«Jeg har gitt dere et forbilde»
’Dere burde i betraktning av tiden være lærere.’ — HEBREERNE 5: 12.
1. Hvorfor kan en kristen kanskje bli litt bekymret med tanke på det som står i Hebreerne 5: 12?
BLIR du litt bekymret med tanke på deg selv når du leser de inspirerte ordene i temaskriftstedet? Hvis det er tilfellet, er du ikke alene om det. Som Kristi etterfølgere er vi klar over at vi må være lærere. (Matteus 28: 19, 20) Vi vet at den tiden vi lever i, gjør at det er ytterst presserende at vi gjør så godt vi kan med hensyn til å undervise. Og vi vet at vår undervisning kan være av livsviktig betydning for dem vi underviser. (1. Timoteus 4: 16) Vi bør derfor spørre oss selv: «Er jeg virkelig den læreren jeg burde være? Hvordan kan jeg gjøre framskritt?»
2, 3. a) Hva sa en lærer at grunnlaget for god undervisning er? b) Hvilket forbilde gav Jesus oss når det gjelder å undervise?
2 Vi trenger ikke å la en slik bekymring gjøre oss motløse. Hvis vi utelukkende tenker på undervisning som noe som krever visse tekniske ferdigheter, kan kanskje tanken på å gjøre framskritt virke overveldende på oss. Men grunnlaget for god undervisning dreier seg om noe langt viktigere enn tekniske ferdigheter. Legg merke til hva en erfaren lærer skrev i en bok om dette emnet: «God undervisning dreier seg ikke om spesielle teknikker eller framgangsmåter. . . . Undervisning dreier seg først og fremst om kjærlighet.» Denne læreren hadde riktignok verdslig undervisning i tankene. Men poenget hans får kanskje en enda større anvendelse på den undervisning vi som kristne tar del i. På hvilken måte?
3 Vårt store eksempel når det gjelder å undervise, er ingen ringere enn Jesus Kristus. Han sa til sine etterfølgere: «Jeg har gitt dere et forbilde.» (Johannes 13: 15) Jesus siktet til sitt eksempel når det gjelder å vise ydmykhet, men det forbildet han gav oss, innbefatter uten tvil det viktigste arbeidet han utførte som menneske på jorden — nemlig arbeidet med å undervise mennesker i det gode budskap om Guds rike. (Lukas 4: 43) Hvis du skulle ha valgt ett ord for å beskrive Jesu tjeneste, ville du ikke da sannsynligvis ha valgt ordet «kjærlighet»? (Kolosserne 1: 15; 1. Johannes 4: 8) Jesu kjærlighet til sin himmelske Far, Jehova, var det som var av størst betydning for ham. (Johannes 14: 31) Men som lærer viste Jesus kjærlighet på ytterligere to måter. Han elsket de sannhetene han lærte andre, og han elsket de menneskene han underviste. La oss se nærmere på disse to sidene ved det forbildet han gav oss.
En varig kjærlighet til guddommelige sannheter
4. Hvordan utviklet Jesus kjærlighet til Jehovas lære?
4 En lærers holdning til det faget han underviser i, har stor innvirkning på kvaliteten av hans undervisning. Hvis han ikke er interessert i sitt fag, vil det sannsynligvis komme til uttrykk i undervisningen og smitte over på hans elever. Jesus stilte seg ikke likegyldig til de sannhetene han lærte andre om Jehova og hans rike. Jesus hadde en dyp kjærlighet til disse sannhetene. Han hadde utviklet denne kjærligheten mens han selv ble undervist. Gjennom sin lange førmenneskelige tilværelse var den enbårne Sønn ivrig etter å lære. I Jesaja 50: 4, 5 står det passende: «Den Suverene Herre Jehova har gitt meg de undervistes tunge, så jeg kan vite hvordan jeg skal svare den trette med et ord. Han vekker morgen etter morgen; han vekker mitt øre til å høre slik som de underviste. Den Suverene Herre Jehova har åpnet mitt øre, og jeg på min side var ikke opprørsk. Jeg vendte meg ikke i motsatt retning.»
5, 6. a) Hva opplevde Jesus tydeligvis da han ble døpt, og hvilken virkning hadde det på ham? b) Hvilken kontrast ser vi mellom Jesus og Satan når det gjelder å bruke Guds Ord?
5 Da Jesus vokste opp som et menneske på jorden, fortsatte han å elske guddommelig visdom. (Lukas 2: 52) Siden, da han ble døpt, opplevde han noe helt spesielt. ’Himmelen ble åpnet,’ sier Lukas 3: 21. Jesus ble da tydeligvis i stand til å huske sin førmenneskelige tilværelse. Deretter tilbrakte han 40 dager i ødemarken, hvor han fastet. Han må ha funnet stor glede i å meditere over de mange stundene han var blitt undervist av Jehova i himmelen. Men det gikk ikke lang tid før hans kjærlighet til Guds sannheter ble satt på prøve.
6 Da Jesus var trett og sulten, forsøkte Satan å friste ham. For en kontrast vi ser mellom disse to sønnene av Gud! Begge siterte fra De hebraiske skrifter — men med helt forskjellige holdninger. Satan forvrengte Guds Ord og brukte det respektløst for å fremme sine egne selviske hensikter. Denne opprøreren hadde i virkeligheten bare ringeakt for guddommelige sannheter. Jesus, derimot, siterte Skriftene åpenbart av kjærlighet og brukte Guds Ord omhyggelig i hvert svar han gav. Jesus hadde vært til lenge før disse ordene opprinnelig ble skrevet ned, men han holdt dem i ære. De var dyrebare sannheter fra hans himmelske Far! Jesus sa til Satan at slike ord fra Jehova var viktigere enn mat. (Matteus 4: 1—11) Ja, Jesus elsket alle de sannhetene som Jehova hadde lært ham. Men hvordan viste han denne kjærligheten som lærer?
Kjærlighet til de sannhetene han lærte andre
7. Hvorfor unnlot Jesus å utvikle sin egen lære?
7 Jesu kjærlighet til de sannhetene han lærte andre, kom alltid tydelig til uttrykk. Han kunne jo lett ha utviklet sine egne ideer. Han var i besittelse av et vell av kunnskap og visdom. (Kolosserne 2: 3) Likevel minnet han gang på gang sine tilhørere om at det han lærte andre, ikke skrev seg fra ham selv, men fra hans himmelske Far. (Johannes 7: 16; 8: 28; 12: 49; 14: 10) Han elsket guddommelige sannheter altfor høyt til å bytte dem ut med sine egne tanker.
8. Hvordan viste Jesus i begynnelsen av sin tjeneste at han var et forbilde når det gjelder å stole på Guds Ord?
8 Da Jesus tok fatt på sin offentlige tjeneste, viste han snart at han var et forbilde. Tenk på den måten han gikk fram på da han først kunngjorde for Guds folk at han var den lovte Messias. Viste han seg ganske enkelt for folkemengden og erklærte at han var Kristus, for så å utføre oppsiktsvekkende mirakler for å bevise sin påstand? Nei. Han drog til en synagoge, hvor Guds folk pleide å lese fra Skriftene. Der leste han høyt profetien i Jesaja 61: 1, 2 og fortalte at disse profetiske sannhetene fikk sin anvendelse på ham. (Lukas 4: 16—22) De mange miraklene han utførte, bidrog til å bevise at han hadde Jehovas støtte. Likevel stolte han alltid på Guds Ord i sin undervisning.
9. Hvordan viste Jesus at han hadde lojal kjærlighet til Guds Ord når han hadde med fariseerne å gjøre?
9 Da religiøse motstandere utfordret Jesus, involverte han dem ikke i noen ordduell, selv om han lett kunne ha vunnet en slik duell. Han lot i stedet Guds Ord gjendrive påstandene deres. Tenk for eksempel på den gangen da fariseerne anklaget Jesu disipler for å ha brutt sabbatsloven ved å plukke noen aks og spise dem mens de gikk gjennom en åker. Jesus svarte: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de mennene som var med ham, ble sultne?» (Matteus 12: 1—5) Det kan godt hende at disse selvrettferdige mennene hadde lest den inspirerte beretningen som står nedskrevet i 1. Samuelsbok 21: 1—6. I så fall hadde de oversett noe viktig som de kunne lære av denne beretningen. Jesus, derimot, hadde gjort mer enn bare å lese beretningen. Han hadde tenkt over den og lagt seg budskapet i den på hjertet. Han elsket de prinsippene som Jehova hadde lært ham gjennom dette stykket av Skriften. Så han brukte denne beretningen sammen med et eksempel fra Moseloven for å vise hvor rimelig Loven var. Jesu lojale kjærlighet tilskyndte ham på lignende måte til å forsvare Guds Ord overfor de religiøse lederne, som forsøkte å forvrenge det for at det skulle tjene deres egne hensikter, eller begrave det i en myr av menneskers tradisjoner.
10. Hvordan oppfylte Jesus profetier angående sin evne til å undervise?
10 Fordi Jesus hadde kjærlighet til det han lærte andre, underviste han ikke bare ved å ramse opp en lekse på en kjedelig eller mekanisk måte. Inspirerte profetier hadde forutsagt at Messias skulle tale med ’ynde på sine lepper’ og bruke «formfullendte ord». (Salme 45: 2; 1. Mosebok 49: 21) Jesus oppfylte disse profetiene ved at han la fram budskapet på en interessant og levende måte og brukte «vinnende ord» når han lærte andre de sannhetene han elsket så høyt. (Lukas 4: 22) Det er ingen tvil om at hans begeistring må ha kommet til uttrykk gjennom beskrivende ansiktsuttrykk, og øynene hans må ha lyst av levende interesse for det han lærte andre. For en opplevelse det må ha vært å lytte til ham! Og for et enestående forbilde han gav oss når det gjelder å snakke med andre om det vi har lært!
11. Hvorfor ble Jesus aldri oppblåst av stolthet på grunn av sin evne til å undervise?
11 Ble Jesus oppblåst av stolthet på grunn av sin omfattende forståelse av guddommelige sannheter og sin evne til å tale på en tiltalende måte? Det er ofte tilfellet med menneskelige lærere. Men husk at Jesus hadde gudgitt visdom. En slik visdom gir ikke rom for hovmod, for «visdommen er hos de beskjedne». (Ordspråkene 11: 2) Det var også noe annet som hindret Jesus i å bli stolt og hovmodig.
Jesus elsket dem han underviste
12. Hvordan viste Jesus at han ikke ønsket at hans etterfølgere skulle være redd ham?
12 Jesus viste alltid at han hadde dyp kjærlighet til andre når han underviste. Han fikk aldri noen til å føle seg engstelige eller mindreverdige, slik tilfellet er med arrogante menneskers undervisning. (Forkynneren 8: 9) Etter at Peter hadde vært vitne til et av Jesu mirakler, ble han så overveldet av forbauselse at han falt ned for Jesu knær. Men Jesus ønsket ikke at hans etterfølgere skulle ha en usunn frykt for ham. Han sa vennlig: «Slutt med å være redd» og fortalte så Peter om det interessante arbeidet som består i å gjøre disipler, og som han skulle ta del i. (Lukas 5: 8—10) Jesus ønsket at hans disipler skulle bli tilskyndt av sin kjærlighet til de dyrebare sannhetene om Gud, ikke av redsel for sin lærer.
13, 14. På hvilke måter viste Jesus at han hadde empati for andre?
13 Jesu kjærlighet til dem han underviste, kom også til uttrykk ved den empati han viste dem. «Da han så folkeskarene, følte han medlidenhet med dem, for de var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde.» (Matteus 9: 36) Han følte med dem i deres ynkelige tilstand og ble tilskyndt til å hjelpe dem.
14 Merk deg også Jesu empati ved en annen anledning. Da en kvinne som hadde hatt blødninger i mange år, kom bort til ham og rørte ved kanten på kappen hans, ble hun mirakuløst helbredet. Jesus merket at det gikk kraft ut fra ham, men han så ikke hvem som var blitt helbredet. Han ville gjerne vite hvem det var. Hvorfor ville han det? Det var ikke for å kritisere henne fordi hun hadde brutt Loven eller reglene til de skriftlærde og fariseerne, slik hun kanskje hadde vært engstelig for. Han sa i stedet til henne: «Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred og vær frisk fra din alvorlige sykdom.» (Markus 5: 25—34) Legg merke til den empati som ligger i disse ordene. Han sa ikke bare: «Vær frisk.» Han sa: «Vær frisk fra din alvorlige sykdom.» Markus bruker her et ord som bokstavelig kan bety «pisking», en form for avstraffelse som ofte ble brukt som tortur. Jesus erkjente dermed at hennes sykdom hadde påført henne lidelser, kanskje sterke fysiske og følelsesmessige smerter. Han følte med henne.
15, 16. Hvilke hendelser i Jesu tjeneste viser at han så etter det gode hos andre?
15 Jesus viste også at han hadde kjærlighet til andre ved å se etter det gode hos dem. Tenk over det som skjedde da han møtte Natanael, som senere ble en apostel. «Jesus så Natanael komme mot seg og sa om ham: ’Se, virkelig en israelitt, en som det ikke er svik i.’» Jesus hadde mirakuløst sett Natanaels hjerte og på den måten lært mye om ham. Natanael var selvfølgelig på ingen måte fullkommen. Han hadde sine feil, slik vi alle har. Da Natanael fikk høre om Jesus, kom han faktisk med denne forholdsvis bryske kommentaren: «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» (Johannes 1: 45—51) Men av alt som kunne sies om Natanael, valgte Jesus å fokusere på et positivt trekk, på mannens rettskaffenhet.
16 Da en offiser — en romer, kanskje en hedning — kom til Jesus og bad ham om å helbrede en syk slave, visste Jesus at soldaten hadde sine feil. En offiser på den tiden hadde sannsynligvis en fortid som var preget av mange voldshandlinger og blodsutgytelser og kanskje av falsk tilbedelse. Jesus fokuserte ikke desto mindre på noe godt — mannens enestående tro. (Matteus 8: 5—13) Senere, da Jesus henvendte seg til den ugjerningsmannen som hang på torturpælen ved siden av ham, irettesatte han ham ikke for hans kriminelle fortid, men oppmuntret ham ved å holde fram et håp for framtiden. (Lukas 23: 43) Jesus visste godt at det å ha et negativt, kritisk syn på andre bare bidrar til å gjøre dem motløse. Det at Jesus gikk inn for å se etter det gode hos andre, tilskyndte uten tvil mange til å gjøre det enda bedre.
Villighet til å tjene andre
17, 18. Hvordan viste Jesus villighet til å tjene andre da han utførte det oppdraget han hadde påtatt seg?
17 Et annet mektig vitnesbyrd om at Jesus hadde kjærlighet til dem som han underviste, var hans villighet til å tjene dem. I sin førmenneskelige tilværelse hadde Guds Sønn alltid holdt av menneskene. (Ordspråkene 8: 30, 31) Som Jehovas ’Ord’, eller talsmann, hadde han ved mange anledninger kunnet glede seg over å handle med mennesker. (Johannes 1: 1) Men blant annet for å kunne undervise menneskene på en mer direkte måte «uttømte [han] seg selv og tok en slaves skikkelse» og forlot sin opphøyde stilling i himmelen. (Filipperne 2: 7; 2. Korinter 8: 9) Da Jesus var på jorden, ventet han ikke å bli vartet opp eller tjent. Han sa tvert imot at «Menneskesønnen ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matteus 20: 28) Jesus levde til fulle opp til disse ordene.
18 Jesus tjente ydmykt dem han underviste, og gav villig av seg selv til gagn for dem. Han foretok forkynnelsesreiser på kryss og tvers av det lovte land, gikk til fots flere hundre kilometer for å nå så mange som mulig. Til forskjell fra fariseerne og de skriftlærde, som var stolte, fortsatte han å være ydmyk og tilnærmelig. Alle slags mennesker — rangspersoner, soldater, lovkyndige, kvinner, barn, fattige, syke, ja til og med samfunnets utstøtte — kom ivrig til ham uten å være redde. Selv om Jesus var fullkommen, ble han trett og sulten. Men selv når han var trett og trengte hvile eller en stille stund for å be, satte han andres behov foran sine egne. — Markus 1: 35—39.
19. Hvordan var Jesus et forbilde når det gjaldt å behandle sine disipler med ydmykhet, tålmodighet og vennlighet?
19 Jesus var på samme måte villig til å tjene sine disipler. Han gjorde det ved å undervise dem med vennlighet og tålmodighet. Når de hadde tungt for å oppfatte viktige ting, gav han ikke opp, ble sint eller kritiserte dem. Han fortsatte å finne nye måter å hjelpe dem til å få tak i poenget på. Tenk for eksempel på hvor ofte disiplene kranglet om hvem som var den største blant dem. Gang på gang, helt fram til kvelden før han ble henrettet, fant han nye måter å undervise dem på for å hjelpe dem til å oppføre seg ydmykt overfor hverandre. Når det gjelder ydmykhet, som i alle andre ting, kunne Jesus med rette si: «Jeg har gitt dere et forbilde.» — Johannes 13: 5—15; Matteus 20: 25; Markus 9: 34—37.
20. Hvordan skilte Jesu undervisning seg ut fra fariseernes undervisning, og hvorfor var den virkningsfull?
20 Det er verdt å merke seg at Jesus ikke bare fortalte disiplene hva som var forbildet; han ’gav dem et forbilde’. Han lærte dem ved sitt eksempel. Han talte ikke til dem ovenfra og nedad, som om han betraktet det som under hans verdighet å utføre de tingene han bad dem om å gjøre. Det var slik fariseerne gikk fram. «De sier det, men gjør det ikke,» sa Jesus om dem. (Matteus 23: 3) Jesus viste ydmykt sine disipler nøyaktig hva hans lære innebar, ved å leve i samsvar med den, sette den ut i livet. Så da han oppfordret sine etterfølgere til å leve et enkelt liv, fritt for materialisme, trengte de ikke å gjette seg til hva han mente. De kunne se hvor sanne disse ordene var: «Revene har hi, og himmelens fugler har soveplasser, men Menneskesønnen har ikke noe sted hvor han kan hvile sitt hode.» (Matteus 8: 20) Jesus tjente sine disipler ved ydmykt å gi dem et forbilde.
21. Hva blir tatt opp i den neste artikkelen?
21 Jesus var helt klart den største Lærer som noen gang har levd på jorden! Den kjærlighet han hadde til det han lærte andre, og den kjærlighet han hadde til dem han underviste, var tydelig for alle oppriktige som så og hørte ham. Jesu kjærlighet er like tydelig for oss i dag som undersøker det forbildet han gav oss. Men hvordan kan vi følge Kristi fullkomne eksempel? Det spørsmålet blir tatt opp i den neste artikkelen.
Hva svarer du?
• Hva er grunnlaget for god undervisning, og hvem viste det ved sitt eksempel?
• På hvilke måter viste Jesus kjærlighet til de sannhetene han lærte andre?
• Hvordan viste Jesus kjærlighet til dem han underviste?
• Hvilke eksempler viser hvor villig Jesus var til ydmykt å tjene dem han underviste?
[Bilde på side 12]
Hvordan viste Jesus at han elsket de prinsippene som finnes i Guds Ord?