SØNDERRIVING AV KLÆR

Et vanlig tegn på sorg blant jødene og andre orientalere – særlig i forbindelse med et budskap om at en nær slektning var død. I mange tilfeller bestod sønderrivingen av at kledningen ble flerret på forsiden akkurat så mye at brystet ble bart, og ikke nødvendigvis så fullstendig at kledningen ble ubrukbar.

Denne skikken blir første gang nevnt i Bibelen i forbindelse med Ruben, Jakobs eldste sønn. Da han ikke fant Josef i den cisternen brødrene hadde kastet ham i, sønderrev han sine klær og sa: «Barnet er borte! Og jeg – hvor skal vel jeg ta veien?» Som den førstefødte hadde Ruben et spesielt ansvar for sin yngre bror. Da hans far, Jakob, fikk høre at Josef antagelig var død, sønderrev også han sine kapper og iførte seg sekkelerret som et uttrykk for sin sorg (1Mo 37: 29, 30, 34), og da Benjamin senere i Egypt ble beskyldt for å være en tyv, viste Josefs halvbrødre sin sorg ved å sønderrive sine kapper. – 1Mo 44: 13.

Da Arons to eldste sønner, Nadab og Abihu, ble tilintetgjort av Jehova fordi de hadde begått en ond handling, sa på den annen side Moses til Aron og hans to andre sønner: «La ikke deres hodehår være ustelt; og dere skal ikke flerre deres klær, for at dere ikke skal dø.» (3Mo 10: 6) Men ved andre anledninger fikk de underordnede prestene av Arons ætt tydeligvis lov til å vise sin sorg på denne måten når de hadde mistet nære slektninger, mens øverstepresten ikke hadde lov til å la håret være ustelt og flerre sine klær. – 3Mo 21: 1–4, 10, 11.

Det finnes også mange andre eksempler på at noen sønderrev sine klær som et tegn på sorg: Job sønderrev sin ermeløse overkledning da han fikk beskjed om at barna hans var døde (Job 1: 20); da Jobs tre «venner» så hvilken ynkelig tilstand han var i, gav de inntrykk av at de sørget, ved å gråte, sønderrive sine klær og kaste støv opp i luften (Job 2: 12); Josva sønderrev sine kapper etter nederlaget ved Ai (Jos 7: 6); den unge mannen som meldte fra om Sauls død, hadde sønderrevne klær (2Sa 1: 2); David sønderrev sine klær da han fikk høre det falske ryktet om at hans sønn Absalom hadde drept alle de andre sønnene hans (2Sa 13: 30, 31); kong Hiskia og hans tjenere sønderrev sine klær da de fikk høre de ordene den assyriske rabsjaken hadde rettet mot Jehova og Jerusalem (Jes 37: 1; 36: 22). Da dronning Atalja forstod at hun hadde mistet tronen, som hun hadde tilranet seg, sønderrev hun sine klær og ropte: «Sammensvergelse! Sammensvergelse!» – 2Kg 11: 14.

Noen år før Juda-rikets fall ble Jeremias profetiske advarsel om Jehovas dommer opplest for kong Jehojakim og hans fyrster, men de «følte ingen redsel» og «sønderrev heller ikke sine klær», noe som viser at de var ufølsomme i sine forherdede hjerter. – Jer 36: 24.

Men det å sønderrive sine klær som et ytre tegn på sorg kunne også bunne i hykleri eller iallfall mangel på oppriktighet, og det ville ikke ha noen verdi hvis ikke sorgen var ekte. Dette framgår av noe Jehova sa til Judas folk gjennom profeten Joel: «Sønderriv deres hjerter og ikke deres klær; og vend om til Jehova deres Gud.» – Joe 2: 13.

På et senere tidspunkt gav øverstepresten Kaifas uttrykk for sterk indignasjon og harme ved å sønderrive sine klær fordi Jesus hadde erkjent at han var Guds Sønn. (Mt 26: 65) Paulus og Barnabas sønderrev derimot sine klær for å vise at de som etterfølgere av Jesus Kristus var oppriktig forferdet og ille berørt over å oppdage at folk i Lystra forberedte seg på å tilbe dem som guder. – Apg 14: 8–18.

I Moseloven var det en bestemmelse om at en spedalsk skulle ha på seg klær som var flerret (3Mo 13: 45), kanskje fordi jødene forbandt spedalskhet med døden, slik det for eksempel framgår av at det ble sagt om Mirjam at hun var «som en som er død» etter at hun ble angrepet av den forferdelige sykdommen. (4Mo 12: 12) Spedalske var derfor forpliktet til å gå med klær som tjente til å skille dem ut, og så å si sørge over seg selv fordi de var blant de «levende døde».

Brukt symbolsk. Klær ble også av og til revet i stykker av symbolske grunner. Profeten Akija rev for eksempel kledningen sin i tolv stykker og sa at Jeroboam skulle ta ti av dem, som et bilde på at Salomos rike skulle bli delt. (1Kg 11: 29–39) Da Saul rev i stykker Samuels ermeløse overkledning, benyttet Samuel dette som et bilde på at Jehova hadde revet kongedømmet fra Saul og forkastet hans hus. – 1Sa 15: 26–28.