TROMPETSTØTHØYTIDEN

En høytid som falt på den første dagen (nymånedagen) i den sjuende måneden, etanim (tisjri). Den markerte starten på det verdslige året for jødene og skilte seg ut som viktigere enn de nymånehøytidene som ble holdt ved begynnelsen av de elleve andre månedene. Ifølge budet om trompetstøthøytiden skulle denne høytiden også settes til side som en dag da det skulle holdes en hellig sammenkomst, og da det ikke skulle utføres noe slags strevsomt arbeid.

Høytiden har navn etter budet: «Det [skal] inntre fullstendig hvile for dere, en minnedag ved trompetstøtet, en hellig sammenkomst.» «Det skal være en trompetstøtets dag for dere.» På denne dagen ble det frambåret et offer som bestod av en ung okse, en vær og sju lytefrie, årsgamle værlam, et kornoffer bestående av fint mel, fuktet med olje, og dessuten et syndoffer som bestod av et hannkje av geitene. Disse ofrene kom i tillegg til de stadige, daglige ofrene og de spesielle ofrene som ble frambåret på hver nymånedag. – 3Mo 23: 24; 4Mo 29: 1–6.

Trompetstøthøytiden hadde stor betydning ikke bare fordi den måneden som den innledet, utgjorde starten på et nytt jordbruks- og arbeidsår, men også fordi soningsdagen falt på den 10. dagen i denne måneden og løvhyttehøytiden begynte den 15. dagen. I løpet av denne måneden fullførte man innhøstningen av de fleste avlingene. Blant de avlingene som ble høstet inn i løpet av denne måneden, var druer, som man brukte til framstilling av vin, som gleder menneskets hjerte, og olivener, som man blant annet spiste og utvant olje av til matlaging, til belysning og til bruk i forbindelse med mange av kornofrene. (Sl 104: 15) Denne høytiden markerte altså starten på en måned som var preget av takknemlighet mot Jehova.