Filon fra Alexandria — kjent for sin spekulative skrifttolkning

I 332 fvt. rykket Aleksander den store inn i Egypt. Før han drog østover for å legge verden under seg, grunnla han en by som han kalte Alexandria. Den ble et senter for gresk kultur. Der ble en annen stridsmann født omkring år 20 fvt., en som ikke kjempet med sverd og lanser, men med filosofiske resonnementer. Han het Filon, men blir også kalt Philo Judaeus, fordi han var jøde av fødsel.

Som en følge av diasporaen, den spredningen av jødene som fant sted etter at Jerusalem ble ødelagt i 607 fvt., var det mange jøder i Egypt. Tusenvis av dem bodde i Alexandria. Forholdet mellom jødene og grekerne var ikke problemfritt. Jødene ville ikke tilbe de greske gudene, mens grekerne så med forakt på De hebraiske skrifter. Filon var godt kjent med den pågående konflikten, for selv om han hadde fått en jødisk oppdragelse, hadde han gresk utdannelse. Han trodde at jødedommen var den sanne religion, men i motsetning til mange andre var han interessert i å finne en fredelig måte å gå fram på for å lede hedningene til Gud. Han ønsket å gjøre jødedommen akseptabel for dem.

Gamle skrifter tillegges ny betydning

Filon hadde i likhet med mange andre jøder i Alexandria gresk som morsmål. Grunnlaget for hans studium av De hebraiske skrifter var derfor Septuaginta, den greske oversettelsen av disse skriftene. I forbindelse med sine undersøkelser av Septuaginta ble han overbevist om at den inneholdt filosofiske elementer, og om at Moses var en filosofisk begavelse.

Flere hundre år tidligere hadde greske tenkere funnet det vanskelig å akseptere fortellinger om guder og gudinner — kjempene og demonene i den gamle greske mytologi. De begynte å komme med nye fortolkninger av de gamle mytene. Historikeren James Drummond sier om deres metode: «Filosofene begynte å se etter skjulte meninger i mytene og trekke den konklusjon på grunnlag av deres rå og absurde innhold at forfatterne må ha villet peke på en eller annen dyp eller lærerik sannhet gjennom sitt sanselige billedspråk.» Dette blir kalt den allegoriske metoden, og Filon forsøkte å benytte seg av den i sine utlegninger av Skriftene.

For å nevne et eksempel: I 1. Mosebok 3: 22 står det ifølge Bagsters oversettelse av Septuaginta: «Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.» Grekerne følte at det å lage klær var under Den Høyeste Guds verdighet. Filon fant derfor en symbolsk mening i dette verset og hevdet: «Klærne av skinn er et billedlig uttrykk for menneskehuden, det vil si vårt legeme; for da Gud først dannet intellektet, kalte han det Adam; deretter skapte han den ytre sans, som han kalte Livet. I tredje omgang skapte han så av nødvendighet et legeme, som han med et billedlig uttrykk kalte klær av skinn.» På denne måten forsøkte Filon å gjøre det at Gud kledde på Adam og Eva, til et filosofisk problem.

Vi kan også se på 1. Mosebok 2: 10—14, hvor det står om vannkilden i Edens hage og om de fire elvene som gikk ut fra hagen. Filon forsøkte å trenge inn i ordene og se lenger enn til landskapet. Etter noen bemerkninger om selve området sa han: «Kanskje denne passasjen også rommer en allegorisk betydning; for de fire elvene betegner fire dyder.» Han framsatte den tanke at elven Pisjon symboliserer klokskap, at elven Gihon er et symbol på besindighet, at Tigris (Hiddekel) symboliserer indre styrke, og at Eufrat betegner rettferdighet. Han lot derved allegorien komme i stedet for geografien.

Filon gjorde bruk av en allegorisk fortolkning i sin analyse av det som blir sagt om skapelsen, om at Kain drepte Abel, om vannflommen på Noahs tid, om språkforvirringen i Babel og om mange av forskriftene i Moseloven. Som eksemplet i forrige avsnitt viser, godtok han ofte ordlyden i et bibelvers før han så framla sin symbolske fortolkning av det, etter å ha sagt noe slikt som: «Vi burde kanskje betrakte dette som en allegorisk framstilling.» I Filons skrifter dominerer symbolske uttrykk, mens den åpenbare betydning av Skriftenes innhold dessverre fordunkles.

Hvem er Gud?

Filon argumenterte for Guds eksistens ved å benytte seg av en slående illustrasjon. Etter å ha beskrevet landområder, elver, planeter og stjerner konkluderte han slik: «Av alt som er laget, er verden det mest kunstferdige og det som er utført med størst dyktighet, som om den var blitt satt sammen av en som var overmåte dyktig og fullkommen i kunnskap. Det er på denne måten vi har fått en forestilling om Guds eksistens.» Dette var jo et sunt resonnement. — Romerne 1: 20.

Da Filon framholdt sine synspunkter angående Den Allmektige Guds natur, forvillet han seg imidlertid langt bort fra sannheten. Filon hevdet at Gud ikke har noen «karakteristiske egenskaper», og at han er «ufattelig og ubegripelig». Han uttalte seg negativt om det å anstrenge seg for å lære Gud å kjenne og sa at «å forsøke å gå videre i den hensikt å utforske Guds vesen eller karakteristiske egenskaper hos ham er den rene dårskap». Denne tenkemåten hadde han ikke fra Bibelen, men fra den hedenske filosofen Platon.

Filon mente at Gud er så langt utenfor menneskelig fatteevne at det er umulig å omtale ham ved et personlig navn. Han sa: «Det var derfor helt i samsvar med fornuften at ikke noe egennavn med rimelighet kunne bli knyttet til ham som i sannhet er den levende Gud.» Dette er helt i strid med virkeligheten!

Bibelen levner ingen tvil om at Gud har et personlig navn. I Salme 83: 18 står det: «Du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.» Ifølge Jesaja 42: 8 sier Gud selv: «Jeg er Jehova. Det er mitt navn.» Hvorfor lærte Filon, en jøde som hadde kjennskap til disse skriftstedene, at Gud var navnløs? Det var fordi han ikke uttalte seg om Bibelens personlige Gud, men om en navnløs, utilgjengelig gud som hørte hjemme i gresk filosofi.

Hva er sjelen?

Filon sier at et menneske «består av legeme og sjel». Kan sjelen dø? Legg merke til den forklaringen Filon kommer med: «Når vi lever, lever vi selv om vår sjel er død og begravet i vårt legeme, som om den skulle befinne seg i en grav. Men hvis [legemet] skulle dø, ville vår sjel leve sitt rette liv og være frigjort fra det onde og døde legeme som den er bundet til.» Filon mente at sjelens død var symbolsk, at den i virkeligheten aldri dør, men at den er udødelig.

Hva går så Bibelens lære om sjelen ut på? I 1. Mosebok 2: 7 står det: «Jehova Gud gikk i gang med å forme mennesket av støv fra jorden og å blåse livspust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.» Ifølge Bibelen er det ikke slik at et menneske har en sjel. Det er en sjel.

Bibelen lærer også at sjelen ikke er udødelig. I Esekiel 18: 4 står det: «Den sjel som synder — den skal dø.» På grunnlag av disse skriftstedene kan vi med rette trekke den slutning at et menneske er en sjel. Når et menneske dør, er det derfor en sjel som dør. — 1. Mosebok 19: 19.a

Etter at Filon døde, var jødene ikke særlig opptatt av ham. Det var derimot de toneangivende i kristenheten. Evsebios og andre kirkeledere var av den oppfatning at Filon hadde gått over til kristendommen. Hieronymus regnet ham som en av kirkefedrene. Det var i første rekke frafalne kristne og ikke-jøder som tok vare på Filons skrifter.

Filons skrifter førte til en religiøs omveltning. På grunn av hans innflytelse kom navnkristne til å anta den ubibelske læren om sjelens udødelighet. Og Filons lære om Logos (Ordet) bidrog til utformingen av treenighetslæren, et ubibelsk dogme som har en sentral plass i den frafalne kristenheten.

Bli ikke villedet

I sitt studium av De hebraiske skrifter passet Filon på at han «ikke utelot noen allegorisk betydning som kanskje kunne være skjult under den enkle formuleringen». Det Moses sa om Guds lov ifølge 5. Mosebok 4: 2, var derimot: «Dere skal ikke legge noe til det ord som jeg gir dere befaling om, heller ikke skal dere ta noe bort fra det, så dere kan holde Jehova deres Guds bud, som jeg gir dere befaling om.» Selv om Filon tydeligvis hadde de beste hensikter, oppnådde han med sine spekulasjoner å tåkelegge og fordunkle den klare rettledningen som Guds inspirerte Ord inneholder.

«Det var jo ikke ved å følge listig uttenkte usanne historier at vi gjorde dere kjent med vår Herre Jesu Kristi makt og nærvær,» sa apostelen Peter. (2. Peter 1: 16) Den rettledning Peter gav den første kristne menighet, var i motsetning til Filons skrifter basert på kjensgjerninger og på den opplysning som kom gjennom Guds ånd, «sannhetens ånd», som ledet dem til hele sannheten. — Johannes 16: 13.

Hvis du er interessert i å tilbe Bibelens Gud, trenger du sannferdig veiledning, ikke fortolkninger som er basert på menneskers tenkning. Du trenger nøyaktig kunnskap om Jehova og hans vilje, og du trenger ydmykhet for å foreta dine undersøkelser i oppriktighet. Hvis du studerer Bibelen med en slik sunn holdning, vil du bli kjent med «de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen i forbindelse med Kristus Jesus». Du vil få erfare at Guds Ord kan gjøre deg «fullstendig utrustet til all god gjerning». — 2. Timoteus 3: 15—17.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 10]

FILONS HJEMBY

Filon bodde og arbeidet i Alexandria i Egypt. Denne byen var i flere hundre år verdens fremste senter for lærde drøftelser, og den hadde oldtidens største bibliotek.

Studentene ble undervist av berømte vitenskapsmenn på byens skoler. Biblioteket i Alexandria ble verdensberømt. Det inneholdt etter hvert flere hundre tusen verker. Bibliotekarene forsøkte å skaffe kopier av alle kjente dokumenter.

Senere avtok etter hvert den store aktelsen datidens verden hadde for Alexandria og byens kunnskapsforråd. Romas keisere prioriterte sin egen by, og det kulturelle senter ble flyttet til Europa. Nedgangen i Alexandria fortsatte da byen på 600-tallet evt. ble erobret av inntrengere østfra. Helt fram til vår tid beklager historikere at dette berømte biblioteket forsvant. Noen hevder at sivilisasjonen ble satt 1000 år tilbake.

[Billedrettigheter]

L. Chapons/Illustrirte Familien-Bibel nach der deutschen Uebersetzung Dr. Martin Luthers

[Ramme på side 12]

ALLEGORISK TOLKNING I VÅR TID

Betegnelsen «allegori» blir gjerne definert som «sinnbilde, lignelse; billedlig framstilling». Om beretninger som inneholder allegorier, sies det at de er symbolske og henspiller på noe viktigere som ligger skjult i billedtalen. Også i vår tid finnes det religiøse lærere som i likhet med Filon søker å forklare Bibelen ved hjelp av allegorisk tolkning.

De elleve første kapitlene i 1. Mosebok handler om menneskenes historie fra skapelsen inntil Babels tårn ble bygd og menneskene ble spredt utover hele jorden. En katolsk oversettelse, The New American Bible, sier følgende om denne delen av Bibelen: «For at de sannhetene som lå i disse kapitlene, skulle bli forståelige for israelittene — som var utsett til å bevare dem — måtte de uttrykkes ved hjelp av begreper som dette folket var fortrolig med på den tiden. Det gjelder derfor å skjelne klart mellom selve sannhetene og den litterære drakten de var iført.» Dette er ensbetydende med å si at de elleve første kapitlene i 1. Mosebok ikke skal tas bokstavelig. De som skriver dette, mener at ordene i disse kapitlene dekker over en dypere mening, akkurat som en klesdrakt dekker et legeme.

Jesus lærte derimot at disse første kapitlene i 1. Mosebok var sanne i sin bokstavelige form. (Matteus 19: 4—6; 24: 37—39) Det gjorde også apostlene Paulus og Peter. (Apostlenes gjerninger 17: 24—26; 2. Peter 2: 5; 3: 6, 7) De som studerer Bibelen i oppriktighet, forkaster forklaringer som ikke stemmer med hele Guds Ord.

[Bilde på side 9]

Det store fyrtårnet utenfor Alexandria

[Rettigheter]

Archives Charmet/Bridgeman Art Library