KENITTER

Et folk som bodde i eller i nærheten av Kanaan på Abrams (Abrahams) tid. Bibelen opplyser imidlertid ikke noe bestemt om deres avstamning. – 1Mo 15: 18–21.

Noen forskere mener at ordet «kenitt» betyr «smed». De bygger dette på det at ordet ligner på et arameisk ord som har denne betydningen. Det er imidlertid uvisst om dette er den rette betydningen. Bibelen omtaler ikke kenittene som smeder; det ser imidlertid ut til at i hvert fall noen av dem var gjetere. (Jf. 2Mo 2: 15, 16; 3: 1; Dom 1: 16.) Ifølge en annen teori skal ordet «kenitt» forbindes med et hebraisk ord som betyr «rede», noe som ville passe med det at kenittenes bolig, eller «rede», var «anbrakt på den steile klippe». – 4Mo 24: 21.

Da Moses flyktet fra Egypt til Midjans land, giftet han seg inn i en kenittisk familie som bodde der. Når beretningen har tilknytning til denne familiens opphold i Midjan, blir dens medlemmer kalt midjanitter; andre steder blir de omtalt som kenitter. Dette kunne tyde på at Moses’ svigerfar, Jetro, «presten i Midjan», og hans svoger, Hobab, bare var midjanitter i geografisk forstand. (2Mo 2: 15, 16; 3: 1; 18: 1; 4Mo 10: 29, 30; Dom 1: 16) Hvis de på den annen side virkelig stammet fra Midjan, kan det være at de ble kalt kenitter fordi de hørte til en kenittisk gren, eller slekt, av det midjanittiske folket, og at de således ikke var beslektet med de kenittene som fantes på Abrahams tid, det vil si før Midjan ble født.

Da israelittene skulle til å bryte opp fra området omkring Sinai-fjellet, bad Moses Hobab om å bli med dem og tjene som «øyne» for dem, det vil si som veiviser, ettersom han var kjent i området. Selv om Hobab først sa nei, later det til at han likevel drog med dem, for det sies senere at kenittene bosatte seg i Juda-ødemarken, sør for Arad. – 4Mo 10: 29–32; Dom 1: 16.

Senere skilte kenitten Heber seg ut fra de øvrige kenittene og slo opp teltet sitt ved Kedesj. (Dom 4: 11; se KEDESJ nr. 3.) Da de kanaaneiske styrkene hadde lidd nederlag, flyktet Sisera til fots «til Jaels telt – hun var kenitten Hebers hustru – for det var fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og kenitten Hebers husstand». Der ble imidlertid Sisera drept av Jael. – Dom 4: 17–21; 5: 24–27.

På kong Sauls tid bodde det noen kenitter blant amalekittene. Da Saul skulle til å gå til krig mot amalekittene, oppfordret han kenittene til å skille seg ut fra dem for å unngå ulykken. Denne godhet ble vist kenittene fordi de selv hadde ’vist kjærlig godhet mot alle Israels sønner da de drog opp fra Egypt’. (1Sa 15: 5, 6; jf. 2Mo 18: 8, 9; 4Mo 10: 29–33.) Senere sa David til filisterkongen Akisj at han hadde gjort innfall «i kenittenes sørlige område». (1Sa 27: 10) Dette var imidlertid en del av en list. Kenittene stod i virkeligheten på vennskapelig fot med israelittene. David sendte således noe av det byttet han hadde tatt fra amalekittene, «til dem i kenittenes byer», sannsynligvis i fjellområdet i det sørlige Juda. – 1Sa 30: 29.

De slektene av skrivere som bodde i Jabes, var kenitter som «kom fra Hammat, far til Rekabs hus». (1Kr 2: 55) De blir nevnt i forbindelse med Judas etterkommere. – 1Kr 2: 3.

Det at kenittene til forskjellige tider og på forskjellige steder bodde sammen med forskjellige folkeslag, tyder på at dette nomade- eller halvnomadefolket ikke ble fullstendig assimilert i noe annet folk eller i noen annen stamme.

Bibelen sier ikke direkte hvordan det til slutt gikk med kenittene. Da Bileam framførte sitt ordspråkaktige utsagn, omtalte han kenittene som «Kajin» og stilte spørsmålet: «Hvor lenge er det til Assyria fører dere i fangenskap?» (4Mo 24: 21, 22) Det kan derfor være at noen kenitter bodde i nordriket Israel og de omkringliggende områdene og ble ført i fangenskap til Assyria sammen med israelittene. – 2Kg 15: 29; 17: 6.