ADJUTANT

Det hebraiske ordet sjalịsj («tredjemann»; henspiller på den tredje krigeren i en stridsvogn) er i forskjellige bibeloversettelser blitt oversatt med «høvedsmann», «vognkjemper», «våpensvein», «stridsmann», «kriger» og «adjutant».

På enkelte monumenter ses avbildninger som forestiller «hetittiske» og assyriske stridsvogner bemannet med tre personer: (1) vognstyreren, (2) krigeren, med sverd, lanse eller bue, og (3) skjoldbæreren. Selv om man på egyptiske monumenter vanligvis ikke ser stridsvogner bemannet med tre personer, er det samme ordet brukt i 2. Mosebok 14: 7 om faraos vognstyrere. Den tredje vognkjemperen, vanligvis den som holdt skjoldet, var nestkommanderende i stridsvognen, eller adjutant. Den bokstavelige betydningen av ordet «adjutant» er «en som hjelper til».

Etter en bemerkning om at Salomo ikke gjorde noen av Israels sønner til slaver, sier 1. Kongebok 9: 22: «De var nemlig krigere og hans tjenere og hans fyrster og hans adjutanter og førere for hans vognstyrere og for hans hestfolk.» I en kommentar til dette verset sier C.F. Keil at uttrykket sjalisjịm (flt.), som er brukt her, kan bety «kongelige adjutanter». – Commentary on the Old Testament, 1973, bd. III, 1. Kongebok, s. 146.

På Israel-kongen Jehorams tid ble Samaria beleiret av syrerne, noe som etter hvert førte til hungersnød i byen. Da Elisja forutsa at det skulle bli rikelig med mat der, gjorde Jehorams fremste adjutant narr av profetien. I tråd med Elisjas forutsigelse fikk adjutanten se oppfyllelsen av profetien, men fikk ikke spise noe av maten; han ble nemlig trampet i hjel i porten. – 2Kg 7: 2, 16–20.

Jehus løpere og adjutanter, blant dem trolig Bidkar, slo Ba’al-tilbederne i hjel på Jehus befaling. (2Kg 9: 25; 10: 25) Pekah, en annen adjutant som er omtalt i Bibelen, myrdet Israel-kongen Pekahja og etterfulgte ham på tronen. – 2Kg 15: 25; se Ese 23: 15, NW, fotn.