SKULDER

Kroppsdel mellom nakke og overarm hos mennesker; i Bibelen blir ordet også brukt om en avrundet eller skrånende del av en høyde. – Se også BOG.

Som i dag var det i gammel tid vanlig å bære bører på skuldrene. (1Mo 21: 14; 2Mo 12: 34) Paktens ark skulle ikke transporteres på en vogn, men bæres på skuldrene av levitter. (1Kr 15: 15; Jos 3: 14, 15; 2Sa 6: 3, 6–9, 13) En tung bør på skuldrene ble noen ganger brukt som bilde på undertrykkelse eller slaveri. (Sl 81: 5, 6; Jes 10: 27; 14: 25; Mt 23: 4) Det ble forutsagt at Jissakars stamme skulle «bøye sin skulder for å bære bører». (1Mo 49: 14, 15) Israels historie viser at denne stammen var villig til å ta ansvar og utføre hardt arbeid. Den stilte mange tapre krigere til rådighet for dommeren Barak, og senere kom dommeren Tola fra denne stammen. Også på Davids tid stilte Jissakars stamme mange kloke, tapre menn. – Dom 5: 13, 15; 10: 1, 2; 1Kr 7: 1–5; 12: 23, 32.

Myndighet eller ansvar ble regnet for å hvile på ens skuldrer. I Jesajas profeti ble det forutsagt at det fyrstelige herredømme skulle være på Jesu Kristi skulder. (Jes 9: 6) Jesaja sa til den troløse Sjebna at Eljakim skulle ta hans plass som forvalter over kongens hus, og sa i den forbindelse at Gud skulle legge «nøkkelen til Davids hus» på Eljakims skulder. I betraktning av at en nøkkel i et slikt tilfelle stod for ansvar og myndighet, kan det være at denne profetien pekte fram til at Kristus skulle få myndighet i Riket, i samsvar med Davidspakten. (Jes 22: 15, 20–22; Lu 1: 31–33; se også Åp 3: 7.) Det er også interessant at domsbryststykket på øversteprestens drakt hang fra skulderstykkene, noe som tydeligvis var et bilde på myndighet og ansvar som skulle hvile på den store Øversteprests, Jesu Kristi, skuldrer. – 2Mo 28: 6, 7, 12, 22–28; se ØVERSTEPREST.

Etter å ha velsignet Josefs sønner, Efraim og Manasse, sa Jakob til Josef: «Jeg gir deg i sannhet én høyderygg [bokst.: «skulder»] mer enn dine brødre» og viste på den måten at førstefødselsretten tilhørte Josef. (1Mo 48: 22; jf. 5Mo 21: 17; 1Kr 5: 1, 2.) Da Moses velsignet israelittene, sa han om Benjamin: «Måtte den som Jehova elsker, bo trygt hos ham, . . . og han skal bo mellom hans skuldrer.» (5Mo 33: 12) Dette henspiller øyensynlig på at kongene i Davids slektslinje skulle ha sitt regjeringssete i Benjamins område. Det hebraiske ordet som her er oversatt med «skulder», er i Josva 15: 8 oversatt med «skråning» eller «side». (NV, NO, EN, NB, AT, Mo) Ordet refererer her til en skråning på den høyden hvor Jerusalem lå. – Se andre eksempler i 2Mo 27: 14, 15; 4Mo 34: 11; Jos 15: 10; 1Kg 6: 8; Ese 25: 9.

«Å sette en gjenstridig skulder imot» vil si å motstå Guds veiledning og hans lov (Ne 9: 29; Sak 7: 11), mens å tjene «skulder ved skulder» vil si å utføre tjeneste i forening. – Sef 3: 9.