15, 16. (a) Hvordan virket det på Hanna at hun åpnet sitt hjerte for Jehova og tilbad ham ved tabernaklet? (b) Hvordan kan vi følge Hannas eksempel når vi kjemper med negative følelser?

¹⁵ Hva førte det til at Hanna åpnet sitt hjerte for Jehova og tilbad ham der ved hans tabernakel? Beretningen sier: «Så gikk kvinnen sin vei, og hun begynte å spise, og hennes ansikt så ikke lenger bekymret ut.» (1. Sam 1:18) Hanna følte seg lettet. Det var som om hun hadde lesset sin følelsesmessige byrde over på en som hadde mye bredere og sterkere skuldrer enn henne, nemlig hennes himmelske Far. (Les Salme 55:22.) Er noe problem for stort for ham? Nei – ikke den gangen, ikke nå og heller ikke i framtiden!

¹⁶ Når noe tynger oss, eller vi er nedfor eller motløse, gjør vi vel i å følge Hannas eksempel og snakke åpent med ham som Bibelen omtaler som den som «hører bønner». (Sal 65:2) Hvis vi gjør det i tro, kan også vi erfare at vår bedrøvelse blir erstattet med «Guds fred, som overgår all tanke». – Fil 4:6, 7.

¹⁸ Når forstod Peninna at hun ikke lenger klarte å bringe Hanna ut av likevekt? Det sier ikke beretningen noe om, men uttrykket «så ikke lenger bekymret ut» antyder at Hanna fra da av ble lettere til sinns.