«Å, hvor jeg elsker din lov!»

«Å, hvor jeg elsker din lov! Dagen lang har jeg den i tankene.» — SALME 119: 97.

1, 2. a) Hva opplevde han som skrev Salme 119? b) Hvordan reagerte han, og hva var grunnen til det?

HAN som skrev Salme 119, gjennomgikk en alvorlig prøvelse. Frekke og overmodige fiender som ringeaktet Guds lov, spottet ham og svertet ham med løgn. Fyrster la opp råd mot ham og forfulgte ham. De onde omringet ham, og selve livet hans var i fare. Alt dette gjorde ham «søvnløs av sorg». (Salme 119: 9, 23, 28, 51, 61, 69, 85, 87, 161) Trass i denne prøvelsen sang salmisten: «Å, hvor jeg elsker din lov! Dagen lang har jeg den i tankene.» — Salme 119: 97.

² Vi kan spørre oss selv: «Hvordan kunne Guds lov være en kilde til trøst og oppmuntring for salmisten?» Det som holdt ham oppe, var hans tillit til at Jehova brydde seg om ham. Hans kjennskap til godene ved å følge denne loven gjorde ham lykkelig, trass i de lidelsene hans motstandere brakte over ham. Han forstod at Jehova hadde handlet vel mot ham. Det at han anvendte veiledningen i Guds lov, gjorde ham dessuten visere enn hans fiender og hadde til og med bevart ham i live. Ved å adlyde loven fikk han fred i sinnet og en god samvittighet. — Salme 119: 1, 9, 65, 93, 98, 165.

 3. Hvorfor er det en utfordring for de kristne i vår tid å leve etter gudgitte normer?

³ Noen av Guds tjenere i vår tid møter også alvorlige trosprøver. Vi er kanskje ikke i livsfare, slik salmisten var, men det er ikke til å komme fra at vi lever i ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’. Mange av dem vi daglig har kontakt med, bryr seg lite om åndelige verdier — de er arrogante og respektløse og streber etter å nå selviske og materialistiske mål. (2. Timoteus 3: 1—5) Unge kristne må stadig takle trusler mot sin moralske ulastelighet. I et slikt miljø kan det være vanskelig å bevare kjærligheten til Jehova og til det som er rett. Hvordan kan vi beskytte oss?

 4. Hvordan viste salmisten verdsettelse av Guds lov, og bør de kristne gjøre det samme?

⁴ Det som hjalp salmisten til å stå imot det presset han ble utsatt for, var at han brukte tid på å grunne over Guds lov med verdsettelse. På den måten fikk han kjærlighet til den. Ja, nesten hvert eneste vers i Salme 119 omtaler et trekk ved Jehovas lov.a De kristne i dag er ikke bundet av Moseloven, som Gud gav det gamle Israel. (Kolosserne 2: 14) Men de prinsippene som kommer til uttrykk i Loven, har varig verdi. Disse prinsippene var til trøst for salmisten, og det kan de også være for Guds tjenere i dag som strever med å mestre det moderne livs vanskeligheter.

 5. Hvilke trekk ved Moseloven skal vi undersøke?

⁵ La oss se hvilken oppmuntring vi kan få ved å undersøke bare tre av trekkene ved Moseloven: ordningen med sabbaten, bestemmelsen om ettersanking og budet om ikke å begjære. I hvert tilfelle skal vi se at vi er nødt til å forstå prinsippene bak disse lovene hvis vi skal klare å mestre de utfordringene vi møter i vår tid.

Vi må dekke vårt åndelige behov

 6. Hvilke grunnleggende behov har alle mennesker?

⁶ Menneskene ble skapt med en rekke behov. Vi trenger for eksempel mat, drikke og husly for å kunne bevare en god fysisk helse. Men vi må også dekke vårt «åndelige behov». Vi er ikke virkelig lykkelige hvis vi ikke gjør det. (Matteus 5: 3) Jehova så det som svært viktig at hans folk fikk dekket dette medfødte behovet, så derfor bestemte han at de skulle avstå fra sine vanlige gjøremål en hel dag hver uke for å kunne konsentrere seg om åndelige ting.

7, 8. a) Hvordan laget Gud et skille mellom sabbaten og andre dager? b) Hvilket formål tjente sabbaten?

⁷ Sabbatsordningen framhevet betydningen av åndelig virksomhet. Første gang ordet «sabbat» forekommer i Bibelen, er i forbindelse med at Jehova skaffet til veie manna i ødemarken. Israelittene fikk beskjed om å sanke sammen dette mirakuløse brødet i seks dager. På den sjette dagen skulle de sanke sammen «brød for to dager», for på den sjuende dagen ville det ikke finnes noe. Den sjuende dagen skulle være «en hellig sabbat for Jehova», da hver og én skulle bli på sin egen plass. (2. Mosebok 16: 13—30) Et av De ti bud sa at det ikke skulle gjøres noe som helst arbeid på sabbaten. Den dagen var hellig. Straffen for ikke å overholde dette var døden. — 2. Mosebok 20: 8—11; 4. Mosebok 15: 32—36.

⁸ Sabbatsloven viste at Jehova hadde omtanke for sitt folk og ville at de skulle ha det bra både fysisk og åndelig. «Sabbaten ble til for menneskets skyld,» sa Jesus. (Markus 2: 27) Den sørget ikke bare for at israelittene fikk hvile, men gav dem også anledning til å nærme seg sin Skaper og vise ham kjærlighet. (5. Mosebok 5: 12) Sabbaten var en dag som helt og holdent var viet åndelige interesser. Det innbefattet tilbedelse i familiekretsen, bønn og meditasjon over Guds lov. Denne ordningen beskyttet israelittene mot å bruke hele sin tid og alle sine krefter på å arbeide for å nå materielle mål. Sabbaten minnet dem om at deres forhold til Jehova var det viktigste i livet. Jesus gjentok dette uforanderlige prinsippet da han sa: «Det står skrevet: ’Mennesket skal leve, ikke av brød alene, men av hver uttalelse som kommer fra Jehovas munn.’» — Matteus 4: 4.

 9. Hva kan de kristne lære av sabbatsordningen?

⁹ Guds folk er ikke lenger pålagt å holde en bokstavelig, 24-timers sabbat, men sabbatsordningen er likevel mye mer enn bare en historisk kuriositet. (Kolosserne 2: 16) Den er en påminnelse om at vi også må prioritere åndelig virksomhet. Hellige interesser må ikke overskygges av materialistiske mål eller av fritidsaktiviteter. (Hebreerne 4: 9, 10) Vi kan derfor spørre oss selv: «Hva setter jeg på førsteplassen i livet? Prioriterer jeg studium, bønn, kristne møter og forkynnelsen av det gode budskap om Riket? Eller blir slik virksomhet fortrengt av andre interesser?» Hvis vi setter åndelige ting på førsteplassen i livet, forsikrer Jehova oss om at vi ikke kommer til å mangle det vi trenger av materielle ting. — Matteus 6: 24—33.

10. Hvilket utbytte har vi av å sette av tid til åndelige interesser?

¹⁰ Når vi bruker tid på å studere Bibelen og bibelske publikasjoner og på å grunne over budskapet i dem, kan vi nærme oss Jehova. (Jakob 4: 8) Susan, som begynte å sette av tid til regelmessig bibelstudium for omkring 40 år siden, innrømmer at det ikke var særlig lystbetont den første tiden. Det virket mer som en kjedelig plikt. Men jo mer hun leste, desto bedre likte hun det. Nå savner hun virkelig sitt personlige studium hvis hun av en eller annen grunn skulle gå glipp av det. «Ved å studere er jeg blitt kjent med Jehova som en Far,» sier hun. «Jeg kan stole på ham, søke støtte hos ham og fritt henvende meg til ham i bønn. Det gjør virkelig stort inntrykk å bli klar over hvor høyt Jehova elsker sine tjenere, og å forstå hvordan han bryr seg om meg personlig og har hjulpet meg.» Vi kan også oppnå stor glede når vi regelmessig dekker vårt åndelige behov.

Guds lov om ettersanking

11. Hvordan fungerte ordningen med ettersanking?

¹¹ Et annet trekk ved Moseloven som gjenspeilte Guds omtanke for sitt folks velferd, var retten til å drive ettersanking. Jehova bestemte at når en israelittisk bonde høstet en avling, skulle de nødstilte få lov til å sanke sammen det som høstarbeiderne lot være igjen. Bøndene skulle ikke høste kanten av sin åker helt og holdent, og de skulle heller ikke plukke de siste druene eller olivenene. Kornband som ble glemt igjen på åkeren, skulle ikke hentes. Dette var en kjærlig ordning som var til gagn for de fattige, de fastboende utlendingene, de farløse og enkene. Disse måtte riktignok arbeide hardt når de drev ettersanking, men ved å gjøre det kunne de slippe å tigge. — 3. Mosebok 19: 9, 10; 5. Mosebok 24: 19—22; Salme 37: 25.

12. Hva fikk bøndene anledning til å gjøre gjennom ordningen med ettersanking?

¹² Loven om ettersanking sa ikke noe om hvor mye bøndene skulle etterlate til de nødstilte. Det var opp til dem å avgjøre om stripen med uhøstet korn langs kanten av åkrene skulle være bred eller smal. Denne ordningen lærte dem å være gavmilde. Den gav dem anledning til å vise sin kjærlighet til Ham som hadde frambrakt avlingen, for ’den som viser den fattige velvilje, ærer Ham som har dannet ham’. (Ordspråkene 14: 31) Boas var en som gjorde dette. Da enken Rut drev ettersanking på åkrene hans, sørget han for at hun fikk sanke en anselig mengde aks. Jehova lønnet Boas rikelig for hans gavmildhet. — Rut 2: 15, 16; 4: 21, 22; Ordspråkene 19: 17.

13. Hva kan vi lære av den gamle loven om ettersanking?

¹³ Prinsippet bak loven om ettersanking har ikke forandret seg. Jehova venter at hans tjenere skal være gavmilde, særlig mot de nødstilte. Jo mer gavmilde vi er, desto større velsignelser oppnår vi. «Gjør det til en vane å gi, og folk skal gi til dere,» sa Jesus. «Et godt mål, presset, rystet og overfylt, skal de tømme i fanget deres. For med det mål dere måler ut med, skal de måle ut til dere til gjengjeld.» — Lukas 6: 38.

14, 15. Hvordan kan vi vise gavmildhet, og hvordan kan gavmildhet være til gagn både for oss selv og for dem vi hjelper?

¹⁴ Apostelen Paulus oppfordret oss til å «gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen». (Galaterne 6: 10) Det er derfor svært viktig at vi gir våre trosfeller åndelig hjelp når de møter trosprøver. Men kan det være at de også har behov for praktisk hjelp? Trenger de for eksempel hjelp til å komme seg til Rikets sal eller til å handle inn mat? Har menigheten din noen som er eldre eller syke eller ute av stand til å komme seg ut, og som ville sette pris på et oppmuntrende besøk eller en hjelpende hånd? Hvis vi går inn for å merke oss slike behov, kan Jehova bruke oss til å besvare bønnene til en som har det vanskelig. Samtidig som det å ta vare på hverandre er en kristen forpliktelse, er det også til gagn for den som viser slik omsorg. Å vise trosfeller ekte kjærlighet er en kilde til stor glede og dyp tilfredshet som fører til at vi oppnår Jehovas godkjennelse. — Ordspråkene 15: 29.

¹⁵ En annen viktig måte de kristne viser en uselvisk innstilling på, er å bruke av sin tid og sine krefter for å snakke med andre om Guds hensikter. (Matteus 28: 19, 20) Alle som har hatt gleden av å hjelpe et annet menneske til å nå det mål å innvie sitt liv til Jehova, har erfart sannheten i Jesu ord: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» — Apostlenes gjerninger 20: 35.

Vær på vakt mot begjærlighet

16, 17. Hva forbød det tiende bud, og hvorfor?

¹⁶ Det tredje trekket ved Guds lov til Israel som vi skal se nærmere på, er det tiende bud, om ikke å begjære. Loven sa: «Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru eller hans slave eller hans slavekvinne eller hans okse eller hans esel eller noe som helst som tilhører din neste.» (2. Mosebok 20: 17) Ingen mennesker kunne håndheve et slikt bud, ettersom ingen mennesker kan se hva som bor i en annens hjerte. Dette budet brakte imidlertid Loven opp på et høyere plan enn det menneskers rettssystemer befinner seg på. Det gjorde hver enkelt israelitt oppmerksom på at han stod direkte ansvarlig overfor Jehova, som kan se hvordan hjertet er. (1. Samuelsbok 16: 7) Det tiende bud berørte dessuten den grunnleggende årsaken til mange ulovlige handlinger. — Jakob 1: 14.

¹⁷ Loven om ikke å begjære ansporet Guds folk til å unngå materialisme og griskhet og la være å klage over sin lodd i livet. Den beskyttet dem også mot fristelsen til å stjele eller begå umoralske handlinger. Det vil alltid finnes noen som har materielle eiendeler som vi kunne tenke oss å ha, eller som ser ut til å lykkes bedre på visse områder enn vi gjør. Hvis vi ikke vokter våre tanker i slike situasjoner, kan vi bli ulykkelige og begynne å misunne andre. Bibelen omtaler begjærlighet som ’en sinnstilstand som mishager Gud’. Vi har det mye bedre uten en slik innstilling. — Romerne 1: 28—30.

18. Hva blir det lagt vekt på i dagens verden, og hvilke dårlige følger kan det få å ha en slik innstilling?

¹⁸ I dagens verden blir det lagt vekt på materialisme og konkurranseånd. Gjennom reklame vekker handelsstanden et ønske hos folk om å skaffe seg nye produkter. Budskapet er ofte at man ikke kan være lykkelig hvis man ikke har disse produktene. Dette er akkurat den innstillingen som Jehovas lov fordømte. Beslektet med den er ønsket om å komme seg fram i verden, koste hva det koste vil, og ønsket om å bli rik. Apostelen Paulus advarte: «De som er bestemt på å bli rike, faller i fristelse og en snare og mange uforstandige og skadelige begjær, som styrter mennesker i tilintetgjørelse og ødeleggelse. For kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting, og ved å trakte etter denne kjærlighet er noen blitt ført vill fra troen og har gjennomboret seg selv overalt med mange smerter.» — 1. Timoteus 6: 9, 10.

19, 20. a) Hvilke ting er virkelig verdifulle for dem som elsker Jehovas lov? b) Hva handler den neste artikkelen om?

¹⁹ De som elsker Guds lov, er klar over farene ved en materialistisk innstilling og blir beskyttet mot dette. Salmisten bad for eksempel til Jehova: «Bøy mitt hjerte til dine påminnelser og ikke til vinning. Din munns lov er god for meg, bedre enn tusener av stykker gull og sølv.» (Salme 119: 36, 72) Når vi er overbevist om sannheten i disse ordene, kan vi lettere bevare den likevekten vi trenger for å unngå fallgruver i form av materialisme og griskhet og det å være misfornøyd med sin lodd i livet. Det er ’gudhengivenhet’, ikke det å skaffe seg mange eiendeler, som er et middel til størst mulig vinning. — 1. Timoteus 6: 6.

²⁰ Prinsippene bak den loven som Jehova gav det gamle Israel, er like verdifulle i dagens vanskelige verden som de var da Jehova gav Moses denne loven. Jo mer vi anvender prinsippene i vårt liv, desto bedre vil vi forstå dem og lære å elske dem, og desto større lykke vil vi oppnå. Det er mye vi kan lære av Loven, og vi blir minnet om verdien av denne lærdommen når vi leser i Bibelen om det mennesker i tidligere tider opplevde. I den neste artikkelen skal vi ta for oss noen slike eksempler fra Bibelen.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hva var grunnen til at han som skrev Salme 119, elsket Jehovas lov?

• Hva kan de kristne lære av ordningen med sabbaten?

• Hvilken varig verdi har Guds lov om ettersanking?

• Hvilken beskyttelse oppnår vi gjennom budet om ikke å begjære?

[Bilde på side 21]

Hva framhevet sabbatsloven?

[Bilde på side 23]

Hva kan vi lære av loven om ettersanking?