ELEASAR

(Eleạsar) [Gud har hjulpet].

1. Den tredje som er nevnt blant sønnene til øverstepresten Aron og hans kone, Elisjeba. Eleasar tilhørte Levis sønn Kehats slekt. (2Mo 6: 16, 18, 20, 23; 4Mo 3: 2) Aron og hans sønner, Nadab, Abihu, Eleasar og Itamar, utgjorde presteskapet i Israel på den tiden da det ble innsatt av Moses. – 3Mo 8.

I det andre året etter utgangen av Egypt, etter at tabernaklet var blitt reist, ble Eleasar omtalt som høvding over levittene. (4Mo 1: 1; 3: 32) Han må ha vært minst 30 år gammel da, i og med at han tok hånd om plikter tilknyttet prestetjenesten. – 4Mo 4: 3.

Eleasar var en av dem som var over 20 år da israelittene forlot Egypt, som også kom inn i det lovte land. Ettersom han tilhørte Levi stamme, ble han ikke rammet av den fordømmelsen som Gud uttalte over de andre tolv stammene, som gikk ut på at ingen av dem som var 20 år eller eldre, skulle få komme inn i det lovte land, unntatt Josva og Kaleb. Det var ingen fra Levi stamme blant de tolv speiderne, hvorav ti avla en dårlig rapport, og levittene deltok åpenbart ikke i den troløse, opprørske murringen mot Jehova. – 4Mo 13: 4–16; 14: 26–30.

Kort tid etter at tabernaklet var blitt innviet og Aron og hans sønner var blitt helliget til å være prester (3Mo 8), frambar Nadab og Abihu ulovlig ild for Jehova og ble drept av ild som gikk ut fra Jehova. (3Mo 10: 1, 2; 4Mo 3: 2–4) Aron og hans to trofaste sønner, Eleasar og Itamar, fortsatte å utføre prestetjeneste. Ved fordelingen av pliktene ved helligdommen fikk Eleasar tilsynet med tabernaklet med dets redskaper, det stadige kornoffer, oljen og røkelsen. (4Mo 4: 16) På Jehovas befaling tok Eleasar de fyrfatene av kobber som Korah og de som gjorde felles sak med ham (ingen av dem var prester), hadde brukt til å frambære røkelse for Jehova i et forsøk på å overta prestenes plikter. Av disse ble det laget tynne metallplater som alteret ble kledd med. (4Mo 16: 37–40) Det var Eleasar som gjorde tjeneste den gangen da man frambar en rød kvige som syndoffer og etterpå samlet opp asken for å bruke den til rensing for visse urenheter. – 4Mo 19: 2, 3, 9; He 9: 13.

Da israelittene vendte tilbake fra det felttoget hvor de straffet midjanittene for saken i forbindelse med Peor, hjalp Eleasar til med å fordele det byttet som var blitt tatt fra midjanittene, og han kunngjorde Guds forskrift angående det som ble tatt som bytte. – 4Mo 31: 6, 21–41.

Eleasar og hans hustru, en av Putiels døtre, fikk sønnen Pinehas. Jehova belønnet Pinehas med en fredspakt for den nidkjærhet han viste for den rene tilbedelse den gangen da israelittene syndet i forbindelse med Ba’al-Peor. Denne pakten kan betraktes som en tilføyelse til den pakten som Jehova hadde inngått med Levi stamme om prestedømmet. – 4Mo 25: 1–13; 2Mo 6: 25.

Øversteprest. I det 40. året av ørkenvandringen, etter at Aron var død i en alder av 123 år, ble Eleasar, som da var ca. 70 år, øversteprest. (4Mo 33: 37–39) Da israelittene gikk inn i det lovte land omkring åtte måneder senere, ble Eleasar således den første øverstepresten i Israel som gjorde tjeneste i det lovte land. (4Mo 20: 25–28; 5Mo 10: 6; Jos 4: 19) Det var foran Eleasar Josva måtte stille seg da han skulle bli utnevnt til Moses’ etterfølger, og Eleasar skulle gi Josva vedvarende støtte i utøvelsen av embetet og meddele ham Jehovas avgjørelser i viktige saker på grunnlag av Urim og Tummims dom. (4Mo 27: 18–23) Eleasar samarbeidet også med Josva under utskiftingen av det lovte land etter erobringen av Kanaan. – Jos 14: 1; 21: 1–3.

Overhode for en stor ætt av prester. Bibelen opplyser ikke nøyaktig når Eleasar døde, men det ser ut til at det skjedde omkring den tiden da Josva døde. Han ble etterfulgt av sin sønn Pinehas. (Jos 24: 29, 30, 33; Dom 20: 27, 28) Eleasar viste nidkjærhet for den rene tilbedelsen av Jehova og ledet presteskapet på en verdig måte alle sine dager. Ifølge jødisk tradisjon var det 16 presteskift på den tiden da tabernaklet befant seg i Sjilo; 8 i Eleasars slekt og 8 i hans bror Itamars slekt. Men på Davids tid var det flere overhoder i Eleasars slekt enn i Itamars. Derfor ordnet David med at det ble 16 presteskift i Eleasars hus og 8 i Itamars hus, slik at det senere, ved templet, var til sammen 24 skift, eller avdelinger, som avløste hverandre. – 1Kr 24: 1–4.

2. En sønn av Abinadab som ble helliget til å vokte den hellige Arken da den ble ført til Abinadabs hus i byen Kirjat-Jearim etter at filisterne hadde sendt den tilbake. – 1Sa 7: 1, 2.

3. Sønn av ahohitten Dodo; en av de tre mest fremtredende av Davids «veldige menn». Under et felttog sammen med David ved Pas-Dammim utmerket Eleasar seg ved å stille seg opp midt på et jordstykke som var fullt av bygg, og egenhendig slå ned filisterne, «og slik frelste Jehova med en stor frelse». – 1Kr 11: 12–14; 2Sa 23: 9, 10.

4. Sønn av meraritten Mahli, i Levi stamme. Eleasar hadde ingen sønner, bare døtre, så sønnene til Kisj, fetterne deres, tok dem til hustruer. – 1Kr 23: 21, 22.

5. Sønn av en Pinehas; nevnt blant dem som hjalp presten Meremot med å veie opp sølvet og gullet og redskapene til templet den fjerde dagen etter at Esra var kommet til Jerusalem. – Esr 8: 29, 32, 33.

6. En etterkommer av Parosj; en av dem som hadde tatt seg fremmede hustruer, men som fulgte Esras formaning om å sende dem fra seg. – Esr 10: 25, 44.

7. En levitt, en prest, som deltok i den prosesjonen som Nehemja arrangerte i forbindelse med innvielsen av den gjenoppbygde muren omkring Jerusalem. – Ne 12: 42.

8. En av forfedrene til Jesu adoptivfar, Josef. – Mt 1: 15.