’Jehova vår Gud vil vi tjene’
«Jeg og mitt hus, vi vil tjene Jehova.» — JOSVA 24: 15, NW.
1. Hvordan er Josvas bok til oppmuntring og beskyttelse for oss?
DE GRIPENDE begivenhetene i Josvas bok er nedskrevet «for at vi skal lære av det», og som «eksempler» for å oppmuntre og beskytte oss som lever i «de siste tider». (Romerne 15: 4; 1. Korinter 10: 11) Tro og gudlignende egenskaper, for eksempel utholdenhet og lydighet, blir fremhevet. «På grunn av tro falt Jerikos murer da folket hadde gått omkring dem i sju dager. Ved tro ble skjøgen Rahab reddet fra å omkomme sammen med de vantro; for hun hadde tatt imot speiderne med fred.» (Hebreerne 11: 30, 31) Den tro som Josva, Rahab og andre lojale viste den gangen, bør stimulere oss til å være modige og sterke, slik at vi kan fullføre Guds verk i dag. — Josva 10: 25; Johannes 4: 34.
2. a) Hvordan var Josva lydig selv til minste detalj? b) Hva fant sted på Ebal-fjellet og Garisim-fjellet?
2 Etter den avgjørende seieren ved Ai rettet Josva oppmerksomheten mot de detaljerte instruksene som er nedskrevet i 5. Mosebok 27: 1 til 28: 68. På Ebal-fjellet bygde han et alter av utilhogne steiner, og der fulgte han befalingen: «Så skal du ofre måltidsoffer og spise der og glede deg for [Jehova] din Guds åsyn.» Israelittene reiste andre steiner som et minnesmerke. De strøk kalk på dem og skrev budene i loven på dem. Så ble stammene delt i to grupper. Den ene gruppen stod på Garisim-fjellet og ’lyste velsignelse over folket’, og den andre stod på ’Ebal-fjellet og lyste forbannelse’. Levittene uttalte med høy røst de forbannelser som ville ramme dem hvis de var ulydige, og hele folket svarte: «Amen.» Så ble det uttalt hvilke velsignelser de ville få del i hvis de var lydige. Men ve Israel hvis de ’ikke la vinn på å leve etter alle lovbudene og ikke fryktet Jehova sin Guds herlige og fryktinngytende navn’! — Josva 8: 32—35.
3, 4. a) Hva kan vi lære av Israels handlemåte? b) Hvorfor bør vi aldri bli lei av å høre de samme tingene om og om igjen? c) Hva må vi gjøre for å kunne gå inn gjennom «den trange port»?
3 Fortsatte Israel å holde lovbudene? Til tross for at Moses’ og senere Josvas formaninger ofte ble gjentatt, kom de sørgelig til kort. Dette kan vi lære av i dag. Til tross for stadige advarsler er det alltid noen som tror at de kan trosse Guds krav, at de kan ’gå sine egne veier’, og likevel overleve. For en dårskap! Da Paulus hadde snakket om det israelittene hadde erfart og opplevd, sa han: «Den som tror han står, [må] passe seg så han ikke faller!» — 1. Korinter 10: 12; Forkynneren 2: 13.
4 Noen blant Guds folk har kritisert advarsler som er blitt gitt. De har sagt at de er lei av å høre de samme tingene om og om igjen. Men det er ofte slike mennesker som er de første som blir fanget i en av Satans snarer. Den inspirerte bibelske boken 5. Mosebok (hebraisk: Mishneh’ hattorahʹ, «gjentagelse av loven») består hovedsakelig av fire taler som Moses holdt, og de gjorde det klart og tydelig for Israel at de måtte adlyde de lovene Jehova tidligere hadde gitt. Da Moses advarte mot ulydighet og de resulterende «forbannelsene», brukte han over fire ganger så mange ord som da han fortalte om «velsignelsene». På Ebal-fjellet gjorde Josva Israel igjen oppmerksom på at de måtte adlyde. Viser ikke dette hvor viktig det er at vi anstrenger oss for å «gå inn gjennom den trange port»? — Matteus 7: 13, 14, 24—27; 24: 21, 22.
5. Hvilken sammenslutning stod Israel nå overfor, og hvilken tilsvarende situasjon ser vi i dag?
5 Et avgjørende oppgjør stod nå for døren. Innfallsporten Jeriko var blitt ødelagt, akkurat som falsk religion kommer til å bli ødelagt når den ’store trengsel’ begynner. Ai hadde også falt. Men nå begynte «alle kongene vest for Jordan, i fjell-landet, i Sjefela og på hele kysten av Storhavet opp mot Libanon, hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene . . . [å samle] seg alle som én for å kjempe mot Josva og israelittene». (Josva 9: 1, 2) I parallellen til dette ser vi at jordens nasjoner i dag har sluttet seg sammen som såkalte forente nasjoner. De søker fred og sikkerhet for seg selv på sine egne betingelser, men «rådslår sammen mot [Jehova] og hans salvede», den større Josva. (Salme 2: 1, 2) Hva blir utfallet?
De benyttet seg av list
6, 7. a) Hva var gibeonittene interessert i, og hvilken strategi fulgte de? b) Hvordan avgjorde Josva saken?
6 Noen ikke-israelitter begynte nå å vise at de var interessert i å overleve, slik Rahab hadde gjort før dem. Det var innbyggerne i Gibeon, en stor by nord for Jebus, Jerusalem. De hadde hørt om Jehovas mektige gjerninger og hadde bestemt seg for å søke fred og sikkerhet på Jehovas betingelser. Men hvordan? De sendte noen menn til Israels leir ved Gilgal. Disse mennene hadde med seg tørt og smuldret nistebrød, utslitte kløvsekker og gamle vinsekker, og de gikk i lappete sko og klær. Da de kom til Josva, sa de: «Dine treller er kommet hit fra et land langt borte, fordi det går ord om [Jehova] din Gud. Vi har hørt rykte om ham.» Da Josva fikk høre dette, «sluttet [han] fred, opprettet en pakt med dem og lovte at de skulle få leve». — Josva 9: 3—15.
7 Israelittene fikk imidlertid snart vite at gibeonittene i virkeligheten «bodde like i nærheten av dem». Hvordan så nå Josva på deres list? Han holdt den pakt som tidligere var blitt inngått med dem, og lot dem «få beholde livet» og «være vedhoggere og vannbærere for hele folket». — Josva 9: 16—27; jevnfør 5. Mosebok 20: 10, 11.
8. På hvilke måter er gibeonittene et forbilde på den ’store skare’?
8 Mange av de tempeltjenerne (nethinim) som senere tjente ved Jehovas tempel, var sannsynligvis av gibeonittisk avstamning. Gibeonittene kan derfor være et passende forbilde på den ’store skare’, som nå «tjener [Gud] dag og natt i hans tempel». (Åpenbaringen 7: 9, 15) Selv om de lever i en kanaanlignende verden, er de i sitt hjerte «ikke av verden». Tidligere måtte de finne seg i å få ’smuldret brød’, den åndelige føde som er i kristenhetens kirker, og de hadde ikke noe ’vin’ som kunne gjøre dem glade. Nå som de har kommet i kontakt med Guds folk, er de blitt klar over at Jehova gjør mektige gjerninger gjennom sine vitner. De har gått den lange veien fra Satans verden for å skifte ut fillete «klær» med en ny identitet, som ydmyke tjenere for Jehova som er kledd i den nye personlighet. — Johannes 14: 6; 17: 11, 14, 16; Efeserne 4: 22—24, NW.
Støtte fra organisasjonen
9. a) Hvilken krise oppstod deretter? b) Hvordan reagerte Josva, og hvilken forsikring fikk han?
9 Da Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, fikk høre at gibeonittene hadde sluttet fred med israelittene, «ble han meget redd; for Gibeon var en stor by, som en kongeby, . . . og alle mennene der var djerve krigere [mektige, NW]». Han sluttet seg sammen med fire andre konger, og de kringsatte Gibeon. Gibeonittene bønnfalt straks Josva om hjelp: «Kom opp til oss så fort du kan! Hjelp oss og berg oss.» Josva reagerte med én gang, og Jehova gav ham denne forsikringen: «Vær ikke redd for dem! Jeg gir dem i din hånd. Ikke én av dem skal greie å stå seg mot deg.» Josva og hans djerve krigere gikk «hele natten» for å overrumple fienden. — Josva 10: 1—9.
10. a) Hva slags handlemåte som blir fulgt i dag, er en parallell til at Gibeon ble kringsatt? b) Hvilken beslutning gir vår tids gibeonitter uttrykk for?
10 I likhet med disse fem kongene er det noen regjeringsoverhoder i dag som blir sinte når de ser at så mange blant folket — til og med «mektige» mennesker — tar standpunkt for den større Josva og hans verdensomfattende, rettferdige rike. Disse herskerne mener at det bør fortsette å være grenser mellom landene, selv om nasjonene stadig strides og kjemper mot hverandre. De prøver å stanse forsyningen av åndelig føde til den fredselskende ’store skare’, å forby møter hvor de tar til seg denne «føden», og å hindre dem i å snakke med andre om åndelige ting. Men vår tids gibeonitter står lojalt på de åndelige israelitters side og sier: «La oss få gå med dere.» — Sakarja 8: 23; jevnfør Apostlenes gjerninger 4: 19, 20; 5: 29.
11. Hvordan tar Jehovas vitner seg av kriser i dag?
11 Når de som tilhører den ’store skare’, ber sin moderorganisasjon om hjelp, får de hjelp øyeblikkelig og i fullt mål. Den beredvillighet og raskhet Jehovas vitner får ting gjort med, blir også sett på mange andre områder, for eksempel når det gjelder hjelpetiltak like etter naturkatastrofer og hurtigbygging av Rikets saler og andre forsamlingslokaler hvor det blir delt ut «føde». Like før det skulle holdes et stevne på Yankee Stadium i New York i juni i år, kom det en hærskare av frivillige rengjøringsarbeidere dit ved midnattstid etter en baseballkamp, og resultatet ble at stadionet aldri har sett ryddigere og penere ut enn det gjorde de neste fire dagene. Ansvarsbevisste eldste blant Jehovas vitner handler også raskt for å ta seg av kriser som oppstår i forbindelse med forkynnelsen av det gode budskap. — Filipperne 1: 6, 7, NW.
Jehova kjemper for Israel
12. Hvilke mirakler utfører Jehova da han kjemper for Israel for å forsvare gibeonittene? (Jevnfør Habakkuk 3: 1, 2, 11, 12, NW.)
12 Men se nå hva som skjer ved Gibeon. Jehova skaper forvirring i fiendens rekker. Israel forfølger dem og lar dem lide et kraftig nederlag. Og hva er det vi ser falle ned fra himmelen? Svære hagl! Det er flere som blir drept av haglskuren enn av Israels krigere. Hør nå! Josva roper til Jehova. Og hva sier han ’mens israelittene hører på’? Dette: «Sol, stå stille i Gibeon, måne, stans i Ajjalons dal!» Enda et ærefryktinngytende mirakel! Omtrent en hel dag lyser solen opp slagmarken, helt til Gud har tatt fullstendig hevn. Vi bør ikke diskutere hvordan Jehova utførte dette miraklet, like lite som vi bør sette spørsmålstegn ved hvordan han «gjorde» (EN) to store lys, slik at lyset fra dem ble synlig på jorden den fjerde skapelsesdagen. (1. Mosebok 1: 16—19; Salme 135: 5, 6) Beretningen gir ikke rom for tvil: «Aldri, verken før eller siden, har det vært en dag som denne, da [Jehova] bønnhørte en mann slik. For [Jehova] kjempet for Israel.» — Josva 10: 10—14.
13. Hvordan oppmuntrer Josva ytterligere sine hærførere, og hva blir det endelige resultatet?
13 Opprenskningsaksjonen når sin klimaks ved at de fem kongene blir drept. Josva sier så til hærførerne sine: «Vær ikke redde, og mist ikke motet! Vær tapre og sterke! For slik vil [Jehova] gjøre med alle fiender dere kommer i strid med.» Det har allerede vist seg å være tilfellet med hensyn til sju av kongene i Kanaan, og det fortsetter å være tilfellet helt til alle de andre rikene, 24 i tallet, har falt. Først da, etter seks år med krigføring, får landet ro. — Josva 10: 16—25; 12: 7—24.
14. Hvilken holdning og tillit bør vi ha nå før Harmageddon?
14 Måtte vi som nå står overfor den endelige krig i Harmageddon, være modige og sterke, slik Josva og hans mektige menn og hele Israels leir var. Vi kan ha tillit til at akkurat som Jehova førte flere millioner israelitter uskadet inn i det lovte land, kan han utføre ytterligere ærefryktinngytende mirakler for å føre sitt fryktløse folk på flere millioner gjennom Harmageddon og inn i den nye ordning. — Åpenbaringen 7: 1—3, 9, 14; 19: 11—21; 21: 1—5.
Vår beslutning
15. Hva slags oppgaver kan de «andre sauer» regne med å få i Guds nye ordning?
15 Josva, som nærmet seg 90 år, stod nå overfor en annen stor oppgave — å dele landet mellom Israels stammer. Det betydde ikke at livet ville bli lett for israelittene. Kaleb bad om et landområde ved Hebron, hvor anakittene, som var kjemper, bodde. Han ville fortsette å stå på for å beseire de siste av Jehovas fiender. Dette er ingen indikasjon på at det kommer til å være menneskelige fiender under Kristi tusenårige styre over jorden. Men det kommer til å bli nødvendig å arbeide. Vi bør ikke regne med en lett, lat livsstil i den nye tingenes ordning. Når Herrens «andre sauer» har fått tildelt sine oppgaver på den ’nye jord’, kommer de til å ha mye å gjøre, for det kommer til å bli et kolossalt arbeid å forskjønne jorden og forvandle den til et bokstavelig paradis. — Josva 14: 6—15; Markus 10: 29, 30; Romerne 12: 11.
16. Hva er det tiltak Jehova traff i forbindelse med «tilfluktsbyene», et bilde på i dag?
16 Da Josva fordelte landet mellom stammene, skilte han ut seks av levittenes byer som «tilfluktsbyer», tre på hver side av Jordan. Det var det tiltak Jehova traff for å beskytte en som av vanvare hadde slått noen i hjel, og som rømte til en av disse byene. En slik drapsmann måtte bevise at han hadde en ren samvittighet overfor Gud, og det gjorde han ved å bli i tilfluktsbyen til øverstepresten var død. Den ’store skare’ i dag må også, på grunn av sin tidligere tilknytning til denne verden, som har pådratt seg blodskyld, gå inn for å få god samvittighet overfor Gud. De får en slik god samvittighet ved å bekjenne sine synder, angre, vende om, innvie seg til Jehova og la seg døpe i vann. De må så fortsette å vise at de har tatt et slikt standpunkt. Den ’store skare’ må bli i «byen» til Jesus dør i billedlig forstand hva hans gjerning som øversteprest angår, ved avslutningen av hans tusenårige styre. — Josva 20: 1—9; Åpenbaringen 20: 4, 5; 1. Korinter 15: 22, 25, 26.
17. Hvilket gledelig utfall ser vi fram til i dag?
17 Jehova hadde virkelig velsignet sitt folk, Israel, på en storslagen måte. Vandringen hadde vært strabasiøs og prøvelsene mange. Men til slutt hadde de kommet inn i det lovte land og slått seg ned der. Hvor takknemlige må de ikke ha vært mot Jehova! Hvis vi også er trofaste mot vår Gud, kan vi få erfare en lignende glede når vi går inn i hans nye ordning, som innbefatter den ’nye jord’. Vi kommer til å erfare det samme som de erfarte på Josvas tid: «Av alt det gode [Jehova] hadde sagt til Israels ætt, var det ingen ting som slo feil. Alt ble oppfylt.» (Josva 21: 45) Måtte du også få oppleve dette!
18. a) Hva fortalte Josva de eldste i Israel? b) Hva bør vi ønske med hensyn til Jehovas nye ordning?
18 Da Josva var 110 år gammel, kalte han til seg de eldste i Israel. Han fortalte dem om hvordan Jehova på en enestående måte hadde velsignet sitt trofaste folk fra Abrahams tid og fram til da. Jehova sa nå til dem: «Jeg gav dere et land som dere ikke hadde hatt noe strev med, byer som dere ikke hadde bygd, men som dere fikk bo i, vintrær og oliventrær som dere ikke hadde plantet, men fikk nyte frukten av.» Siden Jehova hadde gitt israelittene så mye, var det naturlig at de ville ’frykte ham og tjene ham helhjertet og trofast’ for alltid. Og når vi ser fram mot Jehovas herlige, nye ordning på jorden, er det naturlig at hver enkelt av oss også har et ønske om å gjøre dette. — Josva 24: 13, 14.
19. a) Hvilket valg stilte Josva folket overfor, og hvordan svarte de? b) Hvem bør vi ønske å være lik? c) Hvilket valg bør vi treffe, og hva bør vi være fast bestemt på?
19 Josva sa så til folket: «Hvis dere ikke synes om å tjene Jehova, så velg selv i dag hvem dere vil tjene . . . JEG OG MITT HUS, VI VIL TJENE JEHOVA.» (Josva 24: 15, NW) Kan vi si det samme, både vi selv, de troende i vår familie, våre menigheter og Guds verdensomfattende «familie»? Ja visst! (Efeserne 2: 19) Folket på Josvas tid svarte: «[Jehova] vår Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde.» (Josva 24: 24) Men senere sluttet de dessverre å gjøre det. Vi ønsker ikke å være lik dem som sluttet å tjene Jehova. Vi ønsker å være lik Josva og hans familie, lik Kaleb, gibeonittene og Rahab. Ja, «VI VIL TJENE JEHOVA». Måtte vi modig gjøre dette med full tillit til at ingenting «skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre». — Romerne 8: 39.
Hva lærer vi av Josvas bok når det gjelder —
◻ hvilket gagn vi har av gjentatte formaninger?
◻ å hjelpe vår tids gibeonitter?
◻ hvordan Jehova kommer til å kjempe i Harmageddon?
◻ behovet for å flykte til en ’tilfluktsby’?
◻ å velge hvem vi vil tjene?