ALLMEKTIGE, DEN

Uttrykket «Den Allmektige» er oversatt fra det hebraiske ordet Sjaddai og det greske ordet Pantokrạtor. Begge ordene overbringer etter alt å dømme tanken om styrke eller makt.

Det hebraiske ordet. I den hebraiske tekst forekommer Sjaddai sju ganger sammen med ʼEl (Gud) og danner på den måten tittelen «Gud Den Allmektige». (1Mo 17: 1; 28: 3; 35: 11; 43: 14; 48: 3; 2Mo 6: 3; Ese 10: 5) I de øvrige 41 tilfellene hvor ordet forekommer, står det alene og gjengis med «Den Allmektige». I likhet med ʼAdhonai (Suverene Herre) og ʼElohịm (Gud) står Sjaddai i flertall for å uttrykke storhet. – 1Mo 49: 25; 4Mo 24: 4; Sl 68: 14.

Ordets opprinnelse er omstridt. Oversetterne av Septuaginta oversatte det med flere forskjellige greske ord, men i Jobs bok brukte de ordet Pantokrạtor (Den Allmektige) 16 ganger som en gjengivelse av Sjaddai. Noen få steder gjengav de det med det greske ordet hikanọs, som betyr «tilstrekkelig» eller «skikket» (Rut 1: 20, 21; Job 21: 15; 31: 2; 40: 2), og senere greske oversettere som Aquila og Symmachos fulgte denne fortolkningen og framstilte derved Sjaddai som «Den Tilstrekkelige» eller «Den Skikkede».

Den oppfatning noen kritikere i vår tid heller til, kommer til uttrykk i en kommentar til 1. Mosebok 17: 1 i den katolske oversettelsen The Jerusalem Bible (fotn. b), hvor det sies: «Den vanlige oversettelsen ’Gud Den Allmektige’ er unøyaktig; betydningen er sannsynligvis ’Fjellguden’.» Denne ytterliggående oppfatningen er basert på den antagelse at det er en forbindelse mellom Sjaddai og det akkadiske ordet sjadu (fjell). Unger’s Bible Dictionary (1965, s. 1000) sier om dette: «Denne oppfatningen er imidlertid uakseptabel. Det er best å se Sjaddai som en avledning av roten sjadad, ’å være sterk eller mektig’, som på arabisk.» – Se også The Analytical Hebrew and Chaldee Lexicon av Benjamin Davidson, s. 702.

I bibelteksten betegner sjadhạdh vanligvis utfoldelse av en voldsom makt, som den som kommer til uttrykk i plyndring eller herjing. (Jf. Sl 17: 9; Ord 11: 3.) Jesaja 13: 6 sier: «Hyl, for Jehovas dag er nær! Som herjing [kesjọdh] fra Den Allmektige [misjSjaddai] skal den komme.» Skjønt dette rotordet i Bibelen brukes om en voldsom maktutfoldelse, mener noen forskere at dets opprinnelige eller første betydning ganske enkelt var «å være sterk» eller «å handle med styrke». The Jewish Encyclopedia (1976, bd. IX, s. 162) sier: «Det er imidlertid mulig at det opprinnelig betydde ’å overmanne’ eller ’å være i besittelse av overveldende styrke’, og at denne betydningen har holdt seg i den guddommelige [tittelen].»

Jehova brukte tittelen «Gud Den Allmektige» (ʼEl Sjaddai) da han gav Abraham løftet om at Isak skulle bli født, et løfte som krevde at Abraham hadde sterk tro på Guds makt til å oppfylle dette løftet. Tittelen ble igjen brukt da Gud ble omtalt som den som ville velsigne Isak og Jakob som arvinger til Abrahamspakten. – 1Mo 17: 1; 28: 3; 35: 11; 48: 3.

Jehova kunne derfor senere si til Moses: «Jeg pleide å vise meg for Abraham, Isak og Jakob som Gud Den Allmektige [beʼẸl Sjaddai], men med hensyn til mitt navn Jehova gjorde jeg meg ikke kjent for dem.» (2Mo 6: 3) Denne uttalelsen kunne ikke bety at navnet Jehova ikke var kjent for disse patriarkene, for både de og andre før dem hadde ofte brukt dette navnet. (1Mo 4: 1, 26; 14: 22; 27: 27; 28: 16) I 1. Mosebok, som forteller om patriarkenes liv, forekommer uttrykket «Den Allmektige» bare 6 ganger, mens egennavnet Jehova forekommer 172 ganger i den hebraiske grunntekst. Men selv om patriarkene hadde erfart at Gud med rette kunne bære tittelen «Den Allmektige», hadde de ikke hatt anledning til å lære den fulle betydningen av hans personlige navn, Jehova, å kjenne. I denne forbindelse sier The Illustrated Bible Dictionary (bd. 1, s. 572): «Den tidligere åpenbarelsen, for patriarkene, dreide seg om løfter som gjaldt en fjern framtid. Den forutsatte at de var forvisset om at han, Jahve, var en Gud (ʼel) som var i stand til (en mulig betydning av saddaj) å oppfylle dem. Åpenbarelsen ved tornebusken var større og mer personlig. Guds makt og hans umiddelbare og stadige nærvær hos dem lå alt sammen i det kjente navnet Jahve.» – Redigert av J.D. Douglas, 1980.

Makt innebærer styrke, evnen til å gjennomføre noe en har satt seg fore, og til å overvinne hindringer eller motstand. Jehovas allmakt kommer til uttrykk i hans uimotståelige evne til å gjennomføre sin hensikt. Noen ganger forekommer tittelen «Den Allmektige» i forbindelse med voldsom maktutfoldelse, som i Salme 68: 14, hvor det sies at Gud «spredte kongene», og i Joel 1: 15, hvor det tales om den «herjing [sjodh] fra Den Allmektige [miSjaddai]» som skal komme på «Jehovas dag», og i ordene i Jesaja 13: 6, som er sitert tidligere. Tittelen gir også forvissning om Guds evne til å velsigne (1Mo 49: 25) og er en garanti for at de som stoler på ham, vil være i sikkerhet: «Den som bor i Den Høyestes skjul, vil finne ly under Den Allmektiges skygge.» – Sl 91: 1.

I Jobs bok forekommer Sjaddai 31 ganger og blir brukt av alle personene i dramaet. Jehovas makt til å straffe eller hjemsøke blir understreket. (Job 6: 4; 27: 13–23) De som sier: «Hva er Den Allmektige, så vi skulle tjene ham, og hvordan gagner det oss at vi er kommet i forbindelse med ham?», og som stoler på sin egen makt, kan vente å måtte drikke av «Den Allmektiges voldsomme harme». (Job 21: 15, 16, 20) Den Allmektige fortjener således at en viser ham ærefrykt, ja nærer redsel for ham, for en kan ikke ustraffet ignorere hans vilje eller overtre hans lov (Job 6: 14; 23: 15, 16; 31: 1–3), selv om hans makt kanskje ikke alltid kommer til uttrykk med det samme. (Job 24: 1–3, 24; jf. 2Mo 9: 14–16; For 8: 11–13.) Han bruker imidlertid aldri sin makt på en ubehersket, vilkårlig, uberegnelig eller uansvarlig måte, men alltid i nøye overensstemmelse med rett og rettferdighet. (Job 34: 10, 12; 35: 13; 37: 23, 24) Mennesker kan derfor ikke med rette strides med ham eller kritisere ham. (Job 40: 2–5) De som øver rettferdighet, kan tillitsfullt vende seg til ham og komme i et personlig forhold til ham. (Job 13: 3; 29: 4, 5; 31: 35–37) Som Skaperen er han Kilden til liv og visdom. – Job 32: 8; 33: 4.

I profetien om Messias i Jesaja 9: 6 blir tittelen «Veldig Gud» anvendt om den lovte Fredsfyrsten. Dette uttrykket er imidlertid oversatt fra det hebraiske uttrykket ʼEl Gibbọr, ikke fra ʼEl Sjaddai.

Det greske ordet. I De kristne greske skrifter forekommer ordet Pantokrạtor ti ganger, hvorav ni ganger i Åpenbaringen. Ordets grunnbetydning er «Den Allmektige» eller «den som har all makt». Den måten det blir brukt på i De kristne greske skrifter, støtter gjengivelsen av det hebraiske ordet Sjaddai med «Den Allmektige», ettersom det ikke finnes noe annet ord i De hebraiske skrifter som kunne svare til Pantokrạtor.

I 2. Korinter 6: 18 siterer Paulus fra De hebraiske skrifter for å tilskynde de kristne til å holde seg borte fra falsk tilbedelse og det å gjøre bruk av livløse, kraftløse gudebilder, slik at de kan være barn av «Den Allmektige [Pantokrạtor]». De sitatene han bruker, viser tydelig at tittelen her brukes om Jehova Gud.

Gjennom hele Åpenbaringen brukes likeledes tittelen Pantokrạtor om Skaperen og evighetens Konge, Jehova, for eksempel i «Moses’, Guds slaves, sang og Lammets [Jesu Kristi] sang», hvor Jehova Gud hylles som den alle nasjoner bør tilbe og frykte. (Åp 15: 3; jf. Åp 21: 22.) At tittelen brukes om Jehova Gud, framgår tydelig av Åpenbaringen 19: 6, hvor den nevnes sammen med uttrykket halleluja (lovpris Jah). Betegnelsen «Den som er og som var og som kommer» (Åp 1: 8; 4: 8) viser også at det er tale om evighetens Gud (Sl 90: 2), som ikke bare «var» Den Allmektige i fortiden, men som fortsatt er det, og som også vil ’komme’ som sådan for å gi uttrykk for sin allmakt. Det blir igjen tale om en voldsom maktutfoldelse når han, etter at han har ’tatt sin store makt og har begynt å herske som konge’, lar sin vrede overfor nasjonene komme til uttrykk i «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag». (Åp 11: 17, 18; 16: 14) Hans Sønn, Kristus Jesus, «Guds Ord», vil som hans salvede konge la nasjonene få føle ’Guds, Den Allmektiges, harme’. (Åp 19: 13–16) Disse mektige uttrykkene for Guds rettslige avgjørelser vil imidlertid være helt i samsvar med hans normer for sannhet og rettferdighet. – Åp 16: 5–7; se GUD.