«Vårt daglige brød»
«GI OSS i dag vårt daglige brød.» Du kjenner uten tvil disse ordene og vet at de er hentet fra den mest kjente bønnen som noen gang er blitt bedt — bønnen Fadervår. (Matteus 6: 9, 11, NO) På Jesu tid var brød det viktigste næringsmidlet i Israel og kunne være et passende symbol på midler til livets opphold.
De fleste steder i verden inntar brød ikke lenger en så fremtredende plass i kostholdet som det gjorde tidligere. I dag er vårt bokstavelige daglige brød ofte bare tilbehør til et måltid. Ikke desto mindre spiller brød fortsatt en viktig rolle i millioner av menneskers liv verden over.
I Mexico baker husmødrene tynne brød som kalles tortillaer. I Etiopia lager kvinnene et enkelt brød ved å helle en suppelignende væske i sirkler på en varm takke. I vestlige land blir brød masseprodusert i utrolig mange forskjellige fasonger og størrelser. Og det er fremdeles mange husmødre i Vesten som gleder familien sin med hjemmebakt brød av forskjellige slag.
Hvem blir ikke tiltrukket av duften av fersk brød som blir tatt ut av ovnen? Ja, bare duften fra en bakerbutikk kan få forbipasserende til å stikke innom. Hos mange vekker duften av nybakt brød minner om hjemmekos og om den tryggheten de følte som barn.
Hvem som egentlig oppfant brødbakingens kunst, vet man ikke. Ifølge 1. Mosebok 3: 19 ble det sagt til de første mennesker som syndet: «Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden.» Det ser ut til at ordet «brød» her rett og slett ble brukt som et symbol på mat i sin alminnelighet. I 1. Mosebok 14: 18, 19 leser vi imidlertid at da presten Melkisedek kom ut for å velsigne patriarken Abraham, «kom [han] ut med brød og vin». Her var det uten tvil tale om en brødtype som tjente som det viktigste næringsmiddel for folk i gammel tid. I noen deler av Midtøsten er brød fremdeles det viktigste næringsmiddel.
Oldtidens Egypt og senere nasjoner som Hellas og Romerriket hadde profesjonelle bakere. På slutten av det 19. århundre var den industrielle revolusjon i full gang. Brødbakingen som hadde foregått i hjemmene, ble nå overtatt av fabrikker som masseproduserte brød. En rekke nye oppfinnelser gjorde sitt til å lette produksjonen: eltemaskiner, transportkjeder og elektriske bakerovner foruten maskiner som skar brødene i skiver, og som emballerte dem. Kunsten å bake brød foregikk ikke lenger bare innen hjemmets fire vegger, men var blitt et avansert kommersielt foretagende.
Mye, for ikke å si mesteparten, av det brødet som konsumeres i industrilandene i dag, er masseprodusert. Og brød spiller fremdeles en viktig rolle i kostholdet i mange kulturer. Hva hadde en spaghettimiddag vært uten sprøtt italiensk brød? Eller kan du forestille deg en stor porsjon tysk sauerkraut uten grov, mørk pumpernikkel? Hvem sier ikke ja takk til pannekaker en kald vinterdag? Pannekaker er rett og slett hurtigstekt brød laget av maismel, sammalt eller siktet hvetemel eller bokhvetemel.
En brødtype som er blitt svært populær i vestlige land, er den som brukes i italienske pizzaer. Det er også morsomt å se hvordan den blir laget; selv de som er godt voksne, lar seg fascinere like mye som barna når bakeren kaster pizzabunnene i været med samme lekende letthet som en sirkusartist sjonglerer med tallerkener i manesjen.
Er brød noe for enhver? Ja, absolutt! Men det hyggeligste er kanskje å bake sitt eget brød. Du vil kanskje bli overrasket over å oppdage hvor tilfredsstillende det er å bake brød med egne hender. Og brødbaking kan i høyere grad enn klesvask og gulvvask gi en husmor følelsen av å gjøre noe kreativt.
Nedenfor får du en oppskrift på en gjærbakst som er populær i vestlige land. Det kan være morsomt å måle og blande ingrediensene. Og det å elte deigen kan være en sunn måte å få utløp for sine frustrasjoner på! Det er også spennende å se brødet heve. Hevingen skyldes gjæring. Når deigen tilsettes gjær, dannes det bobler som består av karbondioksid, som gjør deigen porøs. Etter hevingen slås deigen ned, formes til brød, legges i brødformer og settes til heving igjen. Brødene settes i ovnen — og en herlig duft brer seg i huset! Smaken er det beste av alt. Det kan godt hende at du synes det blir vanskelig å gå tilbake til brød fra butikken. Når du først har fått taket på brødbaking, får du kanskje lyst til å eksperimentere med ulike melslag som hvetemel, byggmel, rugmel, maismel, rismel, potetmel eller soyamel.
Sant nok er det kanskje mest lettvint bare å kjøpe et av de mange masseproduserte brødene. Men enten du har størst glede av å bake brød eller å spise det, og enten brød har en stor eller en liten plass i kostholdet ditt, bør du ikke ta det som en selvfølge. Det er Gud selv som tilveiebringer «vårt daglige brød».
[Ramme/bilde på side 27]
Brødoppskrift
Løs opp én pakke gjær i én liter lunkent vann
Rør i 600 gram mel (sammalt eller siktet hvetemel)
La blandingen heve til dobbel størrelse på et lunt sted
Tilsett to teskjeer salt, 100 gram sukker og 115 gram smeltet margarin
Bland alt godt sammen
Elt i ytterligere cirka 480 gram mel, slik at deigen får god konsistens, ikke for fast
Elt deigen på et melet bakebord i 15 minutter
La deigen heve til dobbel størrelse i en smurt bakebolle
Kna deigen lett og form den til fire brød
La brødene heve noen minutter i smurte brødformer
Stek brødene ved 160 °C i cirka én time