Spørsmål fra leserne

◼ Godtar Jehovas vitner bruken av autologt blod (autotransfusjon), ved for eksempel å la sitt eget blod bli lagret og senere bli ført inn i kroppen igjen?

Medisinsk personell skiller ofte mellom homologt blod (blod fra en annen person) og autologt blod (pasientens eget blod). Det er velkjent at Jehovas vitner ikke tar imot blod fra andre mennesker. Men hvordan stiller saken seg med hensyn til bruken av autologt blod, et begrep som brukes i forbindelse med flere forskjellige fremgangsmåter?

Noen av disse fremgangsmåtene er uakseptable for de kristne fordi de tydelig er i strid med Bibelen, men andre reiser visse spørsmål. På den tiden da Bibelen ble skrevet, var naturligvis blodoverføring og lignende medisinsk bruk av blod et ukjent fenomen. Gud gav likevel veiledning som setter hans tjenere i stand til å avgjøre hvorvidt bestemte medisinske fremgangsmåter som innbefatter bruken av blod, kan mishage ham.

Gud har fastslått at blodet representerer livet og derfor er hellig. Han har gitt befaling om at ikke noe menneske skal opprettholde livet ved å føre blod inn i kroppen. Gud sa for eksempel: «Alt som lever og rører seg, skal være til føde for dere. . . . Men kjøtt med blod i, det som livet er knyttet til, skal dere ikke spise.» (1. Mosebok 9: 3, 4; 3. Mosebok 7: 26, 27) Det var bare én måte livets Giver tillot at blod ble brukt på, og det var som offer: «For en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for dere. Blodet soner fordi livet er i det. Derfor har jeg sagt til israelittene: Ingen av dere må spise blod.» — 3. Mosebok 17: 11, 12.

De kristne er ikke underlagt Moseloven, men Bibelen sier likevel at det er ’nødvendig’ for oss å ’holde oss borte fra blod’ og betrakte det som hellig. (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Dette er forståelig, for de ofrene som ble frembåret i henhold til Moseloven, var et forbilde på Kristi blod, det middel hvorved Gud har gjort det mulig for oss å oppnå evig liv. — Hebreerne 9: 11—15, 22.

Hvordan skulle blod behandles i henhold til Moseloven hvis det ikke ble brukt som offer? Vi leser at når en jeger avlivet et dyr for å bruke det til mat, skulle han «la blodet renne ut og dekke det med jord». (3. Mosebok 17: 13, 14; 5. Mosebok 12: 22—24) Blodet skulle altså ikke brukes til ernæring eller på annen måte. Hvis det ble tappet blod fra et dyr og blodet ikke ble brukt som offer, skulle man kvitte seg med det ved å la det renne ut på jorden, Guds ’fotskammel’. — Jesaja 66: 1; jevnfør Esekiel 24: 7, 8.

Dette utelukker klart én vanlig bruksmåte av autologt blod, nemlig at man før en operasjon tapper, samler opp og lagrer pasientens eget blod, for senere å gi det som en blodoverføring. Ved en slik fremgangsmåte skjer følgende: Før en operasjon skal finne sted, blir noen enheter av en persons helblod lagret i en blodbank, eller de røde blodlegemene blir skilt ut, nedfrosset og lagret. Hvis det så ser ut til at pasienten trenger blod under eller etter operasjonen, kan hans eget, lagrede blod bli ført tilbake til ham. Frykten for sykdommer som kan overføres via blod, har i dag ført til at denne bruken av autologt blod er blitt nokså utbredt. Jehovas vitner godtar imidlertid IKKE denne fremgangsmåten. Vi har i lang tid forstått at blodet ikke lenger er noen del av personen når det blir lagret slik. Det er blitt fullstendig fjernet fra vedkommende, og man bør følgelig kvitte seg med det i samsvar med Guds lov: «Hell det ut på jorden som vann!» — 5. Mosebok 12: 24.

I en noe annerledes prosess kan autologt blod føres fra en pasient til et dialyseapparat (kunstig nyre) eller en hjerte-lunge-maskin. Blodet flyter ut gjennom en slange til det kunstige organet som pumper og filtrerer det (eller tilfører det oksygen), og deretter føres det tilbake til pasientens kretsløpssystem. Noen kristne har tillatt dette, forutsatt at utstyret ikke på forhånd er fylt med lagret blod. De har betraktet de utvendige slangene som en forlengelse av kretsløpssystemet som muliggjør at blodet kan passere gjennom et kunstig organ. De har følt at blodet i denne lukkede kretsen fortsatt var en del av dem, og at det ikke behøvde å bli ’helt ut’.a

Hva så hvis strømmen av slikt autologt blod en kort stund stopper, for eksempel hvis en hjerte-lunge-maskin blir stanset mens kirurgen sjekker forbindelsen mellom blodårene og slangene som leder blodet utenom hjertet?

Det Bibelen legger vekt på, er egentlig ikke hvorvidt blodet flyter uavbrutt. Også i situasjoner som ikke har med operasjoner å gjøre, hender det at hjertet stopper en kort stund og så begynner å slå igjen.b En person behøver ikke å tømme sitt kretsløpssystem og kvitte seg med blodet bare fordi blodstrømmen opphørte mens hjertet hadde stanset. En kristen som må ta stilling til hvorvidt han skal la sitt blod bli ført gjennom en utvendig innretning, bør derfor ikke konsentrere seg om hvorvidt det kan oppstå et kort avbrudd i blodstrømmen, men om hvorvidt han med god samvittighet føler at blodet fortsatt vil være en del av hans kretsløpssystem. — Galaterne 6: 5.

Hva med fortynning av blodet? Noen kirurger mener at det er en fordel at pasientens blod blir fortynnet under en operasjon. Når operasjonen begynner, fører de derfor noe av blodet til oppbevaringsposer utenfor pasientens kropp og erstatter det med væsker som ikke inneholder blod. Senere lar man blodet flyte fra posene og tilbake til pasienten. Ettersom de kristne ikke lar sitt blod bli lagret, har noen leger tilpasset denne fremgangsmåten ved å ordne utstyret i en krets som hele tiden står i forbindelse med pasientens kretsløpssystem. Noen kristne har godtatt dette, andre ikke. Også her må hver enkelt avgjøre hvorvidt han vil betrakte blod som føres inn i en slik blodfortynningskrets, som tilsvarende det som flyter gjennom en hjerte-lunge-maskin, eller om han vil se på det som blod som har forlatt ham, og som man derfor må kvitte seg med.

Et siste eksempel på bruk av autologt blod gjelder gjenvinning og gjenbruk av blod i forbindelse med en operasjon. Man bruker spesielt utstyr til å suge opp blod fra såret og pumpe det ut gjennom et filter (for å fjerne klumper og vevsrester) eller en sentrifuge (for å skille ut væske), for så å føre det tilbake til pasienten. Mange kristne har vært svært opptatt av hvorvidt det kan oppstå et kort avbrudd i blodstrømmen under en slik utnyttelsesprosess. Men som nevnt vil man ifølge Bibelen snarere være opptatt av hvorvidt blod som strømmer ut i et operasjonssår, fortsatt er en del av personen. Betyr det forhold at blodet har flytt fra hans kretsløpssystem og ut i såret, at man skal la det «renne ut», i likhet med det blodet som er omtalt i 3. Mosebok 17: 13? Hvis en person mener det, vil han antagelig ikke gå med på en slik blodutnyttelsesprosess. Men en annen kristen (som heller ikke ville la sitt blod flyte ut av kroppen, bli lagret en tid og senere bli ført tilbake til ham) vil kanskje trekke den slutning at en krets med gjenvinning av blod fra stedet der inngrepet fant sted, og en vedvarende tilbakeføring ikke vil krenke hans oppøvde samvittighet.

Som vi ser, utvikles det stadig flere forskjellige typer utstyr og teknikker som gjelder autologt blod. Vi verken kan eller bør forsøke å kommentere hver enkelt metode. Når en kristen står overfor et spørsmål på dette området, er hver enkelt ansvarlig for å innhente nærmere opplysninger fra medisinsk personell og så treffe en personlig avgjørelse.

Selv om det her er blitt sagt mye om medisinske aspekter, er det de religiøse spørsmål som er av størst betydning. Når en kristen tar stilling til betenkeligheter og spørsmål vedrørende medisinske fremgangsmåter som innbefatter bruk av blod, bør han først og fremst legge vinn på å vise tro, respektere Guds befaling om å ’holde seg borte fra blod’ og bevare en god samvittighet. Hvorfor? Fordi den viktigste måten liv kan reddes på ved hjelp av blod, ikke er ved hjelp av medisinsk teknologi, men ved hjelp av Kristi blods frelsende kraft. Apostelen Paulus skrev: «I ham har vi forløsningen som ble vunnet ved hans blod.» (Efeserne 1: 7; Åpenbaringen 7: 14, 17) Moderne legevitenskap kan nok hjelpe oss til å forlenge vårt liv en tid, men vi ønsker så visst ikke å forlenge vårt nåværende liv ved å gjøre noe som ville krenke vår kristne samvittighet eller mishage livets Giver. — Matteus 16: 25; 1. Timoteus 1: 18, 19.

[Fotnoter]

[Bilde på side 31]

Ved bruk av en hjerte-lunge-maskin innbefatter kretsen: 1) slanger fra pasientens blodkarsystem, 2) sugepumper, 3) bobleoksygenator, 4) blodfilter, 5) hovedpumpe, 6) slange tilbake til pasientens kretsløpssystem