De gjorde Jehovas vilje

Moses og Aron — fryktløse forkynnere av Guds Ord

SE FOR deg dette: Moses, som er 80 år gammel, og hans bror, Aron, står foran jordens mektigste mann, farao i Egypt. For egypterne er denne mannen noe mer enn en representant for gudene. De tror at han selv er en gud. Han betraktes som selve inkarnasjonen av Horus, en gud med falkehode. Sammen med Isis og Osiris danner Horus den viktigste treenigheten blant Egypts guder og gudinner.

Ingen som trer fram for farao, kan unngå å legge merke til den nifse kobrafiguren som stikker ut midt foran på kronen. Man mener at denne slangen kan spy ut ild og ødeleggelse mot alle faraos fiender. Og nå har Moses og Aron trådt fram for denne gudekongen med en anmodning man aldri har hørt maken til — de har bedt ham om å sende av gårde israelittene, som er slaver, så de kan holde høytid for sin Gud, Jehova. — 2. Mosebok 5: 1.

Jehova hadde allerede forutsagt at faraos hjerte skulle være forherdet. Moses og Aron ble derfor ikke overrasket over det hovmodige svaret: «Hvem er [Jehova] . . . siden jeg skal lyde ham og la folket fare? Jeg kjenner ikke [Jehova] og vil ikke la Israel fare.» (2. Mosebok 4: 21; 5: 2) Dermed var det duket for en dramatisk konfrontasjon. Neste gang Moses og Aron trådte fram for farao, la de fram sterke beviser for at de representerte den sanne, allmektige Gud.

Et mirakel

I samsvar med Jehovas retningslinjer utførte Aron et mirakel som beviste at Jehova var høyt hevet over Egypts guder. Han kastet staven sin på gulvet foran farao, og straks ble den til en stor slange! Farao ble rådvill da han fikk se dette miraklet, og kalte til seg sine magipraktiserende prester.a Ved hjelp av demoniske krefter klarte de å gjøre noe lignende med stavene sine.

Hvis farao og prestene hans hoverte, varte det ikke lenge. Tenk deg hvor forbløffet de ble da Arons slange slukte slangene deres, én etter én! Det var lett for alle som var til stede, å forstå at Egypts guder ikke hadde noe å stille opp mot den sanne Gud, Jehova. — 2. Mosebok 7: 8—13.

Faraos hjerte fortsatte imidlertid å være forherdet. Først da Gud hadde brakt ti ødeleggende plager over Egypt, sa farao til Moses og Aron: «Gjør dere i stand og dra bort fra mitt land, både dere og israelittene! Gå av sted og hold den gudstjenesten som dere har talt om!» — 2. Mosebok 12: 31.

Hva vi kan lære

Hva var det som satte Moses og Aron i stand til å tre fram for den mektige farao i Egypt? Til å begynne med gav Moses uttrykk for at han trodde at han ikke ville klare det. Han sa: «Jeg har vanskelig for å tale og uttrykke meg.» Selv da han hadde fått en forsikring om at Jehova skulle være med ham, bad han inntrengende: «Send en annen, send hvem du vil!» (2. Mosebok 4: 10, 13) Likevel brukte Jehova denne ydmyke mannen og gav ham den visdom og styrke som han trengte for å klare å gjennomføre sitt oppdrag. — 4. Mosebok 12: 3.

I vår tid følger tjenere for Jehova Gud og Jesus Kristus befalingen om å ’gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene’. (Matteus 28: 19, 20) For å kunne gjøre vår del av arbeidet og være med på å fullføre dette oppdraget må vi gjøre god bruk av vår bibelkunnskap og de evner vi har. (1. Timoteus 4: 13—16) La oss ikke tenke på vår utilstrekkelighet, men heller vise tro ved å ta imot alle oppgaver som Gud gir oss. Han kan gi oss de kvalifikasjoner og den styrke vi trenger for å gjøre hans vilje. — 2. Korinter 3: 5, 6; Filipperne 4: 13.

Fordi Moses møtte motstand fra både mennesker og demoner, trengte han virkelig overmenneskelig hjelp. Jehova gav ham derfor forsikringen: «Se, jeg lar deg være som Gud for farao.» (2. Mosebok 7: 1) Ja, Moses hadde Gud i ryggen og talte med gudgitt myndighet. Fordi Jehovas ånd hvilte på Moses, hadde han ikke noen grunn til å frykte farao og hans menn.

Vi må også stole på Jehovas hellige ånd, hans virksomme kraft, for å kunne fullføre vår tjeneste. (Johannes 14: 26; 15: 26, 27) I og med at Gud hjelper oss, kan vi si med David: «Jeg har tillit til Gud og er ikke redd. Hva kan vel mennesker gjøre meg?» — Salme 56: 12.

Som den medfølende Gud Jehova er, bad han ikke Moses om å utføre oppdraget alene. Nei, han sa: «Din bror Aron skal være din profet. Du skal tale alt det jeg byr deg, og din bror Aron skal legge det fram for farao.» (2. Mosebok 7: 1, 2) Det var virkelig kjærlig av Jehova å handle innenfor rammen av det Moses kunne takle.

Gud, Den høyeste, har sørget for et samfunn av kristne som har tatt imot den utfordringen det innebærer å være et vitne for ham. (1. Peter 5: 9) La oss derfor, til tross for de hindringer vi møter, være fryktløse forkynnere av Guds Ord, i likhet med Moses og Aron.

[Fotnote]

[Bilde på side 25]

Moses og Aron trådte modig fram for farao som Jehovas representanter