Handler du klokt?

DA MOSES utnevnte dommere i Israel, bestrebet han seg på å finne «vise og kloke og erfarne menn». (5. Mosebok 1: 13) Erfaring, som kom med alderen, var ikke det eneste kriteriet. Visdom og klokskap var også viktig.

En person som er klok, viser god dømmekraft i tale og handling. Han vet når det er «en tid til å tie», og når det er «en tid til å tale». (Forkynneren 3: 7) Det er ofte god grunn til å tie, for Bibelen sier: «Når det er mange ord, mangler det ikke på overtredelse, men den som holder sine lepper i tømme, handler klokt.» — Ordspråkene 10: 19.

De kristne passer på at de handler klokt overfor hverandre. Den som snakker mest eller virker mest overbevisende, er ikke alltid den som er mest betydningsfull eller uunnværlig. Husk at Moses var «mektig i sine ord og gjerninger», men han kunne ikke ha ledet Israels nasjon på en god måte før han hadde framelsket tålmodighet, ydmykhet og selvkontroll. (Apostlenes gjerninger 7: 22) De som er betrodd myndighet over andre, må derfor spesielt bestrebe seg på å være beskjedne og ha en føyelig ånd. — Ordspråkene 11: 2.

De som Jesus Kristus har betrodd «alt det han eier», blir beskrevet i Guds Ord som «tro og kloke». (Matteus 24: 45—47) De løper ikke ubeskjedent foran Jehova når det faller dem inn; de sakker heller ikke akterut når Guds veiledning i en sak er klar. De vet når det er «en tid til å tale», og når det er «en tid til å tie» og vente på en klarere forståelse. Alle kristne gjør vel i ikke bare å etterligne slaveklassens tro, men også å handle klokt, slik de som tilhører den, gjør. — Hebreerne 13: 7.