BA’ALA

(Ba’ạla) [herskerinnens (fruens, eierinnens) sted].

1. By ved Judas nordgrense; også kalt Kirjat-Ba’al, men bedre kjent som Kirjat-Jearim. Den er forsøksvis identifisert med Deir al-Azar (Tel Qiryat Yearim), som ligger 13 km vestnordvest for Jerusalem. – Jos 15: 9, 10, 60; 18: 14; 1Kr 13: 6; se KIRJAT-JEARIM.

2. Et fjell i Judas nordvestlige hjørne, mellom byene Sjikkeron og Jabne’el. Fjellet dannet en del av Judas områdes nordgrense. (Jos 15: 11) Det kan være identisk med Mughar-høyden, som ligger like nord for Sorek-elvedalen og 3 km østsørøst for Jabne’el (dagens Yavne).

3. En av Judas byer i Negev-området (Jos 15: 29); tydeligvis kalt Bala i Josva 19: 3 og Bilha i 1. Krønikebok 4: 29. Den ble senere tildelt Simeons stamme som en enklave inni Judas område. Man vet ikke nøyaktig hvor den lå, men det må etter alt å dømme ha vært sørøst for Be’er-Sjeba et sted.