynsfulle. Det er virkelig velgjørende når barn frivillig påtar seg forskjellige oppgaver, og ikke må trues til å gjøre sine plikter. Deres uselviskhet bidrar til familiens lykke, og morens anerkjennende smil er lønn god nok.
14. Hvilken utfordring kan en mor møte når det er nødvendig å tukte barna?
14 Men av og til er det nødvendig med tukt. I likhet med sine foreldre gjør også barna feil. Noen ganger er de ulydige. Hvordan reagerer da en kristen mor dersom faren ikke er til stede? Fortsetter hun å respektere barnas verdighet? Eller begynner hun å rope og skrike i et forsøk på å få dem til å være lydige? Er høy stemmestyrke en betingelse for at barn skal lære noe? Eller vil et lavmælt og fornuftig resonnement ha større virkning? — Efeserne 4: 31, 32.
15. Hva har forskere funnet ut når det gjelder barn og lydighet?
15 I forbindelse med barn og lydighet stod følgende uttalelse i et amerikansk tidsskrift: «En nyere undersøkelse viser at jo høyere du roper til barn at de ikke skal gjøre et eller annet, jo mer sannsynlig er det at de vil snu seg vekk og gjøre nettopp det du vil at de ikke skal gjøre.» (Psychology Today) På den annen side har forskerne funnet ut at barn gjerne adlyder uten større innvendinger når de voksne snakker stille og rolig til dem. Det er selvfølgelig særlig viktig å resonnere med barna framfor å terge dem med en endeløs rekke strikse befalinger. — Efeserne 6: 4; 1. Peter 4: 8.
Respekt i det fysiske forholdet
16. Hvordan kan en gift kvinne ta hensyn til sin manns følelsesmessige behov, og hvilket godt resultat kan det føre til?
16 På samme måte som en mann bør ta hensyn til sin kone fordi hun er av en mer ømtålig natur, bør også en kvinne være våken for sin manns følelsesmessige og seksuelle behov. Bibelen viser at mann og kone skal glede seg over hverandre og tilfredsstille hverandre. Det betyr at de må være følsomme for hverandres behov og stemninger. Den gjensidige tilfredsstillelsen vil også bidra til at ingen av partene kaster sine øyne på andre med den mulige følge at de deretter kaster seg selv bort til andre. — Ordspråkene 5: 15—20.
17. Hvordan bør mann og kone se på sine ekteskapelige forpliktelser?
17 Ektefolk som har gjensidig respekt for hverandre, vil naturligvis ikke benytte de seksuelle behov som et psykologisk våpen. Begge ektefeller bør oppfylle sine ekteskapelige forpliktelser overfor den andre part, og hvis de holder seg fra hverandre for en tid, bør det skje etter gjensidig samtykke. (1. Korinter 7: 1—5) Det kan for eksempel av og til hende at en mann er bortreist fordi han midlertidig er med på byggearbeid ved Selskapet Vakttårnets lokale avdelingskontor eller annen teokratisk byggevirksomhet. Da bør han være sikker på at han har sin kones helhjertete støtte i dette. En slik atskillelse kan også føre til åndelige velsignelser for familien ved at mannen har mange oppmuntrende opplevelser å fortelle når han kommer hjem igjen.
Søstrenes viktige rolle
18. Hvorfor har en eldstes kone et stort ansvar?
18 En kristen kvinne som er gift med en eldste, har et spesielt stort ansvar. For det første stilles det store krav til ham. Han er ansvarlig overfor Jehova for menighetens åndelige tilstand. (Hebreerne 13: 17) Men det er også viktig at en som er gift med en eldste, og som kanskje selv er en eldre kvinne, tjener som et respektfullt eksempel. (Jevnfør 1. Timoteus 5: 9, 10; Titus 2: 3—5.) De fleste som er gift med en eldste, utgjør også gode eksempler ved den måten de støtter sin mann på. En eldste må ofte ut for å ta seg av menighetssaker, og hans kones nysgjerrighet blir kanskje vakt. Men en gudfryktig kone er lojal og snuser ikke i menighetens saker. — 1. Peter 4: 15, NW.
19. Hva vil det kunne innebære for en eldste å «lede sitt eget hus»?
19 Det kan likevel forekomme at en eldste må veilede sin kone hvis hun legger for dagen holdninger som ikke er oppbyggende, eller hvis hun ikke tjener som et godt eksempel for andre søstre. Når det er snakk om å «lede sitt eget hus på en god måte», siktes det ikke bare til barna, men også til hustruen. Når denne bibelske normen blir fulgt, kan det medføre at enkelte hustruers ydmykhet blir satt på prøve. — 1. Timoteus 3: 4, 5, 11; Hebreerne 12: 11.
20. Nevn noen gifte og ugifte søstre som har vært og er gode eksempler. (Se under «Livshistorier» i emneregistret i Vakttårnet for 15. desember i de senere år.)
20 Ugifte søstre kan i likhet med gifte kvinner spille en viktig rolle i menigheten. Det finnes mange gode eksempler på trofaste søstre, både i Bibelen og i menighetene i vår tid. Dorkas, som antagelig var en enslig søster, ble rost i høye toner fordi hun gjorde «mye godt». (Apostlenes gjerninger 9: 36—42) Priska og Føbe brant også for sannheten. (Romerne 16: 1—4) Også i vår tid er mange av våre søstre flinke misjonærer, pionerer og forkynnere, enten de er gift eller enslige. Slike gudfryktige kvinner sørger samtidig for å holde hjemmet sitt rent og ordentlig, og de forsømmer aldri sin familie. På grunn av sitt antall og sine muligheter utfører de ofte størstedelen av forkynnelsesarbeidet. — Salme 68: 12.
21. Hvordan er trofaste søstre til oppmuntring for sine kristne brødre?
21 Trofaste søstre i menigheten spiller en viktig, oppbyggende rolle. Deres iver og gode eksempel er til oppmuntring for brødrene og den kristne menighet i sin helhet. De er virkelig motstykker og hjelpere. (Jevnfør 1. Mosebok 2: 18.) De fortjener sann kjærlighet og respekt. Den veiledning Paulus gav til kristne ektefeller, er absolutt på sin plass: «Hver og én av dere [bør] elske sin hustru som seg selv; på den annen side bør hustruen ha dyp respekt for sin mann.» — Efeserne 5: 33, NW.
Husker du?
◻ Hvilke oppgaver gav Gud opprinnelig den fullkomne mann og den fullkomne kvinne?
◻ Hvordan kan en ikke-troende ektemann bli vunnet for sannheten?
◻ Hvilke viktige egenskaper har en dyktig hustru?
◻ Hvordan kan en kristen hustru legge en stille og mild ånd for dagen?
◻ Hvilken likevekt må til i det fysiske forholdet mellom ektefeller?
[Bilde på side 16]
Familien bør ikke være som et skip med to konkurrerende kapteiner
[Bilde på side 18]
En ikke-troende ektemann kan bli sjalu og kanskje også fryktsom fordi hans kone er med på møter eller annen kristen virksomhet. Hvordan kan det være mulig å hjelpe ham?