Rahab var prostituert. Før i tiden virket denne opplysningen så sjokkerende på noen bibelkommentatorer at de hevdet at hun bare var en kvinne som drev et vertshus. Men Bibelen er ganske klar på det punktet. Den pynter ikke på de faktiske forhold. (Josva 2:1; Hebreerne 11:31; Jakob 2:25) I det kanaaneiske samfunn var prostitusjon et yrke som trolig var respektabelt nok. Kultur kan imidlertid ikke alltid viske ut samvittigheten, den indre følelsen som sier oss hva som er rett og galt, og som Jehova har gitt alle mennesker. (Romerne 2:14, 15) Rahab kan ha hatt en sterk følelse av at hun levde et nedverdigende liv. Som så mange i dag som lever i slike miljøer, følte hun seg kanskje fanget av omstendighetene, uten noen annen mulighet til å forsørge familien sin.

En dag, på et tidspunkt før israelittene begynte å marsjere rundt Jeriko, kom det to fremmede menn til Rahab. De håpet sikkert at ingen skulle legge merke til dem, men på grunn av den spente situasjonen var mange i alarmberedskap, klare til å avsløre eventuelle speidere fra Israel. Den observante Rahab var sikkert rask til å trekke sine slutninger. Ikke så å forstå at det var uvanlig at det kom fremmede menn på døren hennes, men disse to var bare ute etter losji, ikke etter hennes tjenester som prostituert.