Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra Dommernes bok
HVORDAN reagerer Jehova når hans eget folk vender ham ryggen og begynner å tilbe falske guder? Hva om de gjentatte ganger faller fra og bare søker hjelp hos ham når de har det vanskelig? Sørger Jehova for en utvei for dem da også? Dommernes bok besvarer disse og andre viktige spørsmål. Denne boken ble skrevet av profeten Samuel omkring 1100 fvt., og den omspenner begivenheter som strekker seg over rundt 330 år — fra Josvas død til Israels første konge ble innsatt på tronen.
Ettersom Dommernes bok er en del av Guds dynamiske ord, eller budskap, er den av stor verdi for oss. (Hebreerne 4: 12) De spennende beretningene som er nedtegnet i den, gir oss innsikt i Guds personlighet. Det vi lærer av dem, styrker vår tro og hjelper oss til å få et fast grep om «det virkelige liv» — evig liv i Guds lovte, nye verden. (1. Timoteus 6: 12, 19; 2. Peter 3: 13) De frelsesgjerninger som Jehova utfører til gagn for sitt folk, utgjør et forhåndsglimt av den framtidige, større utfrielsen ved hans Sønn, Jesus Kristus.
HVORFOR VAR DET BEHOV FOR DOMMERE?
Etter at kongene i Kanaans land er blitt beseiret under ledelse av Josva, drar hver av de israelittiske stammene til sin arvelodd og tar landet i eie. Men de unnlater å drive ut landets innbyggere, noe som skal vise seg å bli en virkelig snare for Israel.
Generasjonen etter Josva og hans samtidige ’kjenner ikke Jehova eller den gjerning som han har gjort for Israel’. (Dommerne 2: 10) Dessuten fortsetter folket å inngå ekteskapsallianser med kanaaneerne og å tjene deres guder. Jehova lar derfor israelittene falle i hendene på deres fiender. Men når undertrykkelsen blir alvorlig, ber israelittene til den sanne Gud om hjelp. Dette religiøse, sosiale og politiske miljøet danner bakgrunnen for beretningen om en rekke dommere som Jehova oppreiser for å frelse sitt folk fra deres fiender.
Svar på bibelske spørsmål:
1: 2, 4 — Hvorfor blir Juda stamme utpekt til å innta sitt tildelte område først? Ettersom Ruben var Jakobs førstefødte, ville dette privilegiet normalt ha blitt gitt til Rubens stamme. Men i sin profeti på dødsleiet forutsa Jakob at Ruben ikke skulle ha noe fortrinn, for han hadde forspilt sin førstefødselsrett. Simeon og Levi, som hadde handlet på en grusom måte, skulle bli spredt i Israel. (1. Mosebok 49: 3—5, 7) Den neste i rekken var derfor Juda, Jakobs fjerde sønn. Simeon, som drog opp sammen med Juda, fikk små landområder som lå spredt rundt omkring i hele det store området som tilhørte Juda.a — Josva 19: 9.
1: 6, 7 — Hvorfor ble beseirede kongers tommelfingrer og stortær hogd av? En som hadde mistet tommelfingrene og stortærne, var åpenbart uegnet til krigstjeneste. Hvordan skulle en soldat uten tommelfingrer kunne håndtere et sverd eller et spyd? Og en som hadde mistet stortærne, ville ikke kunne holde balansen.
Hva vi kan lære:
2: 10—12. Vi må ha et regelmessig program for studium av Bibelen, slik at vi ’ikke glemmer Jehovas gjerninger’. (Salme 103: 2) Foreldre må innprente sannheten i Guds Ord i sine barns hjerte. — 5. Mosebok 6: 6—9.
2: 14, 21, 22. Jehova tillater at hans ulydige folk blir utsatt for vonde ting i en bestemt hensikt — for å tukte dem, rense dem og motivere dem til å vende om til ham.
JEHOVA OPPREISER DOMMERE
Den spennende beretningen om dommernes bedrifter begynner med at Otniel utfrir israelittene etter at de har vært underlagt en mesopotamisk konge i åtte år. Dommeren Ehud klarer ved hjelp av sitt mot og sin taktikk å drepe Eglon, den fete moabittkongen. En annen dommer som legger stort mot for dagen, er Sjamgar, som på egen hånd dreper 600 filistere ved hjelp av en kvegdrivers piggstav. Med Jehovas hjelp og på oppfordring fra Debora, som tjener som profetinne, jager Barak og hans lett bevæpnede hær på ti tusen mann Siseras mektige hær på flukt. Jehova oppreiser Gideon og gir ham og hans 300 mann seier over midjanittene.
Gjennom Jefta utfrir Jehova israelittene av ammonittenes hånd. Tola, Ja’ir, Ibsan, Elon og Abdon er også blant de tolv menn som dømmer Israel. Dommertiden ender med Samson, som kjemper mot filisterne.
Svar på bibelske spørsmål:
4: 8 — Hvorfor insisterte Barak på at profetinnen Debora skulle bli med ham til slagmarken? Barak følte seg tydeligvis ikke kompetent til å gå mot Siseras hær alene. Det at profetinnen var med ham, ville gjøre ham og hans menn forvisset om Guds ledelse og inngi dem tillit. Det var derfor ikke et tegn på svakhet at Barak ville ha med seg Debora, men et uttrykk for sterk tro.
5: 20 — Hvordan kjempet stjernene fra himmelen til gagn for Barak? Bibelen sier ikke noe om hvorvidt dette betyr at han fikk hjelp fra engler, at det falt et regn av meteorer som Siseras vise menn tolket som et tegn, eller at Sisera satte sin lit til astrologiske forutsigelser som ikke gikk i oppfyllelse. Men Gud må utvilsomt på en eller annen måte ha grepet inn.
7: 1—3; 8: 10 — Hvorfor sa Jehova at Gideons 32 000 menn var altfor mange mot en fiendtlig styrke på 135 000? Det var fordi det var Jehova som gav Gideon og hans menn seier. Gud ønsket ikke at de skulle tro at de hadde beseiret midjanittene i egen kraft.
11: 30, 31 — Hadde Jefta et menneskeoffer i tankene da han avla sitt løfte? Det kan han ikke ha hatt, for Loven sa: «Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller sin datter gå gjennom ilden.» (5. Mosebok 18: 10) Men han må ha tenkt på et menneske og ikke på et dyr. Det er ikke sannsynlig at israelittene hadde dyr i hjemmene sine som var egnet til ofring. Og det å ofre et dyr ville ikke være noe ekstraordinært. Jefta var klar over at den som kom ut av hans hus for å møte ham, godt kunne være hans datter. Den som tok imot ham, skulle ofres «som et brennoffer» ved å bli viet til å tjene Jehova på heltid ved helligdommen.
Hva vi kan lære:
3: 10. Gode resultater i våre åndelige gjøremål avhenger ikke av menneskelig visdom, men av Jehovas ånd. — Salme 127: 1.
3: 21. Ehud brukte sverdet på en mesterlig og modig måte. Vi må bli flinke til å bruke «åndens sverd, det vil si Guds ord». Det betyr at vi modig må bruke Bibelen i tjenesten. — Efeserne 6: 17; 2. Timoteus 2: 15.
6: 11—15; 8: 1—3, 22, 23. Gideons beskjedenhet lærer oss tre viktige ting: (1) Når vi får et tjenesteprivilegium, bør vi tenke på det ansvaret det innebærer, og ikke på hvilken prestisje eller posisjon det kan medføre. (2) Når vi har å gjøre med slike som er kranglevorne, er det forstandig å legge beskjedenhet for dagen. (3) Beskjedenhet beskytter oss mot å være altfor opptatt av status eller posisjon.
6: 17—22, 36—40. Vi må også være forsiktige, slik at vi ’ikke tror enhver inspirert uttalelse’. Vi må heller ’prøve de inspirerte uttalelser for å se om de er av Gud’. (1. Johannes 4: 1) En ny kristen eldste som vil forsikre seg om at den veiledningen han har tenkt å gi, har et solid grunnlag i Guds Ord, gjør klokt i å rådføre seg med en mer erfaren eldste.
6: 25—27. Gideon gikk varsomt fram for ikke å hisse opp sine motstandere unødig. Når vi forkynner det gode budskap, må vi passe på at vi ikke støter andre unødig ved den måten vi snakker på.
7: 6. Når det gjelder vår tjeneste for Jehova, bør vi være som Gideons 300 mann — beredt og årvåkne.
9: 8—15. Hvor tåpelig ville det ikke være å opptre stolt og ha ambisjoner om å oppnå posisjon og makt!
11: 35—37. Jeftas gode eksempel bidrog utvilsomt til å hjelpe hans datter til å utvikle en sterk tro og legge for dagen en selvoppofrende ånd. Foreldre i vår tid kan være et slikt eksempel for sine barn.
11: 40. Det er oppmuntrende for en som har en villig innstilling til tjenesten for Jehova, å få ros.
13: 8. Når foreldre underviser barna sine, bør de be om Jehovas veiledning og følge den. — 2. Timoteus 3: 16.
14: 16, 17; 16: 16. Å øve press på noen ved å gråte og mase er noe som kan skade et forhold. — Ordspråkene 19: 13; 21: 19.
ANDRE LOVBRUDD I ISRAEL
Den siste delen av Dommernes bok inneholder to bemerkelsesverdige beretninger. Den første handler om en mann som heter Mika. Han setter opp en avgud i huset sitt og får en levitt til å tjene som prest for seg. Etter at danittene har ødelagt byen Lajisj, eller Lesjem, bygger de den opp igjen og kaller den Dan. De bruker avguden og presten til Mika for å etablere en annen form for tilbedelse i Dan. Lajisj blir tydeligvis inntatt før Josva dør. — Josva 19: 47.
Den andre hendelsen finner sted ikke lenge etter at Josva er død. En seksualforbrytelse som blir begått av noen menn i den benjaminittiske byen Gibea, fører til at hele Benjamins stamme praktisk talt blir utslettet — det er bare 600 menn som overlever. Men som følge av en praktisk ordning får de hustruer, og under Davids styre har tallet på dem økt. De teller da nærmere 60 000 krigere. — 1. Krønikebok 7: 6—11.
Svar på bibelske spørsmål:
17: 6; 21: 25 — Førte det at ’enhver gjorde det som var rett i hans egne øyne’, til anarki? Ikke nødvendigvis, for Jehova hadde truffet omfattende tiltak for å gi sitt folk veiledning. Han hadde gitt dem Loven og et presteskap som skulle lære dem å vandre på hans vei. Ved hjelp av Urim og Tummim kunne øverstepresten rådspørre Gud i viktige saker. (2. Mosebok 28: 30) I hver by var det dessuten eldste som kunne gi sunn veiledning. Når en israelitt benyttet seg av disse tiltakene, hadde han en sunn rettesnor for sin samvittighet. Når han på den måten gjorde «det som var rett i hans egne øyne», førte det til noe godt. Hvis en person på den annen side ignorerte Loven og traff sine egne avgjørelser angående atferd og tilbedelse, gikk det galt.
20: 17—48 — Hvorfor lot Jehova Benjamins stamme slå de andre stammene to ganger, enda det var benjaminittene som trengte å bli straffet? Jehova tillot at de trofaste stammene led store nederlag først, for å sette deres besluttsomhet når det gjaldt å utrydde det onde fra Israel, på prøve.
Hva vi kan lære:
19: 14, 15. Den manglende gjestfrihet som folket i Gibea la for dagen, vitnet om sviktende moral. De kristne blir oppfordret til å følge «gjestfrihetens vei». — Romerne 12: 13.
Utfrielsen er nær
Guds rike med Kristus Jesus som Konge kommer om kort tid til å ødelegge den onde verden og sørge for en stor utfrielse for de rettskafne og de uklanderlige. (Ordspråkene 2: 21, 22; Daniel 2: 44) ’Alle Jehovas fiender skal da gå til grunne, og de som elsker ham, vil være som solen når den går fram i sin velde.’ (Dommerne 5: 31) La oss være blant dem som elsker Jehova, og anvende det vi har lært ut fra Dommernes bok.
Den grunnleggende sannhet som går igjen i beretningene om dommerne, er denne: Lydighet mot Jehova bringer rike velsignelser; ulydighet får alvorlige følger. (5. Mosebok 11: 26—28) Hvor viktig er det ikke at vi ’av hjertet blir lydige’ mot Guds åpenbarte vilje! — Romerne 6: 17; 1. Johannes 2: 17.
[Fotnote]
a Bortsett fra de 48 byene som var spredt over hele Israel, fikk ikke levittene noen arv i det lovte land.
[Kart på side 25]
(Se den trykte publikasjonen)
«Jehova oppreiste da gang på gang dommere, og de frelste dem hver gang av plyndrernes hånd.» — Dommerne 2: 16
DOMMERE
1. Otniel
2. Ehud
3. Sjamgar
4. Barak
5. Gideon
6. Tola
7. Ja’ir
8. Jefta
9. Ibsan
10. Elon
11. Abdon
12. Samson
DAN
MANASSE
NAFTALI
ASJER
SEBULON
JISSAKAR
MANASSE
GAD
EFRAIM
DAN
BENJAMIN
RUBEN
JUDA
[Bilde på side 26]
Hva har du lært av at Barak insisterte på at Debora skulle bli med ham til slagmarken?