ARAM

(Ạram).

1. Den sist nevnte av Sems fem sønner. Aram og hans fire sønner, Us, Hul, Geter og Masj, ble stamfedre til fem av de 70 slektene som oppstod etter vannflommen, og deres etterkommere var arameerne og syrerne. – 1Mo 10: 22, 23; 1Kr 1: 17.

2. Sønn av Kemuel og sønnesønn av Nakor, Abrahams bror. Abraham var således Arams grandonkel. Rebekka, datter av Arams onkel Betuel, var Arams kusine. Nakors familie forlot ikke Mesopotamia sammen med Abraham, men mange år senere fikk Abraham opplysninger om Nakors etterkommere, deriblant Aram. – 1Mo 22: 20–23; 11: 27, 31; 24: 4, 10.

3. En av Sjemers (Sjomers) fire sønner, av Asjers stamme. Han er nevnt blant ’overhodene for forfedrenes hus, utvalgte, tapre veldige menn, overhoder for høvdingene’. (1Kr 7: 31, 32, 34, 40) Både Aram og hans far var født i Egypt, ettersom hans farfar og oldefar var blant Jakobs avkom som «kom til Egypt». – 1Mo 46: 8, 17.

4. I flere oversettelser, deriblant i King James Version og Kalkars oversettelse, forekommer navnet Aram i Matteus 1: 3, 4 og i Lukas 3: 33. I Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 forekommer det i de ovennevnte versene i Matteus. – Se ARNI; RAM nr. 1.

5. Navnet Aram brukes også geografisk, enten alene eller i sammensetninger, som betegnelse på de områder hvor etterkommere av Aram (nr. 1) bodde.

Aram brukt alene sikter generelt til Syria og blir vanligvis oversatt slik. (Dom 10: 6; 2Sa 8: 6, 12; 15: 8; Ho 12: 12) Det omfattet området fra Libanon-fjellene til Mesopotamia og fra Taurus-fjellene i nord til forbi Damaskus i sør. – Se SYRIA.

Aram-Naharajim (Sl 60: 0) blir som regel gjengitt med det greske ordet «Mesopotamia», som betyr «landet mellom elvene». De to elvene var Eufrat og Tigris. Ifølge Stefanus bodde Abraham i Mesopotamia mens han fremdeles var i kaldeernes Ur (Apg 7: 2), og da Abraham mange år senere sendte sin tjener av sted for å finne en kone til Isak, påla han ham å dra til Nakors by i (øvre) Mesopotamia (Aram-Naharajim). (1Mo 24: 2–4, 10) Bileam fra Petor var også fra et fjellrikt område i den nordlige delen av Mesopotamia. – 5Mo 23: 4; jf. 4Mo 23: 7; se MESOPOTAMIA.

Paddan-Aram blir brukt spesielt om området rundt byen Karan i øvre Mesopotamia. – 1Mo 25: 20; 28: 2–7, 10; se PADDAN, PADDAN-ARAM.

I alle disse områdene bodde arameerne, som altså var semitter og etterkommere av Aram. Dessuten blir navnet på en av Arams fire sønner, Us, brukt om den delen av Den arabiske ørken som ligger øst for det lovte land og grenser til Edom. (Job 1: 1; Kla 4: 21) Arameisk, arameernes språk, som var nær beslektet med hebraisk, ble med tiden et internasjonalt språk blant handelsfolk og diplomater i hele Den fruktbare halvmåne. – 2Kg 18: 26; se ARAMEISK.

Det var uten tvil fordi Jakob hadde bodd i Aram hos sin arameiske svigerfar Laban i 20 år, at 5. Mosebok 26: 5 omtaler ham som «syrer» (bokst.: «arameer»). Dessuten var Jakobs mor, Rebekka, arameer, i likhet med konene hans, Lea og Rakel. Israelittene var derfor nær beslektet med arameerne.

Arameerriker. Omtalen av arameerriker i Bibelen løper parallelt med beretningen om utviklingen av Israels nasjon. Israelittene var underlagt Kusjan-Risjatajim, en konge fra Aram-Naharajim (Mesopotamia), i åtte år, inntil dommeren Otniel utfridde dem. – Dom 3: 8–10.

Aram-Soba var et arameerrike som omtales som en fiende av kong Saul (1117–1078 f.v.t.). (1Sa 14: 47) Det ser ut til at det har ligget nord for Damaskus, og at det behersket et område som strakte seg nordover til Hamat og østover til Eufrat. Da David førte krig mot Israels fiender, kom han i konflikt med Hadadeser, Aram-Sobas mektige konge, og beseiret ham. (2Sa 8: 3, 4; 1Kr 18: 3; jf. Sl 60: 0.) Etter dette kom den arameiske røverlederen Reson til makten i Damaskus, og denne byen ble snart den mektigste arameiske byen (1Kg 11: 23–25) og «Syrias hode». (Jes 7: 8) I hele det nordlige rikes historie viste dette arameerriket fiendtlighet mot Israel. – Se DAMASKUS.

Aram-Ma’aka blir nevnt sammen med Soba, Rehob og Isjtob som et av de arameerrikene hvor ammonittene leide vogner og hestfolk for å føre krig mot David. Kongen i Aram-Ma’aka sluttet seg til disse leietroppene, som Davids hær snart slo på flukt. (1Kr 19: 6–15; 2Sa 10: 6–14) Kongeriket Ma’aka lå sannsynligvis øst for Jordan og grenset mot nord til Hermon-fjellet. – Jos 12: 5; 13: 11.

Gesjur var et lite arameisk rike øst for Jordan. Det lå tydeligvis like sør for Ma’aka. Dets sørlige grense gikk ned til østsiden av Galilea-sjøen. I likhet med Ma’aka lå det innenfor det området som var tildelt Manasse stamme. – 5Mo 3: 14; Jos 13: 11; se GESJUR nr. 1.

Ved å beseire arameerrikene lyktes det David å flytte sitt rikes grenser så langt nord at det nådde til Eufrat, ikke langt fra Karan i Paddan-Aram. På den måten ble Jehovas løfte om utstrekningen av det området Israel skulle arve i det lovte land, oppfylt. – 5Mo 1: 7; 11: 24; Jos 1: 4.

Ytterligere opplysninger angående Israels forhold til Aram finnes i artikkelen SYRIA.