ETANIM

(ẹtanim) [trolig: vedvarende (strømmer); stadig rennende (strømmer)].

Den sjuende månemåneden i israelittenes hellige kalender; den første i deres verdslige kalender. (1Kg 8: 2) Den svarte til en del av september og en del av oktober. Etter landflyktigheten i Babylon ble den kalt tisjri, et navn som ikke forekommer i Bibelen, men som er brukt i en del skrifter som er forfattet etter landflyktigheten.

Angående den høytiden som begynte den 15. i denne måneden (omkring begynnelsen av oktober), sier historieskriveren Josefus: «Den femtende i denne måneden, da man står ved overgangen til vinteren, byr Moses hver familie å sette opp telt, med henblikk på kulden og som en beskyttelse mot den barske årstid.» – Jewish Antiquities, III, 244 (x, 4).

Starten på jordbruksåret. Mens abib (nisan) ble den første måneden i den hellige jødiske kalender etter utgangen av Egypt, fortsatte man å betrakte etanim som den første måneden i den verdslige kalender og i jordbruksåret. I løpet av denne måneden ble man ferdig med nesten all innhøstingen, noe som markerte avslutningen på jordbruksåret. Det tidlige regnet som deretter falt, bløtte opp jorden til den påfølgende pløyingen, som markerte starten på en ny jordbrukssesong. Jehova omtalte etanim som tidspunktet for årsskiftet da han sa at innsamlingshøytiden ble holdt «ved utgangen av året» og «ved årsskiftet». (2Mo 23: 16; 34: 22) Det er også verdt å merke seg at jubelåret ikke startet i måneden abib, men i etanim. – 3Mo 25: 8–12.

Det navnet som senere ble brukt om denne måneden, tisjri, betyr «årets begynnelse», og jødene har fremdeles den 1. tisjri som nyttårsdag, eller rosh hasana («årets hode»).

Høytidsmåned. Etanim var også en måned da det var flere høytider. Den første dagen i måneden var «trompetstøtets dag». (3Mo 23: 24; 4Mo 29: 1) Hver måned ble normalt innledet med et trompetstøt, så dette var nok en dag da man blåste ekstra mye i trompet. (4Mo 10: 10) Den 10. etanim holdt man den årlige soningsdagen. (3Mo 16: 29, 30; 23: 27; 4Mo 29: 7) Fra den 15. til den 21. feiret man løvhyttehøytiden, eller innsamlingshøytiden, som ble etterfulgt av en hellig sammenkomst den 22. (3Mo 23: 34–36) Store deler av måneden etanim gikk altså med til disse høytidene.

Viktige hendelser som fant sted i etanim. Ettersom Bibelen inneholder tidsangivelser helt fra den første boken av, og ettersom Adams levetid er den første som er oppgitt, kan det at man fra gammel tid har regnet etanim som årets første måned, tyde på at det var i den måneden Adams liv startet. (1Mo 5: 1–5) Det var på den første dagen i den første måneden (som senere fikk navnet etanim) at Noah, etter over ti måneder i arken, fjernet arkens overdekning og så at flomvannet hadde rent av jordens overflate. (1Mo 8: 13) Over 1300 år senere innviet Salomo templet i Jerusalem i etanim. (1Kg 8: 2; 2Kr 5: 3) Etter Jerusalems ødeleggelse i 607 f.v.t. ble Juda lagt fullstendig øde i måneden etanim, da stattholderen Gedalja ble drept og de gjenværende israelittene flyktet til Egypt. (2Kg 25: 25, 26; Jer 41: 1, 2) Disse hendelsene utgjorde noe av bakgrunnen for «fasten i den sjuende måneden», som er nevnt i Sakarja 8: 19. I nettopp denne måneden 70 år senere hadde de utfridde israelittene vendt tilbake fra landflyktigheten i Babylon for å starte på gjenoppbyggingen av templet i Jerusalem. – Esr 3: 1, 6.

Det er dessuten sterke holdepunkter for at Jesus ble født og også døpt og salvet i denne måneden. – Se JESUS KRISTUS.