Oppdragelse og utdannelse

Jokebed «tok da barnet og ammet det. Og barnet vokste opp. Så førte hun ham til faraos datter, slik at han ble som en sønn for henne». (2. Mosebok 2: 9, 10) Bibelen forteller ikke hvor lenge Moses bodde hos sine biologiske foreldre. Noen mener at det i hvert fall må ha vært til han ble avvent — til to—treårsalderen — men det kan ha vært enda lenger. Andre Mosebok sier rett og slett at han «vokste opp» hos foreldrene sine, og det kan bety hvilken som helst alder. Uansett benyttet Amram og Jokebed uten tvil denne tiden til å gjøre sønnen bevisst på sin hebraiske bakgrunn og til å lære ham om Jehova. Bare tiden ville vise hvor godt de hadde lyktes med å innprente kjærlighet til rettferdighet og tro i Moses’ hjerte.

[Ramme på side 11]

Ammekontrakter

Mødre ammet vanligvis barna sine selv. Men forskeren Brevard Childs sier i Journal of Biblical Literature: «I visse tilfeller blant aristokratiske familier [i Midtøsten] ble det ansatt en amme. Denne praksisen var også vanlig når moren ikke var i stand til å amme barnet selv, eller når moren var ukjent. Ammen fikk ansvaret både for å oppdra barnet og for å amme det i den avtalte perioden.» Flere ammekontrakter på papyrus har overlevd fra oldtiden i Midtøsten. Disse dokumentene bekrefter at dette var en utbredt praksis fra den sumeriske perioden og helt til slutten av den hellenistiske perioden i Egypt. Det som er felles for disse dokumentene, er at de forteller hvilke personer som er involvert, hvilket tidsrom kontrakten gjelder, arbeidsvilkår, detaljerte opplysninger om ernæringen, bøter for brudd på kontrakten, lønn og hvordan lønnen skulle utbetales. Vanligvis «varte ammingen i en periode på to—tre år,» sier Childs. «Ammen oppdrog barnet hjemme hos seg selv, men av og til måtte hun komme med barnet til eieren for inspeksjon.»