Jehova trøster oss i alle våre prøvelser

1, 2. Hvordan trøster Jehova oss i våre prøvelser, og hvilken forsikring får vi i hans Ord?

EN UNG ugift bror som vi kan kalle Eduardo, snakket med Stephen, en eldre gift eldste, om noe han lurte på. Eduardo hadde tenkt over det som står i 1. Korinter 7:28: «De som [gifter seg], vil få trengsel i sitt kjød.» Han spurte: «Hva er denne ‘trengselen’, og hvordan kan jeg takle den hvis jeg gifter meg?» Før Stephen svarte på dette, ba han Eduardo om å tenke over noe annet apostelen Paulus skrev, nemlig at Jehova er «all trøsts Gud, som trøster oss i all vår trengsel». – 2. Kor 1:3, 4.

² Jehova er en kjærlig Far, og han trøster oss når vi møter vanskeligheter. Du har kanskje selv erfart at Jehova har støttet og veiledet deg gjennom sitt Ord. Vi kan være sikre på at han ønsker det beste for oss, slik han gjorde for sine tjenere i fortiden. – Les Jeremia 29:11, 12.

 3. Hvilke spørsmål skal vi se nærmere på?

³ Det er vanligvis lettere å takle problemer hvis man skjønner hva som er årsaken til dem. Dette gjelder også problemer i ekteskapet og familielivet. Hva er noe av det som kan gi ‘trengsel i kjødet’, som Paulus nevnte? Og hvilke eksempler fra bibelsk tid og fra vår tid kan hjelpe oss til å finne den trøsten vi trenger? Disse spørsmålene skal vi få svar på i denne artikkelen, som vil sette oss bedre i stand til å utholde prøvelser.

4, 5. Hva er noe av det som kan gi ‘trengsel i kjødet’?

⁴ I begynnelsen av menneskehetens historie sa Gud: «En mann [skal] forlate sin far og sin mor, og han skal holde seg til sin hustru, og de skal bli ett kjød.» (1. Mos 2:24) Jehova sa dette da han innstiftet det første ekteskapet. Men under ufullkomne forhold kan det å gifte seg og stifte familie være en utfordring for forholdet mellom familiemedlemmene. (Rom 3:23) Før ekteskapet ble inngått, var kvinnen kanskje underlagt foreldrenes myndighet, men Guds Ord sier at når man gifter seg, blir mannen sin kones hode. (1. Kor 11:3) Noen nygifte synes dette er vanskelig å følge. Ifølge Guds Ord må en gift kvinne akseptere at hun vil bli ledet av mannen sin og ikke av foreldrene sine. Forholdet til svigerfamilien kan bli anspent, og også dette kan være en prøvelse for de nygifte.

⁵ Det oppstår ofte nye bekymringer når et ektepar oppdager at de skal ha barn. Gleden over barnet de venter, er vanligvis blandet med en viss engstelse for helseproblemer som kan oppstå under svangerskapet eller senere. Og de kommer til å få høyere utgifter, både på kort og på lang sikt. Når barnet er født, blir det nødvendig å gjøre flere forandringer. Moren må kanskje bruke mesteparten av tiden sin på å dra omsorg for barnet. Det er ikke uvanlig at en mann føler seg utenfor fordi hans kone er så opptatt med babyen deres. På den annen side har også faren fått nye ansvarsoppgaver. Han har fått flere forpliktelser, for nå har han enda et familiemedlem han må sørge for.

6–8. Hvordan kan et ektepar føle det hvis de ikke kan få barn?

⁶ Noen ektepar har et annet problem: De har veldig lyst på barn, men kan ikke få det. Når kona ikke blir gravid, kan dette være en stor følelsesmessig påkjenning for henne. Verken det å være gift eller det å få barn er noen garanti for et bekymringsløst liv, men et uoppfylt ønske om å få barn kan være én form for ‘trengsel i kjødet’. (Ordsp 13:12) I bibelsk tid var det å være barnløs ofte forbundet med skam. Rakel, Jakobs kone, ga uttrykk for at det var vondt for henne å se at søsteren hennes fikk barn. (1. Mos 30:1, 2) Misjonærer som tjener i land der det er vanlig å ha store familier, får ofte spørsmål om hvorfor de ikke har barn. Selv etter at de på en logisk og taktfull måte har forklart grunnen, er det noen som sier: «Vi skal be for dere!»

⁷ Eller tenk på en søster i England som alltid hadde ønsket seg barn. Da hun kom i overgangsalderen og skjønte at hun ikke ville få oppfylt ønsket sitt i denne verden, følte hun seg helt knust. Hun og mannen hennes bestemte seg for å adoptere et barn. Men hun forteller: «Jeg gikk likevel igjennom en slags sorgprosess. Jeg visste at det å adoptere ikke ville være helt det samme som å føde mitt eget barn.»

⁸ Bibelen sier riktignok at en kristen kvinne skal «bli bevart i trygghet ved barnefødsel». (1. Tim 2:15) Men dette betyr ikke at det å føde barn fører til at man oppnår evig liv. Poenget i dette verset er at hvis en kvinne er travelt opptatt med å ta seg av barn og hjem, kan det hjelpe henne til ikke å få for vane å fare med sladder og å blande seg bort i andres saker. (1. Tim 5:13) Men hun kan likevel få problemer som har med ekteskap og familieliv å gjøre.

 9. Hva kan bli en annen konkret prøvelse for noen som er gift?

⁹ En prøvelse som kanskje ikke er det første man tenker på når det gjelder ekteskapet, er det å miste ektefellen i døden. Dette har vært en konkret prøvelse for mange. Den gjenlevende ektefellen hadde kanskje ikke regnet med å oppleve dette. Som kristne tror vi fullt og fast på Jesu løfte om en oppstandelse, og dette er noe som gir oss stor trøst. (Joh 5:28, 29) Ja, de løfter som vår kjærlige Far har gitt gjennom sitt Ord, er enda en måte han gir støtte og trøst på til dem som har det vanskelig. Vi skal nå se på hvordan noen tjenere for Jehova har opplevd at den trøst han gir, har hjulpet dem.

10. Hva gjorde Hanna for å få trøst? (Se det første bildet i artikkelen.)

¹⁰ Tenk over det som Elkanas kjære kone Hanna opplevde. Hun var barnløs, mens Elkanas andre kone, Peninna, fikk mange barn. (Les 1. Samuelsbok 1:4–7.) Hanna opplevde i tillegg at Peninna gjorde narr av henne «år etter år». Dette gjorde at Hanna følte seg veldig såret. Hun søkte trøst ved å legge saken fram for Jehova i bønn. Ja, «hun bad lenge framfor Jehova». Hadde hun tillit til at Jehova ville hjelpe henne? Hun må ha håpet på det. I hvert fall så hun ikke lenger trist ut. (1. Sam 1:12, 17, 18) Hun stolte på at Jehova enten ville sørge for at hun fikk et barn, eller ville trøste henne på en annen måte.

11. Hvordan kan vi få trøst ved å be?

¹¹ Prøvelser og problemer vil være en del av livet så lenge vi er ufullkomne og lever i denne verden, som blir styrt av Satan. (1. Joh 5:19) Men så godt det er å vite at Jehova er «all trøsts Gud»! Én måte vi kan få hjelp til å håndtere våre personlige prøvelser og problemer på, er å be til Jehova. Hanna fortalte Jehova alt om hvordan hun følte det, og bønnfalt ham om å hjelpe henne. Når vi står overfor problemer, må også vi gjøre mer enn bare å nevne for Jehova hvordan vi føler det. Vi må påkalle ham, ja be ham inderlig om hjelp, og fortelle ham nøyaktig hva vi føler. – Fil 4:6, 7.

12. Hva var det som hjalp enken Anna til å finne glede?

¹² Selv hvis vi føler et stort tomrom i livet – enten fordi vi ikke har barn, eller fordi vi har mistet en vi var glad i – kan vi likevel finne trøst. Tenk på profetinnen Anna, som levde på Jesu tid. Hun hadde mistet mannen sin etter bare sju års ekteskap. Bibelen sier ikke noe om at de hadde barn. Hva gjorde Anna fortsatt i en alder av 84 år? I Lukas 2:37 står det at hun «aldri var borte fra templet, hvor hun ytet hellig tjeneste natt og dag med fasteperioder og påkallelser». Ja, Anna fant både trøst og glede i å tilbe Jehova.

13. Nevn et eksempel på hvordan sanne venner kan gi oss trøst og oppmuntring hvis noen i familien skuffer oss.

¹³ Når vi er mye sammen med våre brødre og søstre, får vi sanne venner, noe som også gir oss trøst og oppmuntring. (Ordsp 18:24) En som heter Paula, husker hvor lei seg hun ble da hun som femåring opplevde at moren hennes sluttet å tjene Jehova. Det var ikke lett å takle denne prøvelsen. Men hun ble veldig oppmuntret da Ann, en pionersøster i menigheten, viste henne personlig interesse og begynte å studere Bibelen med henne. «Ann var ikke i familie med meg, men den kjærlige omsorgen hun viste, var til stor hjelp», forteller Paula. «Det hjalp meg til å fortsette å tjene Jehova.» Paula tjener fortsatt Jehova trofast. Og hun gleder seg over at moren hennes nå er tilbake i menigheten. Ann på sin side er veldig glad for at hun har fått være som en åndelig mor for Paula.

14. Hva kan det føre til når vi trøster og oppmuntrer andre?

¹⁴ Når vi viser andre kjærlig personlig interesse, kan det faktisk være at vi til en viss grad glemmer våre egne problemer. Mange søstre, både gifte og ugifte, har erfart at det gir stor glede å være Guds medarbeidere og å dele det gode budskap med andre. Målet deres er å bringe ære til Gud ved å gjøre hans vilje. Noen ser til og med på tjenesten som terapi. Vi kan naturligvis alle vise at vi bryr oss om andre, ved å forkynne det gode budskap for dem. Og når vi viser omtanke for våre brødre og søstre, bidrar vi til at menigheten blir mer sammensveiset. (Fil 2:4) Paulus var et godt eksempel. Han ble som «en ammende mor» for dem i menigheten i Tessalonika, og han var også en åndelig far for dem. – Les 1. Tessaloniker 2:7, 11, 12.

15. Hvem er det som først og fremst har ansvaret for å undervise barn i sannheten?

¹⁵ Hvordan kan vi gi familier i menigheten oppmuntring og hjelp? Det hender at nye ber modne forkynnere hjelpe til med å lære barna deres om Jehova og til og med lede et bibelstudium med dem. Ifølge Bibelen er det først og fremst foreldrene som har ansvaret for å undervise og lære opp barna. (Ordsp 23:22; Ef 6:1–4) I noen tilfeller kan det være nødvendig å få hjelp av andre, og hjelpen blir kanskje satt stor pris på. Men dette fritar ikke foreldrene for det ansvaret de har. Det er helt nødvendig at de sørger for god kommunikasjon i familien, og at de blir godt kjent med barna.

16. Hva bør vi ha i tankene når vi hjelper barn?

¹⁶ Hvis noen spør oss om vi vil studere med barna deres, bør vi ikke prøve å overta foreldrenes rolle. Det har hendt at en forkynner har blitt bedt om å studere med barna til noen som ikke var interessert i sannheten. Man må huske at det at man gir et barn åndelig hjelp, ikke gjør at man blir barnets far eller mor. Og hvis man leder et slikt studium, vil det være klokt å gjøre det enten hjemme hos barnet mens foreldrene eller en annen moden forkynner er til stede, eller på et passende offentlig sted. Da vil ingen ha grunn til å feiltolke det som skjer. Med tiden vil foreldrene forhåpentligvis påta seg sitt ansvar for å gi barna åndelig opplæring.

17. Hvordan kan barn og unge være til oppmuntring for andre i familien sin?

¹⁷ Barn og unge som har lært å elske den sanne Gud og å følge hans veiledning, kan være til oppmuntring for familien sin. Hvordan kan de være det? Ved å vise respekt for foreldrene sine og ved å hjelpe til med praktiske ting. Og når de er trofaste mot Jehova, er dette oppmuntrende for hele familien. Før vannflommen var Sets etterkommer Lamek en tilbeder av Jehova. Denne familiefaren sa om sin sønn Noah: «[Han] skal gi oss trøst og hvile fra vårt arbeid og fra våre henders smertefulle møye, som skyldes jorden som Jehova har forbannet.» Denne profetien ble oppfylt da Jehova fjernet forbannelsen over jorden. (1. Mos 5:29; 8:21) Også i dag kan barn og unge som fortsetter å tjene Jehova trofast, gi familien sin trøst og oppmuntring. De kan hjelpe alle i familien til å utholde nåværende prøvelser og til i framtiden å overleve noe som er større enn vannflommen.

18. Hva kan hjelpe oss til å holde ut uansett hvilke prøvelser vi møter?

¹⁸ Millioner av mennesker som tjener Jehova i dag, får trøst i alle sine prøvelser ved å be, ved å reflektere over eksempler i Bibelen og ved å ha et nært forhold til sine brødre og søstre. (Les Salme 145:18, 19.) Det at vi vet at Jehova er Kilden til varig trøst og oppmuntring, vil helt sikkert hjelpe oss til modig å holde ut uansett hvilke problemer og prøvelser vi møter nå og i framtiden.