Det er tydelig at Eva, den første som denne opprøreren henvendte seg til, ikke var takknemlig mot sin Skaper og Gud og ikke hadde benyttet seg av muligheten til å lære ham å kjenne. Hun hørte på en stemme som tilsynelatende kom fra en laverestående skapning, en slange, men som i virkeligheten skrev seg fra den opprørske engelen. Bibelen sier ingenting om at hun ble overrasket over å høre slangen snakke. Men det blir opplyst at slangen var «det forsiktigste av alle markens ville dyr som Jehova Gud hadde dannet». (1Mo 3: 1) Hvorvidt slangen åt av den forbudte frukten på «treet til kunnskap om godt og ondt» og så tilsynelatende ble klok og i stand til å tale, blir det ikke sagt noe om. Den opprørske engelen som talte gjennom slangen, gav henne (trodde hun) muligheten til å bli uavhengig, å «bli som Gud og kjenne godt og ondt», og greide å overbevise henne om at hun ikke kom til å dø. – 1Mo 2: 17; 3: 4, 5; 2Kt 11: 3.

Det stridsspørsmålet som ble reist, må derfor dreie seg om hvorvidt Guds overherredømme er rettmessig, fortjent og rettferdig, det vil si om hans overherredømme blir utøvd på en verdig måte, om det er rettferdig og til gagn for hans undersåtter. Dette framgår av det første spørsmålet som Slangen stilte til Eva: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av ethvert tre i hagen?» Her antydet Slangen at dette forbudet var utrolig, at Gud hadde pålagt menneskene unødige restriksjoner og nektet dem noe som med rette tilkom dem. – 1Mo 3: 1.