Velsignelser eller forbannelser — vi har et valg!

«Jeg har lagt livet og døden fram for deg, velsignelsen og forbannelsen; og du må velge livet for at du skal kunne bli i live.» — 5. MOSEBOK 30: 19, NW.

 1. Hva har Gud gitt menneskene?

JEHOVA GUD har bestemt at vi — hans fornuftutstyrte menneskelige skapninger — skal ha en fri vilje. Vi er ikke skapt som automater eller roboter, men har fått det privilegium og det ansvar å treffe egne valg. (Salme 100: 3) De første menneskene, Adam og Eva, hadde frihet til å velge hvilken handlemåte de skulle følge, og de stod til ansvar overfor Gud for det valget de traff.

 2. Hvilket valg traff Adam, og hva førte det til?

² Skaperen har sørget rikelig for at menneskene skal kunne leve og nyte varige velsignelser på en paradisisk jord. Hvorfor er denne hans hensikt ennå ikke blitt fullført? Fordi Adam traff et galt valg. Jehova hadde gitt mennesket følgende påbud: «Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» (1. Mosebok 2: 16, 17) Hvis Adam hadde valgt å adlyde, ville våre første foreldre ha blitt velsignet. Ulydighet førte til død. (1. Mosebok 3: 6, 18, 19) Synd og død er derfor blitt overført til alle Adams etterkommere. — Romerne 5: 12.

Veien til velsignelser åpnet

 3. Hvordan forsikret Gud at hans hensikt med menneskene skulle bli fullført?

³ Jehova Gud har tilveiebrakt et middel som gjør at hans hensikt, å bringe velsignelse til menneskene, til slutt kan bli fullført. I en profeti han selv uttalte i Eden, forutsa han at det skulle komme en Ætt: «Jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» (1. Mosebok 3: 15, NW) Gud lovte senere at lydige mennesker skulle få del i denne velsignelsen gjennom denne Ætt, en etterkommer av Abraham. — 1. Mosebok 22: 15—18.

 4. Hvilken ordning har Gud truffet til velsignelse for menneskene?

⁴ Denne lovte velsignelsens Ætt viste seg å være Jesus Kristus. Den kristne apostelen Paulus skrev følgende om den rollen Jesus spilte i forbindelse med Jehovas ordning til velsignelse for menneskene: «Gud anbefaler sin egen kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Romerne 5: 8) De blant de syndige menneskene som adlyder Gud og benytter seg av verdien av Jesu Kristi gjenløsningsoffer, vil bli velsignet. (Apostlenes gjerninger 4: 12) Vil du velge lydighet og velsignelser? Ulydighet vil føre til noe ganske annet.

Hva med forbannelser?

 5. Hva betyr ordet «forbanne»?

⁵ Det motsatte av en velsignelse er en forbannelse. Ordet «forbanne» betyr å fordømme eller å nedkalle ondt over noen. Det hebraiske ordet qela·lahʹ er avledet av den verbale roten qa·lalʹ, som bokstavelig betyr «å være lett». Men når ordet blir brukt i overført betydning, betyr det å ’nedkalle ondt over’ eller å ’behandle med forakt’. — 3. Mosebok 20: 9, NW; 2. Samuelsbok 19: 43, NW.

 6. Hva opplevde Elisja i nærheten av oldtidens Betel?

⁶ La oss se på et dramatisk eksempel som gjelder en forbannelse som førte til en umiddelbar reaksjon. Den fant sted en gang Guds profet Elisja gikk fra Jeriko til Betel. I beretningen om dette heter det: «Mens han gikk oppetter veien, var det noen smågutter som kom ut fra byen og begynte å spotte ham, og som om og om igjen sa til ham: ’Gå opp, din fleinskalle! Gå opp, din fleinskalle!’ Til slutt snudde han seg og så dem og nedkalte ondt over dem i Jehovas navn. Da kom to binner ut av skogen og gav seg til å rive i stykker førtito av barna.» (2. Kongebok 2: 23, 24, NW) Det fortelles ikke nøyaktig hva Elisja sa da han kom med denne forbannelsen og nedkalte ondt over de spottende barna. Men den verbale fordømmelsen gav resultater, for den ble uttalt i Jehovas navn av en Guds profet som handlet i overensstemmelse med Guds vilje.

 7. Hvordan gikk det med de barna som spottet Elisja, og hvorfor?

⁷ Den viktigste grunnen til at guttene spottet, var øyensynlig at Elisja bar Elias velkjente kappe, og barna ønsket ikke å ha noen etterfølger av denne profeten i nabolaget. (2. Kongebok 2: 13) Som et svar på utfordringen i forbindelse med at han var Elias etterfølger, og for å lære disse unge menneskene og deres foreldre å vise den rette respekt for Jehovas profet nedkalte Elisja ondt over den spottende pøbelflokken i Elias Guds navn. Jehova viste at han godkjente Elisja som sin profet ved å få de to binnene til å komme ut av skogen og rive i stykker 42 av spotterne. Jehova handlet resolutt på grunn av deres åpenbare mangel på respekt for den kanal for meddelelse han benyttet seg av på jorden på den tiden.

 8. Hva hadde Israels folk forpliktet seg til, og med hvilke utsikter?

⁸ Mange år tidligere hadde israelittene vist en lignende mangel på respekt for Guds forordninger. Slik gikk det til: I 1513 f.v.t. hadde Jehova vist Israels folk sin gunst ved å utfri dem av trelldommen i Egypt og liksom løfte dem «på ørnevinger». Like etterpå forpliktet de seg til å adlyde Gud. Legg merke til at lydighet var uløselig knyttet til det å få Guds godkjennelse. Gjennom Moses sa Jehova: «Dersom dere nå vil lytte til mine ord [adlyde min røst, NW] og holde min pakt, så skal dere være min eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min.» Folket bekreftet så at de ville gjøre dette. De sa: «Alt det [Jehova] har sagt, vil vi gjøre.» (2. Mosebok 19: 4, 5, 8; 24: 3) Israelittene sa at de elsket Jehova og var innviet til ham, og de lovte høytidelig å adlyde hans røst. Det ville føre til store velsignelser for dem å gjøre dette.

 9, 10. Hva gjorde israelittene mens Moses var på Sinai-fjellet, og hva førte det til?

⁹ Før grunnsetningene i denne overenskomsten ble risset inn på stein med «Guds finger», ble det imidlertid nødvendig å komme med guddommelige forbannelser. (2. Mosebok 31: 18) Hvorfor fortjente israelittene å høste slike tragiske følger? Hadde de ikke gitt uttrykk for et ønske om å gjøre alt det Jehova hadde sagt? Jo, med sine ord søkte de velsignelser, men ved sine gjerninger valgte de en kurs som førte til fortjente forbannelser.

¹⁰ I løpet av den perioden på 40 dager da Moses var på Sinai-fjellet og fikk De ti bud, brøt israelittene sitt tidligere løfte om å være lojale mot Jehova. Beretningen om dette lyder: «Da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: ’Kom og lag oss en gud som kan gå foran oss! For vi vet ikke hvor det er blitt av denne Moses, som førte oss opp fra Egypt.’» (2. Mosebok 32: 1) Her har vi et nytt eksempel på det å vise en respektløs holdning overfor det menneskelige redskap som Jehova den gang benyttet til å lede og undervise sitt folk. Israelittene ble forledet til å etterligne egyptisk avgudsdyrkelse, og de høstet fatale følger av dette da omkring 3000 av dem falt for sverdet i løpet av én dag. — 2. Mosebok 32: 2—6, 25—29.

Kunngjøring om velsignelser og forbannelser

11. Hvilke forordninger angående velsignelser og forbannelser iverksatte Josva?

¹¹ Henimot slutten av israelittenes 40-årige vandring i ødemarken regnet Moses opp hvilke velsignelser de kunne høste ved å velge å handle i lydighet mot Jehova Gud. Han regnet også opp de forbannelsene som ville ramme dem hvis de valgte å være ulydige mot ham. (5. Mosebok 27: 11 til 28: 10) Like etter at israelittene var kommet inn i det lovte land, iverksatte Josva de forordninger Moses hadde gitt om disse velsignelsene og forbannelsene. Seks av Israels stammer stod ved foten av Ebal-fjellet, og de øvrige seks stilte seg foran Garisim-fjellet. Levittene stod i dalen mellom dem. Det var tydeligvis slik at de stammene som befant seg foran Ebal-fjellet, sa «amen» til forbannelsene, som ble opplest i retning av dem. De som befant seg ved foten av Garisim-fjellet, svarte når levittene vendte seg i deres retning og leste om velsignelsene. — Josva 8: 30—35.

12. Nevn noen av de forbannelsene levittene kunngjorde.

¹² Forestill deg at du hører levittene si: «Forbannet være den som lager et utskåret eller støpt gudebilde, en styggedom for [Jehova], et verk av en kunstners hånd, og stiller det opp i hemmelighet! . . . Forbannet være den som vanærer sin far eller mor! . . . Forbannet være den som flytter merkesteiner mellom seg og sin nabo! . . . Forbannet være den som fører en blind på feil vei! . . . Forbannet være den som fordreier retten for innflyttere, farløse og enker! . . . Forbannet være den som har samleie med sin fars kone, for han vanærer sin fars leie! . . . Forbannet være den som har omgang med dyr! . . . Forbannet være den som har samleie med sin søster, sin fars eller mors datter! . . . Forbannet være den som har samleie med sin kones mor! . . . Forbannet være den som i hemmelighet slår sin landsmann i hjel! . . . Forbannet være den som tar imot bestikkelser for å slå i hjel en uskyldig mann! . . . Forbannet være den som ikke holder fast på ordene i denne loven og ikke lever etter dem!» Etter hver forbannelse sier stammene foran Ebal-fjellet: «Amen.» — 5. Mosebok 27: 15—26.

13. Hvordan vil du med egne ord gjengi noen av de velsignelsene som levittene kunngjorde?

¹³ Forestill deg så at du hører et rungende svar fra dem som står foran Garisim-fjellet, etter hvert som levittene kunngjør velsignelsene: «Velsignet være du i byen og velsignet ute på marken! Velsignet være din livsfrukt og grøden av din jord, det dine husdyr bærer, avkommet av ditt storfe og tilveksten til ditt småfe! Velsignet være din kurv og ditt bakstetrau! Velsignet være du når du kommer inn, og velsignet når du går ut!» — 5. Mosebok 28: 3—6.

14. På hvilket grunnlag skulle israelittene bli velsignet?

¹⁴ På hvilket grunnlag var det mulig å få disse velsignelsene? Beretningen sier: «Hvis du er lydig mot [Jehova] din Gud og legger vinn på å leve etter alle hans bud som jeg gir deg i dag, vil [Jehova] din Gud sette deg høyt over alle folkeslag på jorden. Og alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg, så sant du er lydig mot [Jehova] din Gud.» (5. Mosebok 28: 1, 2) Ja, nøkkelen til å oppnå Guds velsignelse var å være lydig mot ham. Men hvordan er det med oss i dag? Vil vi hver især velge velsignelsene og livet ved å fortsette å være «lydig mot [Jehova]»? — 5. Mosebok 30: 19, 20.

En nærmere undersøkelse

15. Hvilket poeng framgår av den velsignelsen som blir nevnt i 5. Mosebok 28: 3, og hvordan kan vi nyte godt av den?

¹⁵ La oss tenke over noen av de velsignelsene en israelitt kunne oppnå ved å adlyde Jehova. Det står for eksempel i 5. Mosebok 28: 3: «Velsignet være du i byen og velsignet ute på marken!» Om vi skal bli velsignet av Gud, er ikke stedsbetinget eller avhengig av hvilken oppgave vi har. Noen føler seg kanskje fanget av omstendighetene, kanskje fordi de bor i et område med store materielle ødeleggelser eller i et krigsherjet land. Andre føler kanskje sterk trang til å tjene Jehova på et annet sted. Noen kristne menn er kanskje motløse fordi de ikke er blitt utnevnt til menighetstjenere eller eldste i menigheten. Noen ganger kan kristne kvinner føle seg nedslått fordi de ikke har anledning til å delta i heltidstjenesten som pionerer eller misjonærer. Men alle som ’er lydige mot Jehova’ og legger vinn på å gjøre alt det han krever, vil bli velsignet nå og i all evighet.

16. Hvordan opplever Jehovas organisasjon i vår tid i prinsippet det som står i 5. Mosebok 28: 4?

¹⁶ I 5. Mosebok 28: 4 heter det: «Velsignet være din livsfrukt og grøden av din jord, det dine husdyr bærer, avkommet av ditt storfe og tilveksten til ditt småfe!» At pronomenene «din» og «ditt» står i entall, viser at en israelitt som var lydig, personlig ville få oppleve dette. Hvordan er det med Jehovas lydige tjenere i dag? Den verdensomfattende økningen og framgangen som finner sted innenfor Jehovas vitners organisasjon, er et resultat av at Gud velsigner de oppriktige bestrebelsene til over fem millioner forkynnere av det gode budskap om Riket. (Markus 13: 10) Og at mulighetene for enda større økning er til stede, framgår tydelig av at over 13 millioner var til stede ved Herrens aftensmåltid i 1995. Nyter du Rikets velsignelser?

Israels valg var avgjørende

17. Når skulle velsignelsene komme over israelittene, og når skulle forbannelsene komme over dem?

¹⁷ Velsignelsene skulle faktisk forfølge lydige israelitter. De hadde fått dette løftet: «Alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg.» (5. Mosebok 28: 2) Om forbannelsene ble det likeledes sagt: «Hvis du ikke vil adlyde . . . skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg.» (5. Mosebok 28: 15) Hvis du hadde vært en israelitt i fortiden, ville du da ha blitt ’nådd’ av velsignelser eller av forbannelser? Det ville ha vært avhengig av om du hadde adlydt Gud, eller om du hadde vært ulydig mot ham.

18. Hvordan kunne israelittene ha unngått forbannelsene?

¹⁸ Alle de smertelige følgene av ulydighet blir regnet opp i 5. Mosebok 28: 15—68 og omtalt som forbannelser. Noen er nøyaktig det motsatte av de velsignelsene som følger med lydighet, og som blir regnet opp i 5. Mosebok 28: 3—14. Israelittene høstet ofte forbannelsenes sviende følger fordi de valgte å delta i falsk tilbedelse. (Esra 9: 7; Jeremia 6: 6—8; 44: 2—6) For en tragedie! De kunne ha unngått slike følger ved å treffe det rette valg, ved å være lydige mot Jehovas sunne lover og prinsipper, som klart definerer hva som er godt, og hva som er ondt. Mange i vår tid lider og er rammet av tragedier fordi de har valgt å handle i strid med Bibelens prinsipper ved å utøve falsk religion, gjøre seg skyldig i seksuell umoral, bruke ulovlige, narkotiske stoffer, drikke for mye alkohol, og lignende. Akkurat som i det gamle Israel og Juda fører det også nå til Guds mishag og unødvendig hjertesorg å treffe slike dårlige valg. — Jesaja 65: 12—14.

19. Beskriv de forholdene Israel og Juda kunne glede seg over når de valgte å være lydige mot Jehova.

¹⁹ Bare når israelittene adlød Jehova, erfarte de velsignelser og fred i rikt mål. Om kong Salomos tid sies det for eksempel: «Folket i Juda og Israel var tallrike som sanden ved havet. De spiste og drakk og var glade. . . . I Juda og Israel, fra Dan til Be’er-Sjeba, satt hver mann trygt under sitt vintre og sitt fikentre så lenge Salomo levde.» (1. Kongebok 4: 20—25) Også i kong Davids tid, da Guds fiender øvde stor motstand, kunne folket føle at de hadde Jehovas støtte og velsignelse når de valgte å adlyde sannhetens Gud. — 2. Samuelsbok 7: 28, 29; 8: 1—15.

20. Hva stoler Gud på at noen mennesker vil gjøre?

²⁰ Vil du adlyde Gud, eller vil du være ulydig mot ham? Israelittene hadde et valg. Selv om vi alle har arvet syndige tilbøyeligheter fra Adam, har vi også fått den gaven å kunne treffe et fritt valg. Til tross for påvirkningen fra Satan, denne onde verden og våre egne ufullkommenheter kan vi treffe det rette valg. Vår Skaper stoler dessuten på at noen vil treffe det rette valg, ikke bare i ord, men også i gjerning, selv om de blir utsatt for mange prøvelser og fristelser. (1. Peter 5: 8—10) Vil du være blant dem?

21. Hva skal vi se på i den neste artikkelen?

²¹ Den neste artikkelen vil hjelpe oss til å vurdere våre egne holdninger og handlinger i lys av tidligere eksempler. Måtte hver enkelt av oss reagere i takknemlighet på de ordene Gud har uttalt gjennom Moses: «Jeg har lagt livet og døden fram for deg, velsignelsen og forbannelsen; og du må velge livet for at du skal kunne bli i live.» — 5. Mosebok 30: 19, NW.

Hva svarer du?

◻ Hvordan har Gud gjort det mulig for syndige mennesker å bli velsignet?

◻ Hva er forbannelser?

◻ Hvordan kunne israelittene ha oppnådd velsignelser i stedet for forbannelser?

◻ Hvilke velsignelser fikk israelittene del i når de var lydige mot Gud?

[Bilde på side 15]

Israelittene samlet seg foran Garisim-fjellet og Ebal-fjellet

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.